Tanker om tålmodighet

Brein-Karlsen var klar på at det var ­tanker man har gjort seg om legemiddelmeldingen som ble presentert.

— Her må jeg mane til tålmodighet, ­meldingen kommer jo først til våren, sa hun.

Definisjon av helse

Fra regjeringshold har man ønsket å snu om på begrepsbruken, og dermed komme frem til et nytt tankesett om begrepet helse.

— Man ønsker seg bort fra at helse ­defineres som fravær av sykdom, og over til en tankegang som dreier seg om mestring av livet, forklarte statssekretæren.

Med pasienten i sentrum for den ­kommende meldingen ser man for seg bruk av bedre og mer treffsikre legemidler.

— Det vil være bra for både å ­helbrede og å kunne leve med sykdom, understreket Brein-Karlsen.

God behandling, riktig legemiddelbruk og stimulering av innovasjon og forskning er sentrale, og ikke ukjente, begreper i arbeidet som nå ­gjøres. Statssekretæren tok videre tak i riktig legemiddelbruk og arbeidet som gjøres i Pasientsikkerhetsprogrammet.

— Feilbruk av legemidler kan få ­alvorlige konsekvenser. Det anslås at tusen ­men­nesker dør i Norge som følge av ­bivirkninger og feil bruk av ­legemidler årlig. Dette fører også til ­betydelige ­ekstra­kostnader for samfunnet, slo ­statssekretæren fast. 

Pasientsikkerhetsprogrammet skal nå bygge strukturer som ivaretar ­riktig ­legemiddelbruk i både spesialist- og ­kommunehelsetjenesten. Legemiddel­gjen­nomganger, og at fastlegene nå har fått takst for å gjennomføre dette, ble trukket frem i forbindelse med at skadetallene går ned.

— Implementering tar tid, det må vi ta inn over oss, understreket Brein-Karlsen, så igjen er tålmodighet en dyd.

Endret pasientrolle

Statssekretæren uttrykte også bekymring for tallene som er presentert når det gjelder etterlevelse av legemiddelbehandling.

— Tallene er lavere enn forventet, dette må tas tak i, sa hun.

Brein-Karlsen påpekte videre at ­pasient­rollen har endret seg.

— Man vil nå være mer deltakende som pasient. Det er derfor avgjørende å finne verktøy som gjør pasienten i stand til å mestre egen legemiddelbruk, og man ser i den forbindelse på farmasøyttjenester som et virkemiddel.

Apotekforeningens prosjekt Medisin­start ble trukket frem som spennende. Andre interessante mulige satsings­områder Brein-Karlsen viste til var utvidet veiledningstjeneste fra farmasøyter i apotek, kommunefarmasøyter og bruk av kliniske farmasøyter i sykehus. Hun tok videre opp legemiddelindustriens adgang til å informere om egne produkter.

— Dette er strengt regulert i EØS, men regelverket tolkes ulikt. Studier viser at ­informasjonen ofte ikke er ­tilstrekkelig balansert, sa Brein-Karlsen.

Samtidig presiserte hun at ­inform­a­­­sjonen fra industrien kan ­utnyt­tes bedre, og viste til at Lege-middel­verket har endret praksis vedrørende instruksjons­videoer og at man ser på reglene for ­­­legemiddelinformasjon overfor ­allmenn­heten.

Tilgang til nye legemidler ble ­dessuten tatt opp i statssekretærens innlegg.

— Det er en rivende utvikling i utvikling av nye legemidler, særlig på kreftområdet. Rask og sikker tilgang for pasientene er avgjørende, og her ses det på nye ­løsninger, avslørte Brein-Karlsen.

Hun kunne videre fortelle at man ­vurderer virkemidler for å bedre ­kvaliteten på kliniske studier og for å gi ­pasienter bedre tilgang til slike studier. Her er også infrastruktur avgjørende for å ­stimulere til at flere kliniske studier ­legges til Norge.

— Vi ønsker å lene oss fremover og se på muligheter, og å gjøre det som er ­nødvendig for å få til gode ­helsetjenester, forsikret statssekretæren.

Utfordret av Apotekforeningen

Ordstyrer, og fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg utfordret Brein-Karlsen i forbindelse med medisinstartprosjektet.

— Er det noen grunn til ikke å imple­mentere medisinstart om det viser seg å virke?

— Apotekforeningen skal ha honnør for at man kommer med dette prosjektet. Det er viktig å se dette over lengre tid. Initiativet er positivt, og viser dette seg å fungere tror jeg det er grunn til å videreføre – da må man se på finansieringen, avsluttet Brein-Karlsen.

De fremmøtte hadde neppe ­forventet inngående avsløringer om den ­kommende legemiddelmeldingen, og Cecilie ­Brein-­
Karlsens innlegg oppsummeres kanskje best med Åse Kleveland – intet nytt under solen.

(Publisert i NFT nr. 12/2014 side 18.)