Tsuyukis forskning

Tsuyukis forskning har fokusert på å anvende de nasjonale retningslinjene for ­legemiddel­behandling av ulike pasient­grupper i apotek. Slik har han vist at ­diabetikere og hypertonikere som ikke oppnår behandlingsmål gjennom vanlig behandling hos legen, oppnår dette ­gjennom farmasøytisk ­intervensjon på apoteket. Forskningen har ført til at sertifiserte farmasøyter kan ­rekvirere legemidler og laboratorie­prøver. De første studiene ble gjort uten denne ­retten, men de la grunnlaget for utviklingen.

Utvidete pasienttjenester i apotek i Canada*:

  • Nødekspedisjon
  • Fornye/forlenge gyldigheten av en resept
  • Forandre dosen/formuleringen av et legemiddel
  • Terapeutisk substitusjon 
  • Begrenset rekvisisjonsrett for utvalgte legemidler
  • Bestille og tolke kliniske laboratorietester
  • Administrere vaksiner og andre legemidler til injeksjon
  • Full rekvisisjonsrett for sertifiserte farmasøyter
  • Care plan assessment

*Varierer fra provins til provins

Care Plan Assessment:

  • CACP: Begrenset til pasienter med to eller flere kroniske sykdommer*, eller en kronisk sykdom* med en eller flere risikofaktorer.
  • SMMA: Inkluderer pasienter med en ­kronisk sykdom* i tillegg til bruk av minst fire forskjellige legemidler.

*Gjelder kun for følgende kroniske sykdommer: hypertensive tilstander, diabetes mellitus, ­kro­nisk obstruktiv lungesykdom, astma, hjertesvikt, ­iskemisk hjertesykdom og psykiske lidelser.

«Evidence is the high road to change»

Dr. Tsuyuki har i en årrekke jobbet målrettet for at ­farmasøyter skal bli anerkjent som en del av den primære helsetjenesten. Hans forskning (se faktaramme 1) har ­fokusert på å fremskaffe kunnskaps­grunnlag for at farmasøytiske ­tjenester bedrer ­folkehelsen. Da dr. Tusuyuki først kom til Alberta i 1996, mente han at ­provinsen lå 20 år bak resten av ­verden når det gjaldt ­farmasøytenes rolle i ­helsevesenet. ­Historien er en helt annen i dag. Farmasøytene i Alberta kan tilby en rekke ­utvidede tjenester (se faktaramme 2), flere enn i noen annen kanadisk provins. Dr. Tsuyukis forskning har hatt en sentral rolle i denne utviklingen, og overraskende nok har ikke intervensjonen i studiene vært annet enn å følge de kanadiske retningslinjene for behandling av de ulike sykdommene. ­Farmasøytene har altså gjort legenes jobb bedre enn legene. Dette førte til at ­myndighetene banket på døren, og lurte på om apotekene kunne bidra i en ­målrettet screening av pasienter med ­kronisk ­nyresykdom. Man ønsket å undersøke om screening og etterfølgende ­farmasøytisk intervensjon kunne redusere risiko for ­kardiovaskulære hendelser. Resultatene fra studien (1) er svært lovende, og nå sier myndighetene: «Skaff oss evidens, så får dere penger til enda en utvidet tjeneste.» 

Gratis for pasientene

Det offentlige finansierer pasienttjenestene i apotek. Comprehensive Annual Care Plan (CACP) og Standard Medication Management Assessment (SMMA) er to av disse tjenestene (se faktaramme 3). Begge inkluderer en full legemiddelgjennomgang og en oppfølgingsplan for hver pasient årlig, i tillegg til oppfølgnings­timer etter behov. For en innledende vurdering av en pasient under CAPC får apoteket ­kompensert $125, tilsvarende $75 for pasienter under SMMA. For hver oppfølgningstime får apoteket ­kompensert $25 ved begge ­ordningene. Prisene oppgitt involverer pasient­vurdering av sertifisert farmasøyt med full ­rekvisisjonsrett. Satsene er noe lavere for ikke-­sertifiserte farmasøyter.  

Stå for dine vurderinger

Veien fra bare å være «pilletellere» til å utgjøre en forskjell i helsevesenet har vært lang, men dr. Tsuyuki hadde klare formeninger om hva som måtte til:

— I tillegg til å skaffe bevis for at farmasøyter kan utgjøre en forskjell, må vi slutte å undervurdere oss selv. Vi klager ofte over at vi ikke får den respekten vi fortjener fra andre profesjoner i helsevesenet, men har vi egentlig skylden for det selv? 

Han mente at noe så enkelt som hvilke ord vi bruker kan påvirke både profesjonen og dem som møter oss, og han var sterk tilhenger av å snakke om våre pasienter i stedet for våre kunder. Dessuten burde vi ikke være så redde for å bruke ordet «diagnostisere». Han ba oss tenke følgende scenarioer:

  1. Herr Hansen, en 76 år gammel mann, skal hente en resept på furosemid 20 mg ved behov mot hjertesvikt. Han forteller at han har tatt 20 mg daglig nesten hver dag de siste ukene. Du hører at han er tungpustet, i tillegg er føttene hans er hovne.  
  2. Fru Andersen har hypertensjon og klager over svimmelhet, som ofte blir verre når hun går fra sittende til stående posisjon, som oppstod etter at valsartan-dosen hennes ble økt til 320 mg daglig. 
  3. Lisa kommer inn på apoteket med røde, hovne øyne med puss i.

— Hvis du, som farmasøyt, mistenker at Herr Hansen trenger mer furosemid, at Fru ­Andersen har ortostatisk hypotensjon som følge av doseøkningen, og at Lisa har fått en øyeinfeksjon og burde dra til legen for å få antibiotika, har du da stilt en diagnose? spør professoren.


Se video av foredraget på her.

Referanse

1. Al Hamarneh, Yazid N et al. Community ­Pharmacist Targeted Screening for Chronic Kidney Disease. Can Pharm J 2016; 149: 13–17. PMC. Web. 19 Feb. 2016.

(Publisert i NFT nr 4/2016 side 27)