De jobber i apotek og elsker jobben!

NFT ville finne ut hvilke faktorer som er viktige for at en apotekarbeidende farmasøyt skal ha det som plommen i egget. Via tillitsvalgte fikk vi kontakt med farmasøyter i apotek som kunne skrive under på at «jeg elsker jobben». Er du ansatt i apotek, les intervjuene og se om du kjenner deg igjen. Dersom artikkelen gir bilde av en hverdag fjern fra den du opplever, kan den kanskje gi ideer til hvordan forholdene ved din arbeidsplass kan forbedres og krav du kan stille overfor din arbeidsgiver.

Tekst: Ingrid Moen Rotvik

NFT stilte farmasøytene følgende spørsmål:

  • Hva er de viktigste årsakene til at du trives så godt i jobben?
  • Har du tilbud og mulighet for kurs og/eller videre- og etterutdanning på ditt arbeidssted?
  • Hva gjør du for å holde deg faglig oppdatert i henhold til kravene i helsepersonelloven?
  • Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom ledelse og øvrige ansatte på ditt apotek?
  • Er du fornøyd med arbeidstiden, og hvordan ser den ut på en typisk uke?
  • Hvilke muligheter har du for pause(r) i løpet av dagen?
  • Har du anledning til å sitte ned i løpet av dagen?
  • Er du fornøyd med lønnen?
  • Er det noe du ønsker var bedre eller annerledes ved din arbeidsplass?
  • Er det andre fagområder eller arbeidssteder innen farmasien du kunne tenke deg å jobbe?

Svarene fra de tre farmasøytene har særlig ett fellestrekk: De spurte er alle positive til de fleste aspekter ved jobben, men hver og én har samtidig ett bestemt område der de definitivt har en høne å plukke med kjedeledelsen. Det er henholdsvis bemanning, stadige krav til økt inntjening og lønn de har noe å utsette på. Denne misnøyen går likevel ikke i vesentlig grad på bekostning av den generelle trivselen. Man må kunne si at apotekene, i det minste ut ifra disse svarene, er velsignet med stor lojalitet og vilje til positiv innstilling hos sine arbeidstakere.

Mer enn resepter
Terje Nilsen er utdannet cand.pharm. og jobber ved Apotek 1 Løven i Haugesund. Han trives veldig godt med å jobbe i apotek, blant annet fordi arbeidet er variert og ingen dager er like. Det å jobbe i apotek dreier seg om langt mer enn å ekspedere resepter, understreker han.

— Det er faglig utfordrende og arbeidet kan bestå i alt fra jobb i laboratoriet til hjemmesykepleie (noe som er forholdsvis nytt her). Jeg jobber sammen med hyggelige folk og det er trivelig å gå på jobb. Jeg føler absolutt at jeg får brukt det jeg har lært gjennom fem års studier.

— Jeg var på VETT-kurs i fjor. Det kommer nok an på hva man gjør det til selv. Vi kan søke den sentrale ledelsen i Apokjeden om midler til kursdeltakelse. Vi har også kjedesamling to ganger i året. Man ønsker alltid at man kunne reise på kurs, men det begrenser seg med hensyn til tiden og det er også dyrt, meddeler cand.pharm.en. I løpet av de to årene han har vært ansatt i apotek, har han vært fornøyd med det tilbudet som finnes.

— Det hender at jeg repeterer litt farmakologi. Jeg får litt «input» fra kjeden via intranett og er en aktiv Internett-bruker. Jeg henter informasjon fra steder som RELIS, Legeforeningens tidsskrift, Helsebiblioteket og diverse nettsider - for å få med meg nye ting. Innimellom slår jeg også opp i skolebøker.

Terje er assisterende apoteker ved Apotek 1 Løven. Enten han vikarierer som sjef eller jobber som vanlig apotekansatt, så synes han det mellom sjef og øvrige ansatte går greit å diskutere så godt som alt.

Ved Haugesunds-apoteket er de for øvrig tre cand.pharm.er, og totalt fem farmasøyter.

Arbeidstiden ved Apotek 1 Løven er 9–20 på hverdager, 9–17 lørdager og 17–19 søndager. Helgene er hektiske, forteller Nilsen, ellers har han ikke noe å utsette på arbeidstiden.

I løpet av dagen har deansatte krav på 30 minutter lunsjpause. Nilsen forteller at det hender pausen må avsluttes før på grunn av ventende kunder i apoteket.

— Men det er alltid rolige øyeblikk gjennom dagen også, opplyser han.

— Man gjør jo varierte arbeidsoppgaver, både i apoteket og f.eks. i forbindelse med hjemmesykepleien, og står ikke i resepturen hele dagen.

Når arbeidsbetingelsene er så bra som de er, og lønnen i tillegg (etter Nilsens oppfatning) er god, så gjenstår det antakelig fint lite å være misfornøyd med.

— Selv om vi er fem farmasøyter, så er vi ikke fullt bemannet hele tiden - og det får man av og til føle på, særlig ved tilfeller av sykdom. Jeg kunne derfor ønsket en jevnere bemanning, men generelt går også dette greit, informerer cand.pharm.en.

Nilsen tror ikke han blir i privat apotek hele karrieren, derimot kunne sykehusapotek kanskje være aktuelt.

— Jeg kunne tenke meg en mer klinisk retning, kanskje produksjon i sykehusapotek. RELIS kunne også være interessant. Men jeg har ingen planer om dette foreløpig, forteller han.

Stadig noe nytt
Marit Lillekjendlie, reseptar ved Alliance apotek Elverum, synes hun har en faglig interessant jobb, og de fleste andre sider ved jobben er tilsynelatende upåklagelige de også.

— Det skjer stadig noe nytt på legemiddelfronten og det er alltid noe nytt man må lære seg. Den ene dagen er aldri lik den andre. Jeg synes jeg har gode kollegaer, et hyggelig og sosialt miljø, og jeg har en god kommunikasjon med leder for apoteket. I tillegg har jeg greie arbeidstider og gode arbeidsforhold.

Lillekjendlie forteller at hun legger inn ønsker for kurs og videre- og etterutdanning etter eget behov, og at arbeidsgiver forsøker å etterkomme ønskene så langt budsjettet rekker.

— Jeg synes egentlig det er nok tilbud, det er mer meg og min fritid det står på, og den har jeg ikke så mye av med to små barn, forklarer reseptaren.

Etter Lillekjendlies syn burde industrien ta mer kontakt. Hun lurer på om mye av det faglige påfyllet som kom fra den kanten, nå går til kjedekontoret.

— Det er mye informasjon her som vi kunne ha behov for i apotek. Jeg synes det er synd at vi ikke lenger er interessante, fastslår hun.

— Men skyldes ikke denne endringen nettopp det at industrien har fått påbud om ikke å drive denne typen informasjonsvirksomhet?

— Jo, delvis, men det er fortsatt muligheter for faglig oppdatering for leger i relasjon til industrien, fremholder Lillekjendlie.

VETT representerer et bra tilbud, men for farmasøyter som jobber i apotek er EVA-kursene kanskje enda mer matnyttige, mener reseptaren.

— Jeg holder meg oppdatert gjennom å følge med på nettet og bruker særlig nettsidene til Apotekforeningen, Legemiddelverket, RELIS, Legeforeningens tidsskrift og intranettet til Alliance apotek.

Kommunikasjonen ved apoteket synes Lillekjendlie fungerer bra.

— Vi har en grei tone: Arbeidet blir delegert, ideer tas imot og behandles seriøst, og vi føler vi har tillit fra lederens side. Vi har regelmessige SU-møter (samarbeidsutvalgsmøter).

Så langt det har vært mulig har apoteket forsøkt å holde medarbeidersamtaler og STP (Status- og plansamtale). Heri ligger også at de ansatte har satt seg egne mål som skal oppnås.

— Jeg kunne tenkt meg mindre lørdagsjobbing, men alt i alt synesjeg arbeidstiden er grei. Vi jobber alt fra kl. 9–15, 9–16, 10–18 og 8–13 på hverdager, og 9–15 på lørdager.

— Vi har en halv time pause hver dag, hvor vi sitter rolig og avskjermet fra myldret inne i apoteket.

Det er ikke alltid mulig å sitte ned, men vi har stoler, så det har med tiden å gjøre.

Når det gjelder spørsmålet om lønn er det viktig for Lillekjendlie å understreke at de tillitsvalgte har hennes tillit.

— Men jeg synes vi klatrer veldig sakte oppover lønnsstigen, og de tillitsvalgte må streve svært mye i forhold til uttellingen.

Generelt synes Lillekjendlie at farmasøytene fortjener mer honnør for det arbeidet de gjør.

— Jeg skulle ønske vi ikke måtte kjempe mot økonomien hele tiden. Det skulle vært flere ansatte slik at vi fikk et større spillerom og slapp å løpe til enhver tid, uttaler reseptaren. Budsjettet blir likevel bare strammere og strammere og hun mener smertegrensen nå er nådd.

— Det finnes en grense for hvor mye man kan selge til hver kunde. Vi tjener tilsynelatende aldri nok og jobben vi gjør blir aldri fullt ut verdsatt, meddeler farmasøyten. Det er et krav at man bør ha bemanning nok til å kunne yte kunden tilfredsstillende service, med god veiledning om riktig legemiddelbruk, påpeker hun.

Lillekjendlie jobber som informasjonsfarmasøyt og synes dette er med på å gjøre apotekstillingen interessant. Undervisning er en annen oppgave hun godt kunne tenke seg.

— Som «reisende informatør» kunne jeg holde kurs for omsorgsarbeidere, sykepleiere, leger og andre yrkesgrupper som kunne trenge informasjon om riktig legemiddelbruk. Det hadde vært gøy.

Gleder seg til å gå på jobb
Astrid Torp er utdannet reseptar og jobber ved Vitusapotek Selbak. Hun gleder seg hver dag til å gå på jobb.

— Vi har et veldig godt arbeidsmiljø, og det er viktig. Jeg trives godt i kontakt med kunden, særlig i direktereseptur. Vi har varierte arbeidsoppgaver, og jeg holder bl.a. på med informasjon.

Ved Vitusapotek Selbak er de fem farmasøyter. For Torp er det en vesentlig faktor for trivselen.

— Jeg hadde ikke likt å være alenefarmasøyt. Det gir trygghet å være flere, og ikke minst er det viktig å være i et faglig miljø, understreker hun.

Alle fast ansatte farmasøyter har én fridag i uken. Til vanlig er de tre farmasøyter og en apoteker på jobb. Apoteket er totalt tilknyttet 15 arbeidstakere, av disse jobber flesteparten deltid.

— Det er alltid lett å få tak i folk om noen blir syke, men sykefraværet her er nesten null, opplyser reseptaren.

Selbak er et lite sted og de ansatte kjenner mange av apotekbrukerne. «Det er en god stemning i apoteket», forteller Torp.

Akkurat nå holder farmasøytene ved Vitusapotek Selbak på å lese fysiologi. Studiet består i å lese i en studiegruppe, men det er ingen eksamen.

— Vi samles innimellom og må lese til hver gang og får oppgaver av noen som har vært oppe til eksamen i det aktuelle fysiologikurset.

Ellers synes Torp det er lite kursing for tiden, særlig i regi av kjedene. Hun var på et reuma-kurs VETT holdt i november, men den siste tiden har det vært dårlig med kurstilbud til farmasøyter sammenliknet med teknikere.

— Gjelder det spesielt for det siste året?

— Ja. Før vardet flere temadager i regi av VETT, men tilbudet går via kjedeledelsen. Utover det må vi søke spesielt. Men jeg var jo selv på et todagerskurs, så jeg skal ikke klage, lyder det solidarisk fra reseptaren.

Apoteket har også hatt et diabetesprosjekt, der 30 pasienter tok med seg blodsukkerapparatene på apoteket. Torp målte da blodsukkeret for å se om kundene kunne stole på apparatene sine. Resultatene ble fremlagt på Farmasidagene. Hun synes det er spennende å være med på forskjellige prosjekter slik som dette.

Ved siden av studiegruppene forsøker Torp å lese den informasjonen som gis fra kjedehold. I høst har hun vært på et kurs, både for leger og farmasøyter, om et epilepsilegemiddel. Generelt forsøker hun å være med på det som kommer av tilbud.

Kommunikasjonen ved apoteket fungerer veldig bra. Arbeidstiden har Torp heller ikke noe å utsette på. Apoteket har åpent til kl. 18 hver dag. Det er én langdag i uken, da begynner de arbeidet kl. 10.30 og jobber til kl. 18. Resten av uken er arbeidstiden kl. 9–16/16.30.

— Jeg er veldig glad jeg ikke jobber på et apotek som har åpent til kl. 20 på hverdager og lørdag sent eller som har søndagsåpent, fremhever reseptaren. Hun jobber bare hver tredje lørdag, og da kun til kl. 14.00.

— Vi har det bra, ingen tvil om det, bedyrer Torp med ekte entusiasme.

Obligatorisk spisepause er på 30 minutter, og er det tid blir det også en kaffekopp på ettermiddagen.

— Det er ikke lenge siden vi begynte med direktereseptur, men flere her klager over at det er for mye stående arbeid. Vi prøver derfor å bli flinkere til å sette oss ned innimellom.

Av ankepunkter er det lønnen Torp har størst innvendinger mot. «Dette har blitt virkelig dårlig», opplyser hun.

— Noen av oss har til og med hatt en negativ lønnsutvikling, og vi som har jobbet her lengst får faktisk minst. Jeg vet det har noe med lønnsglidning å gjøre, men forstår likevel ikke helt hvordan det blir slik. Min generasjon er ikke vant til å stille så store krav. Det er ikke riktig at man skal være nødt til å skifte jobb for å gå opp i lønn, poengterer Torp.

Inntekten er dermed det Torp aller helst kunne tenke seg å endre i forhold til jobben. Solidarisk legger hun til at det er viktigst å kjempe for høyere lønn med tanke på de som er i etableringsfasen. Et annet negativt aspekt hun trekker frem, er mersalg.

— Jeg er ikke prinsipielt imot mersalg, men jeg mener disse varene bør være mer relevante for apotek enn det som er tilfelle i dag. Produktene skal være relatert til sykdommene folk kommer til apoteket for. Det blir feil når det er salgsvarer som er hovedinntektsområdet, påpeker apotekfarmasøyten.

Astrid Torp har tidligere jobbet på sykehusapotek, men trives best der hun er nå.

— Det er ikke så mange alternativer for reseptarer, særlig ikke her i Fredrikstad, opplyser hun.

(Publisert i NFT nr. 1/2007 side 12–13.)