Godt sosialt miljø, men faglig oppdatering for dårlig

Kristian Aa. Kjøllesdal
Comte Analysebyrå
E-post: kristian.kjollesdal@comte.no

Arbeidsmiljøet i apotek påvirkes av en rekke faktorer. I undersøkelsen ble fem hovedtemaer vektlagt som særlig viktige: arbeidsbelastning, faglige fordypningsmuligheter, organisatoriske forhold, psykososialt arbeidsmiljø og fysisk arbeidsmiljø.

Vi begynner gjennomgangen av resultatene fra undersøkelsen ved å se på hvordan medlemmene vurderte arbeidsbelastningen ved sine arbeidsplasser.

Hver femte syk grunnet for høy arbeidsbelastning
Høy arbeidsbelastning er ikke nødvendigvis synonymt med et dårlig arbeidsmiljø. For høy arbeidsbelastning kan imidlertid lede til både fysiske og psykiske plager, og i mange sammenhenger til langvarig sykefravær. I undersøkelsen ble det gjort en grundig kartlegging av flere sider ved farmasøytenes arbeidsbelastning i apotek.

Resultatene tyder på at farmasøyter i stor grad opplever fysiske og psykiske symptomer på for høy arbeidsbelastning. Bortimot halvparten av farmasøytene har i løpet av det siste året opplevd fysiske eller psykiske plager som de relaterer til arbeidssituasjonen. Disse tallene er høye sammenliknet med den øvrige yrkesaktive befolkningen i Norge, hvor tilsvarende andel ligger på rundt 10 prosent (1). Tretthet, nakkesmerter og hodepine er, som illustrert i figur 2, de vanligste plagene.

Et av de vanligste målene på høy arbeidsbelastning er arbeidstakeres stressnivå. I undersøkelsen ble stress definert som «en situasjon der en person føler seg anspent, urolig, nervøs, eller engstelig, eller ikke er i stand til å sove om natten, fordi hans eller hennes tanker er opprørt hele tiden». Samtidig skulle denne tilstanden være relatert til jobbsituasjonen. Vi benyttet altså en ganske streng definisjon av stress. Det er ikke så mange som oppgir å være svært stresset (5 prosent), men 45 prosent opplever å være moderat stresset («nokså mye» og «til en viss grad»). I underkant av 20 prosent oppgir på den annen side at de ikke føler jobbrelatert stress.

Undersøkelsen viser at 20 prosent i løpet av de to siste årene har hatt sykefravær som de knytter til for høy arbeidsbelastning. Sagt på en annen måte blir hver femte farmasøyt syk grunnet for høy arbeidsbelastning på jobben. I forhold til den øvrige yrkesaktive befolkningen er dette et høyt tall; i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse oppgir 7 prosent av de sysselsatte at de i løpet av siste år har hatt sykefravær som skyldes jobbrelaterte helseplager (2).

Sykefraværet avhenger i liten grad av faktorer som stillingstype, hvor mange farmasøyter det er per apotektekniker, hvor ofte man er eneste farmasøyt på jobb, eller alder. Når det gjelder apotekkjedene har 10 prosent av de som arbeider ved Ditt Apotek/Andre hatt jobbrelatert sykefravær, mens andelen i de tre andre kjedene er rundt 20 prosent.

Arbeidsbelastning vil for mange være relatert til bemanningssituasjonen på jobb. Dersom det er for lite folk på jobb – eller for få med autorisasjon som farmasøyt – kan det ganske enkelt bli for mye arbeid for den enkelte.

Mulighetene for å ta ut ferie er en rimelig indikator på bemanningssituasjonen i apotekene. Resultatene viser at det er relativt vanlig med problemer knyttet til ferieavvikling. 30 prosent mener bemanningssituasjonen har gjort det vanskelig å ta ut ferien de hadde rett på de to siste årene. Apotekere og bestyrere opplever i større grad enn andrefarmasøyter problemer med avvikling av ferien. Over halvparten av disse har problemer med å ta ut ferie. Denne trenden gjør seg gjeldende i samtlige av apotekkjedene.

Dette finner vi også når det kommer til overtidsarbeid. For 30 prosent av farmasøytene fører bemanningssituasjonen til at de ofte eller alltid må jobbe overtid/merarbeid. Samtidig mener 15 prosent at arbeidsdagen ofte blir uforutsigbar på grunn av forskyvninger i arbeidstiden. Også her er det apotekere og bestyrere som er overrepresentert. Analysene viser at apotekere og bestyrere arbeider tre ganger så ofte overtid som de andre farmasøytene. Apotekere og bestyrere i Apotek 1 og Alliance/Boots apotek arbeider oftere overtid enn de som arbeider i Vitusapotek og Ditt Apotek/Andre.

Hver tredje farmasøyt er enig i at for få ansatte gir en for høy arbeidsbelastning, mens nesten 45 prosent sier seg uenig. Denne fordelingen varierer i liten grad med bakgrunnsinformasjonen i undersøkelsen; det er for eksempel kun betydningsløse forskjeller mellom kjedene og de ulike stillingene. Analysene viser imidlertid at det er i apotek hvor man har en lav andel farmasøyter at arbeidsbelastningen er størst.

Faglig oppdatering på fritiden
Som helsepersonell er farmasøyter pliktige til å vedlikeholde og oppdatere sin yrkesrelaterte kunnskap. Vi undersøkte derfor hvordan apotekerne opplever egne muligheter for å holde seg faglig oppdatert.

Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at mulighetene for å holde seg faglig oppdatert kan bli bedre ved mange apotek. 60 prosent mener at det ikke legges godt nok til rette for faglig oppdatering ved apoteket deres. 70 prosent oppgir at de ikke klarer å holde seg faglig oppdatert uten å bruke fritiden til det. Analysene avdekker også at det er en klar sammenheng mellom tilretteleggingen ved apoteket og i hvor stor grad man bruker sin egen fritid til faglige oppdatering.

Et viktig aspekt ved den faglige oppdateringen er produsentuavhengig kursing. Nesten 75 prosent av farmasøytene har mulighet til å delta på slike kurs. De resterende har enten ikke anledning til å delta (10 prosent), eller vet ikke om de har denne muligheten (15 prosent).

Blant de som ikke har anledning til å delta er det små regionale forskjeller, men resultatene tyder på at farmasøyter i Telemark og Møre og Romsdal i mindre grad får denne muligheten – her svarer kun rundt halvparten ja. I de andre kretsene svarer to tredjedeler eller flere at de får denne muligheten. Kjederangert er det Vitusapotek som gir sine ansatte det beste tilbudet om å delta på produsentuavhengige kurs.

De produsentuavhengige kursene virker å være populære. Over 80 prosent av de spurte ønsker i større grad å ha muligheten til å delta. De som har vært på slike kurs i løpet av de siste tre årene (50 prosent), er nesten uten unntak godt fornøyde med kurskvaliteten.

Flertallet påvirkes av det kommersielle presset
Etter at apotekbransjen ble liberalisert har apotekene i større grad blitt kommersielle aktører. Apotekenes todelte rolle som både tilbyder av helsetjenester og butikk, vil kunne ha betydning for farmasøytene. Et viktig punkt i undersøkelsen var derfor hvordan farmasøytene opplever kombinasjonen av kommersielle og faglige hensyn.

To av tre sier seg enig i at «Kommersielle hensyn har for stor plass i farmasøytens hverdag». At under 10 prosent er uenig i denne påstanden viser at det kommersielle presset påvirker nesten alle.

I enkelte undergrupper tar kommersielle hensyn særlig stor plass. 70 prosent av både reseptar- og provisorfarmasøytene er enige. Apotekere er i mindre grad enige – like over halvparten oppgir at de er enige i påstanden.

Farmasøytene med arbeidserfaring fra apotek før den nye apotekloven trådte i kraft i 2001, mener i større grad at kommersielle hensyn har for stor plass, sammenliknet med de som ble uteksaminert senere. Der 70 prosent av de med arbeidserfaring før den nye apotekloven sier seg enig i påstanden, er andelen 55 prosent blant de «ferske».

Et annet viktig element ved det farmasøytfaglige aspektet er innvirkningen av arbeidsbelastning. Det kan tenkes at det i apotekene i noen tilfeller er så mye å gjøre at det går utover den faglige standarden og forsvarligheten.

Svarene tyder på at dette er en reell problemstilling. På spørsmål om farmasøytene har nok tid til å gjøre jobben sin på en faglig forsvarlig måte, er det, som vi ser i figur 7, spredte oppfatninger om i hvor stor grad tidspresset går utover den faglige forsvarligheten. Disse oppfatningene varierer i noen grad med apotekkjedene. 40 prosent av de som arbeider i Alliance/Boots apotek opplever at de ikke har tid til å gjøre jobben sin på en faglig forsvarlig måte. I Apotek 1 og Vitusapotek er tilsvarende andel rundt 30 prosent, mens den i Ditt Apotek/Andre er lavere enn 15 prosent.

Analysene viser også at det er flest apotekere og provisorfarmasøyter som mener at de har god nok tid til å ivareta den faglige forsvarligheten i jobben. Dette mønsteret finner vi i alle kjedene.

Økt faglig rådgivning
Om mulighetene for å gjøre jobben på en faglig forsvarlig måte begrenses, kan dette gå utover den farmasøytiske rådgivningen ved apotekene. I undersøkelsen ble derfor medlemmene bedt om å tenke på sine samlede arbeidsoppgaver, og vurdere hvordan arbeidssituasjonen gir anledning til å gi nødvendig faglig veiledning om henholdsvis reseptfrie og reseptpliktige legemidler.

Svarene tyder på at den faglige veiledningen i noen tilfeller ikke er tilstrekkelig. I underkant av en tredjedel mener at den faglige rådgivningen om reseptpliktige legemidler ikke er tilstrekkelig, mens andelen er noe lavere når det gjelder reseptfrie legemidler.

Tallene tyder allikevel her på at den fagligerådgivningen har blitt bedre i løpet av de siste fem årene. Ifølge en undersøkelse utført av Econ Analyse i 2004 mente 51 prosent av farmasøytene at rådgivningen om reseptpliktige legemidler ikke var tilstrekkelig, mot 37 prosent for reseptfrie legemidler (3). Begge disse andelene har blitt lavere, og det er en markant bedring i hvordan farmasøytene opplever rådgivningen om reseptpliktige legemidler. Likevel er det verdt å merke seg at færre enn hver fjerde farmasøyt mener at den faglige rådgivningen er «god og grundig», både når det gjelder reseptfrie og reseptpliktige legemidler.

Pålegg fra kjedene stjeler faglig fokus
Nært relatert til farmasøytenes arbeidsbelastning og muligheter for faglig fordypning ligger de organisatoriske forholdene ved apotekene. Organiseringen av apotekene vil på mange måter utgjøre en plattform for farmasøytenes arbeidsmiljø. Tillit og kommunikasjon mellom nivåene i apotekkjedene og farmasøytenes grad av medbestemmelse over egen arbeidssituasjon, er viktige byggeklosser for denne plattformen.

Tallene tyder på at apotekerne har god tillit til kjedeledelsen. Tre fjerdedeler av apotekerne svarte at de stoler på kjedeledelsens evne til å ta vare på apotekets fremtid, og 60 prosent av dem har også inntrykk av at ledelsen bryr seg om de ansattes helse og velvære. Færre enn 15 prosent svarte negativt på disse to spørsmålene.

De aller fleste farmasøytene har tillit til sin apoteker. Litt under halvparten av de spurte – i dette tilfellet de som ikke er ansatt som apoteker eller bestyrer – mener at apotekeren tar nok ansvar for den faglige kvaliteten i arbeidet. På den annen side mener én av fem at apotekeren ikke tar nok ansvar for å sørge for den faglige kvaliteten.

Et annet aspekt ved det organisatoriske arbeidsmiljøet som ble dekket i undersøkelsen var hvordan det vi kan kalle organisatorisk «trykk» fra hovedkontor og regionsjef påvirker farmasøytenes faglige utførelse av arbeidet. Nesten halvparten mener her at pålegg fra kjedehold stjeler fokus fra den faglige kvaliteten i arbeidet. Én av fem er uenige i dette.

Denne oppfatningen av pålegg ser ut til å variere lite med de forskjellige stillingene, annet enn at apotekere i større grad er uenige i at påleggene stjeler faglig fokus. Hver tredje apoteker er uenig, mens andelen er mellom 15 og 20 prosent blant de andre stillingene.

Det er imidlertid store forskjeller mellom apotekkjedene. Kun 3 prosent av de som arbeider i Ditt Apotek/Andre mener at pålegg fra ledelsen går utover det faglige fokuset. I de tre apotekkjedene varierer andelen mellom 45 og 70 prosent.

Mer enn 60 prosent svarer at de tillitsvalgte eller ansatte har innflytelse på arbeidsplanen ved apoteket. 15 prosent svarer at de ikke kan påvirke arbeidsplanen, mens nesten 25 prosent ikke vet om de har slik innflytelse.

Apotekerne, som i stor grad utarbeider arbeidsplanene, mener nesten uten unntak at de tillitsvalgte og ansatte ved apoteket har innflytelse på arbeidsplanen. Blant bestyrerne ser vi også liknende tall; omkring 70 prosent mener at de ansatte eller tillitsvalgte har innflytelse. På den annen side mener omkring hver femte reseptarfarmasøyt, provisorfarmasøyt og informasjonsfarmasøyt at de ikke har innflytelse på arbeidsplanen ved sine arbeidsplasser. Denne trenden gjør seg gjeldende i samtlige apotekkjeder.

Økt faglig fokus gir inspirasjon og motivasjon
De sosiale og psykologiske forholdene man opplever på arbeidsplassen går under betegnelsen psykososialt arbeidsmiljø. Vi fokuserte her særlig på farmasøytenes jobbmotivasjon og deres subjektive oppfatning av sosiale relasjoner ved apotekene.

Det kollegiale fellesskapet blant farmasøyter i apotek synes å være godt. Nesten 80 prosent får ofte støtte og hjelp i arbeidet fra kollegaene, dersom de skulle trenge det. Sammenliknet med landsgjennomsnittet opplever farmasøytene høy grad av støtte seg imellom. Nesten to tredjedeler får ofte støtte fra sin nærmeste sjef. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet (4).

Undersøkelsen avdekker imidlertid at apotekere og bestyrere opplever mindre støtte enn de andre farmasøytene – både fra sjefer og kollegaer. Videre viser det seg at 40 prosent av de som sjelden får støtte fra kollegaene heller ikke får støtte fra sin sjef. Altså er det noen som faller helt utenom den kollegiale støtten.

Farmasøytenes arbeidsmotivasjon er jevnt over høy. På spørsmål om hvorvidt arbeidsplassen inspirerer dem til å gjøre sitt beste er over halvparten enig. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet (4). Ditt Apotek/Andre kommer best ut. Her svarer 67 prosent av de ansatte at de er inspirert til å gjøre sitt beste.

Videre gleder mer enn halvparten av farmasøytene seg ofte til å gå på jobb, mens kun 3 prosent mener arbeidsmiljøet er så dårlig at de gruer seg til å gå på jobb.

Analysene viser videre en klar sammenheng mellom motivasjon og fokus på det farmasøytfaglige i arbeidet. De som har mulighet til å delta på produsentuavhengige kurs er betraktelig mer inspirerte, og gleder seg mer til å gå på arbeid. Et godt tilbud om farmasøytfaglig oppdatering, en faglig stimulerende arbeidsplass og gjennomført kompetansekartlegging har også en positiv virkning på jobbmotivasjon. Det ser med andre ord ut som at økt faglig fokus på arbeidsplassen gjør de ansatte mer inspirerte og motiverte.

Hvordan konflikter blir håndtert på arbeidsplassen er avgjørende for arbeidsmiljøet. For å få et mål på dette spurte vi farmasøytene om de syntes konflikter blir håndterte på en god måte ved deres arbeidsplass. Halvparten svarte bekreftende på dette.

Analysene avdekket ingen forskjeller mellom apotekkjedene når det kommer til konflikthåndtering. Det fremkom derimot at de farmasøytene som sjelden har tid til å gjøre jobben sin på en faglig forsvarlig måte også synes at konflikthåndteringen ikke er god nok. Det synes derfor at det er en sammenheng mellom arbeidsbelastning og konflikthåndtering ved apoteket.

Videre viser undersøkelsen at apotekere og bestyrere er betraktelig mer fornøyde med konflikthåndteringen, sammenliknet med reseptar-, provisor- og informasjonsfarmasøyter.

Mobbing eller trakassering er en annen viktig faktor for å forstå det psykososiale arbeidsmiljøet. Resultatene viser at nesten hver sjette farmasøytoppgir å ha sett mobbing eller trakassering på arbeidsplassen i løpet av de siste seks månedene.

Det er ikke forskjeller etter apotekkjeder når det gjelder forekomsten av mobbing. Derimot er apotekere og bestyrere underrepresentert; kun 7 prosent har sett mobbing eller trakassering. Tilsvarende er andelen for provisor-, reseptar- og informasjonsfarmasøyter mellom 17 og 20 prosent. Dette kan indikere at apotekere og bestyrere ikke alltid får med seg alt som foregår «på gulvet» i apotekene.

Det fysiske arbeidsmiljøet stort sett tilfredsstillende
Etter arbeidsmiljøloven skal arbeidsplassens fysiske utforming være slik at man blant annet unngår uheldige fysiske belastninger for de ansatte, har tilfredsstillende lysforhold og et godt inneklima (5). I undersøkelsen ble det fysiske aspektet ved arbeidsmiljøet kartlagt ved hjelp av åtte indikatorer, som vist i figur 11.

Generelt tyder tallene på at det fysiske arbeidsmiljøet er tifredsstillende. Noen siste forhold kan likevel bemerkes. Personer som er misfornøyde med arbeidslokalene har betydelig større sannsynlighet for å ha opplevd ryggplager enn de øvrige. Det er også en klar sammenheng mellom hvem som har vært plaget med hodepine og hvem som mener temperaturen er svært eller nokså dårlig.

Et godt arbeidsmiljø med noen utfordringer
Sett under ett tegner undersøkelsen et sammensatt bilde av farmasøytenes arbeidsmiljø. Farmasøytene opplever i stor grad at de sosiale forholdene på arbeidsplassen er gode, og de kan få hjelp og støtte fra hverandre dersom de trenger det. Jevnt over har farmasøytene også god arbeidsmotivasjon. Undersøkelsen avdekket også en positiv sammenheng mellom farmasøytfaglig fokus og motivasjon og inspirasjon.

På den annen side opplever nesten halvparten at arbeidssituasjonen gir utslag i fysiske eller psykiske plager, og hver femte har arbeidsrelatert sykefravær.

En betydelig andel farmasøyter opplever også at det faglige ikke blir prioritert høyt nok i arbeidshverdagen, verken når det gjelder faglig oppdatering eller tid nok til å veilede kundene. Dette gir seg også utslag i at nesten én av tre mener at rådgivningen om legemidler ikke er tilstrekkelig.

Kilder

1. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA). Psykososialt arbeidsmiljø. 2008.
2. Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen 2006: Arbeidsmiljø. www.ssb.no/arbmiljo/tab-2007-09-20-05.html (Publisert 20.09.2007).
3. Econ Analyse. Evaluering av apotekloven og prisindekssystemet. Rapport 2004-10. Oslo, 2004.
4. Statens arbeidsmiljøinstitutt. QPSNordic Brukerveiledning. Generelt spørreskjema for psykologiske og sosiale faktorer i arbeid. STAMI-rapport årgang 1, nr. 2. Oslo, 2001.
5. Arbeidsmiljøloven. www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html (Sist oppdatert 06.12.2009).

(Publisert i NFT nr. 1/2010 side 8–13.)