Eirik Årsand (f. 1968) er utdannet sivilingeniør i elektronikk/måleteknikk og har doktorgrad i medisinsk informatikk. Han er ­professor ved Nasjonalt senter for ­e-helseforskning og UiT – Norges arktiske ­universitet, Institutt for klinisk medisin.
 

Bakgrunn

Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) er i front på forskning innen mobile ­diabetesapplikasjoner (mDiabetes) og har utviklet selvhjelpsappen Diabetesdagboka som forskningsverktøy. Gjennom denne forskningen er funksjoner som har fungert godt på deltakere i forskningsprosjektene integrert i appen og lagt ut gratis på Google Play for Android mobiltelefoner, på App Store for iPhone og på Pebble appstore for smartklokker fra Pebble. 

Hensikt og resultater 

Appen Diabetesdagboka (se figur 1) har som mål å hjelpe folk med diabetes og liknende helseutfordringer til å mestre sykdommen sin bedre. Den skal gjøre det enklere å følge opp egne mål for et sunnere liv, registrere matinntak (karbohydrater eller kalorier), fysisk aktivitet, medisinering og blodsukkernivå. Funksjoner for registrering av vekt og personlige mål er også lagt til i appen og er nå under utprøving. NSE har gjennomført mange forskningsprosjekter for å teste ut og videreutvikle appen, og har inkludert brukerne i stor grad for å teste ut ulike funksjoner og konsepter (1–7).

Figur 1 - Hovedmenyen i Diabetesdagboka
Figur 1 - Hovedmenyen i Diabetesdagboka

Av størst generell interesse er kanskje funksjonen for å holde oversikt over fysisk aktivitet. Dette kan gjøre på fire måter: 

A)   legge inn fysisk aktivitet manuelt ­gjennom meny i appen på mobiltelefonen, 

B) koble appen Runkeeper til appen ­Diabetesdagboka slik at det man ­registrerer kommer automatisk inn i ­Diabetesdagboka, 

C)   ved å bruke appen på smartklokka ­Pebble (se bildet) og koble den sammen med appen på telefonen, kommer antall skritt automatisk inn i oversikten til appen på telefonen, og 

D)  fra smartklokka Pebble velge type fysisk aktivitet fra menyen i appen på klokka, slik at dette overføres til telefonen. 

Figur 2 - Diabetesdagboka
Figur 2. Fra appen kan man finne kalorier og karbohydrater fra Matvaretabellen.

Dernest er funksjonen for å holde ­oversikt over matinntak også av generell interesse. Her kan man registrere kalorier eller ­karbohydrater og få hjelp til dette ved den innebygde Matvaretabellen fra ­Mattilsynet ­(se figur 2). Mange som ikke har diabetes vil kanskje også kunne få hjelp av appen til å holde oversikt og motivere seg selv til for eksempel livsstilsendring eller brukes under rekonvalesens, ved å holde oversikt over for eksempel vekt, kalorier og personlige mål. 

Mer informasjon

Følg gjerne våre forskningsaktiviteter på vår Facebook-side:
www.facebook.com/diabetesdagboka 

Link til appen og mer informasjon om Diabetesdagboka finnes på:
www.diabetesdagboka.no.

Videoer på NSEs YouTube-kanal:
www.youtube.com/user/telemedisin

Referanser

1. Årsand E. Tailoring Type 2 Diabetes Self-Management. http://ehealthresearch.no/en/projects/tailoring-type-2-diabetes-self-management (søkedato: 18. august 2016).

2.    Årsand E. FullFlow – Flyt av helsedata mellom pasienter og helsevesenet. http://ehealthresearch.no/prosjekter/fullflow (søkedato: 21. august 2016).

3.    Årsand E et al. Serious gaming in ­diabetes: Combining apps and gaming principles in a ­holistic diabetes environment. Diabetes ­Technology & Therapeutics 2016; 18 (s1).

4.    Årsand E et al. Performance of the First Combined Smartwatch and Smartphone Diabetes Diary Application Study. J Diabetes Sci Technol 2015; 9: 556–63.

5.    Årsand E et al. Mobile Phone-Based Self-­Management Tools for Type 2 Diabetes: The Few Touch Application. J Diabetes Sci Technol 2010; 4: 328–36.

6.    Årsand E et al. Warning: the Do-It-Yourself (DIY) wave will drastically change diabetes care! ­International Journal of Integrated Care 2016; 16: s2.

7.    Bradway M et al. The potential use of patient-­gathered data from mHealth tools: suggestions based on an RCT-study. International Journal of Integrated Care 2016; 16: s8.

(Publisert i NFT nr. 2/2017 side 30)