Førsteklasses farmasiforskning

Det er ingen seierspall, ei heller noen laurbærbekranset utgave av Nordeng vi treffer i Farmasøytisk institutts lokaler i Gydas vei. Men, vi treffer en professor og forsker som til de grader brenner for sitt felt, og som nå altså har fått mulighet til å hevde seg i forskningens eliteklasse.
Og, før vi går nærmere inn på selve ­stipendet, og selvsagt forskningen som ligger bak ­søknaden, koster vi på oss et vitenskapelig Kollen-brøl:
«To gull i VM på ski – to gull i «VM i forskning», på samme dag», skriver ­Morten Dæhlen, dekan ved det matematisk-­naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Statsminister Erna Solberg følger opp med en retweet.

Nåløye

Fra premieutdeling til forskning. Vi ber Nordeng fortelle mer om stipendet.
— Dette er et EU-stipend som deles ut av unionens forskningsråd. Her ligger det ingen føringer på tematikk, kun på kvalitet. I ­kategorien Starting grants, hvor jeg nådde opp, vurderes prosjekter som kan hjelpe unge forskere å bygge opp nye forskningsgrupper. Forskerens meritter og resultater vurderes i prosessen, forteller hun.
Det vurderende panelet består av aktive ­forskere, så her finnes det ingen snarveier.
— Det er ikke tilstrekkelig å kunne EU-­språket for å nå frem i disse panelene, det er det vanskeligste nåløyet å forsere innen forskning i Europa, sier Nordeng.
Vel, nåløyet kan hun nå se tilbake på, og resultatet er den første tildeling til et prosjekt innen livsvitenskap på fakultetet, altså det matematisk-naturvitenskapelige. Den andre gull­medaljen fra «VM i forskning» gikk til en biolog.
— Jeg var på vinterferie da resultatene ble klare, og det var litt av en opplevelse å logge seg inn og se at mitt forskningsprosjekt er ­tildelt 1,5 millioner euro, medgir Nordeng.
Også universitetets rektor, Ole Petter ­Ottersen, har uttrykt sin begeistring.
— På sin blogg skrev han at MatNat har knekt koden for å nå disse stipendene, forteller professoren.

Lang prosess

Årets tildeling av ERC-stipender er også andre runde hvor Nordeng er en av finalistene. Slikt lærer man selvsagt av, noe vi kommer tilbake til, men det har altså vært en tidkrevende prosess.
— Det har vært avgjørende å definere hva som er «high risk / high gain» innen mitt felt. Altså, hva er det mest unike jeg kan ­forestille meg å gjøre som samtidig er gjennom­førbart. Man må også ha en målsetting om hvor man skal være på internasjonalt nivå etter ­femårsperioden stipendet gjelder for. Da skal man være klar for å ta på seg enda større ­oppgaver, forklarer Nordeng.
På svært moderne norsk dreier det seg altså om cutting edge-forskning, og i ­professor Nordengs verden betyr det sikker bruk av ­legemidler under svangerskap.

Langsiktighet

— De fleste studier på dette området ser på umiddelbare svangerskapsutfall som følge av legemiddelbruk. Hva med de langsiktige ­konsekvensene? De er like viktige for dem det gjelder, krever lengre oppfølgingstid av studiedeltakerne og både krever og ­genererer større mengde data. Her har vi Den norske mor og barn-undersøkelsen som et svært ­verdifullt verktøy. I undersøkelsen svarer man på spørreskjemaer ved flere anledninger under og etter svangerskapet, og man har i tillegg blodprøver fra både mor, far og barn.
Hun forteller at det norske systemet med et personnummer som følger oss i så å si alle sammenhenger og anledninger, er nøkkelen til suksess.
— Dette gir oss mulighet til å koble store ­helseregistre, som igjen gir oss ­antallet ­kvinner og mengden opplysninger om dem som skal til når vi skal se nærmere på ­årsaks­sammenhenger, utdyper forskeren.
Avanserte statistiske metoder tas i bruk, og det er også knyttet biostatistikere og ­bioinformatikere til prosjektet. Men, for Nordeng dreier det seg om mer enn størrelsen på datagrunnlaget.
— Det handler også om den enkelte kvinne. Forskningen skal ha praktisk nytte for de som er der ute. Vi ønsker å fremskaffe ­vitenskapelig dokumentasjon som gjør det mulig for ­helsepersonell å utføre nytte/­risiko-­vurderinger i klinisk praksis.
— Legemidler forskrives daglig til gravide på norske legekontor, og det er mye usikkerhet der ute, slår Nordeng fast.
For henne er det viktig å formidle ­kunnskapen ut til dem som står i førstelinjen, altså landets apotekfarmasøyter.
— I den forbindelse er Apokus’ kursstafett et godt eksempel. Her tar farmasøyter fire kurs innen temaet, og vi ser at de er ­interesserte i å bli bedre på dette området. Man må huske at apotek ofte er gravides første møte med autorisert helsepersonell, påpeker Nordeng.

Søskenstudier

— Det er veldig spennende å se om ­medikamenter i mors liv endrer ­hvordan gener uttrykkes. Se for eksempel på ­eneggede ­tvillinger, de er ikke helt like til tross for helt likt DNA. Vi ønsker også å ­studere ­«farmakoepigenetikk», altså hvordan gener skrus av og på på grunn av ­eksponering for ­legemidler på fosterstadiet. Dette kan selvsagt også påvirkes av ytre ­faktorer. Via ­søsken­studier forsøker vi å se på hva som ­skyldes arv og hva som må ­tilskrives ­miljøfaktorer, og hva som skyldes mors ­legemiddelbruk da hun var ­gravid. I slike ­studier ­sammenlikner vi ­søsken hvor ett ­søsken er eksponert for ­legemidler i mors liv mens det andre ikke er det. Dette er det ­nærmeste vi kommer et ­naturlig ­eksperiment som er etisk ­gjennomførbart hos gravide ­kvinner, sier Nordeng.
Og, totalen har altså gitt professoren en plass blant de ypperste av unge forskere. Selv er hun mest opptatt av å forklare mer om fremgangsmåten.
— Se på sommerfugler. De har samme gener gjennom hele livsløpet, men skrur på ­forskjellige avhengig av hvilket ­stadium av utvikling de er i. Dette fører oss til ­farmakoepigenetikk, som er skrittet over i et spennende nytt fagområde – faktisk så nytt at man kan komme til å måtte skrive om de tradisjonelle farmakologi-lære­bøkene, ­understreker hun.
Ifølge professoren finnes det allerede ­legemidler på markedet som benytter denne evnen til å skru gener av og på.
— Det er ofte i skjæringspunktene mellom forskningsdisipliner at nyvinninger i ­forskningen oppstår, og vi har følgelig måttet bruke mye tid på å sette oss inn i hverandres fagfelt og se på hvordan man kan stake ut kursen videre.

Mer midler

Allerede før det ble klart at Nordeng klatret til topps på EUs stipendpall, hadde forskeren og hennes samarbeidspartnere fått tilsagn om midler fra egen husvert – altså MatNat.
— Dette var for å etablere et såkalt ­Endringsmiljø hvor man skal forme ­fremtidens MatNat. Vi i «PharmaTox»-endringsmiljøet skal jobbe på tvers av institutter ved MatNat for ­å ­studere human neurotoksisitet av ­legemidler. Støtten vi har fått fra fakultetet er helt ­avgjørende for at vi skal lykkes, vedgår Nordeng.
Hun er rask til å poengtere at dette også skal sette avtrykk i undervisningen som gis ved universitetet.
— Dette innvirker også på forelesninger og på hvordan vi utdanner nye forskere, det vil si i et tverrfaglig miljø. Vi skal satse på unge forskningstalenter og utvikling av generiske ferdigheter som formidling og tverrfaglig samarbeid.
Det har altså vært mange gode nyheter for Nordeng i år.
— Ja, jeg har fått mye, men det ligger også fryktelig mye jobb bak. Dette er jo det ­morsomste jeg vet, og noe jeg bærer med meg hele tiden – enten jeg er på jobb eller ikke. Det er et privilegium å få jobbe med noe som er så meningsfylt, og jeg er mye ute og ­foreleser for helsepersonell. Sitter vi bare her på ­universitetet og jobber, kommer ikke forskningen samfunnet til gode, slår hun fast.
Et virkemiddel for å spre det glade ­budskap er å filme små snutter når nye artikler publiseres.
— Her gir vi en kort redegjørelse for hva studien viser. Det tar selvsagt tid, men bidrar til synlighet, mener Nordeng, som er bevisst på at universitetet også har formidling som et viktig ledd i sitt tredelte samfunnsoppdrag. De andre er forskning og undervisning, noe vi ­regner med at leserne er kjent med.

Livets viktigste ti minutter

Ok. Vi spoler tilbake til vinterferien hvor Nordeng logger seg inn og får eurotegn i øynene. Ettersom det har vært snakket om VM i forskning, holder vi oss i sportssjargongen og spør – hva følte du da?
— Yes! I nailed it! Den følelsen hadde jeg også da jeg kom ut fra intervjuet. Man får ti minutter på å presentere seg, og jeg tenkte «nå gjelder det». Det var nok de viktigste ti minuttene i livet mitt, og jeg hadde en skikkelig god magefølelse da jeg var ferdig.
Som nevnt var Nordeng også i finaleheatet i fjor.
— Men, da hadde jeg på ingen måte den samme gode følelsen, medgir hun.
— Det gjelder å ha stayer-evne. Det er et stort panel av forskere man står overfor, og de kan spørre om hva som helst.
Professoren mener man har et ansvar for å skaffe til veie kunnskap når et legemiddel er kommet på markedet.
— Mange planlegger jo ikke å bli gravide, og da må man kunne gi svar til ofte svært ­bekymrede kvinner som har fortsatt å ta ­legemidlene sine før de oppdaget at de var gravide. RELIS gir årlig råd som hindrer abort av ønskede barn, noe som også har blitt ­dokumentert via doktorgradsarbeidet til Sofia Frost Widnes i 2013. Trygg Mamma­medisin (TMM) er også et viktig initiativ på dette feltet, og her er RELIS på trappene med et ­pilotprosjekt som tilbyr TMM som telefon­tjeneste til gravide fra høsten av. ­Tilsvarende tjeneste finnes allerede i mange europeiske land og Nord-Amerika, og ­erfaringen ­derfra viser at «the human touch» er en helt ­avgjørende faktor for å kommunisere risiko ved legemiddelbruk i svangerskapet på en ­balansert måte. Dette gjelder ikke bare ­kvinnehelse, men folkehelse. Vi ivaretar barna våre, altså det mest dyrebare vi har. Fosterlivet er så plastisk, og dersom vi kan gi gode råd om å bruke trygge medisiner fremfor utrygge, kan vi unngå skade, slår Hedvig Nordeng fast.

(Publisert i NFT nr. 4/2015 side 6-7.)