Tekst: Eva Borka, sykehusfarmasøyt

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift ­overrasker med en skikkelig ­spenstig helsides annonse i nr.  3/2014. Denne gangen er det ikke utflod eller rennende nese som det finnes ­botemiddel mot, men hudens aldringsprosess. 

Skjønnhetsindustrien har funnet et ­seriøst tidsskrift til sitt bruk, og tids­skriftet lar seg bruke. Ett eneste molekyl, som til og med heter The look ­ good molecule og The beauty molecule inneholder ­resveratrol og vegansk (?) ­hyaluronsyre. Det er ikke mindre enn sensasjonelt, ­kanskje en nobelpris verdig. For her har to molekyler blitt ett «beauty» ­molekyl som skal gi meg, arme tilårskomne kvinne over 50 år med noen skjemmende tegn på levd liv, et håp om ungdommelig, glødende og elastisk hud. Det eneste jeg trenger å gjøre for å dekke mitt daglige behov er å svelge 5 ml av et konsentrat som inneholder resveratrol tilsvarende innholdet i 26 000 røde druer. Litt søk på produktes nettside advarer meg dog mot å overdosere, jeg må ikke (i min iver i å bli rynkefri) ta mer enn maks 20 ml daglig. Godt jeg slipper de 26 000–100 000 ­druene daglig, tror jeg ville blitt passe eksplosiv i magen og mine ­nærmeste ville gjort seg store ­bekymringer om min mentale helse skulle jeg forsøkt et så sinnsykt ­kosthold. Det ville nærmest vært en helt ny type ­spiseforstyrrelse/selvskading. Men hva ville skje hvis man overdoserer? Siden produktet er utviklet for begge kjønn kunne det jo tenkes at den ­foryngende prosessen ville løpe helt løpsk. ­Mannfolka ville få tilbake den ungdommelige ­dunbarten, begynnende skilpaddehals ville glattet seg ut og aldringstegn som lite flatterende nese-/ørehår ville prelle av, mens kvinner? Ja, de ville ­kanskje bli appelsinhud og rynkefrie og få tenåringskvisene sine tilbake ...? 

Videre leser jeg på produktets ­nettside at dersom jeg er gravid, ammende eller bruker medisin skal jeg konsultere legen. Kjekt å skyve ansvaret over på noen. Kunne ikke prodsenten bare vært ærlig og opplyst at det ikke finnes ­interaksjonsstudier med ­legemidler og derfor er det tryggest å la være å ­kombinere? Spør legen. Jeg tenker legen eller apotekfarmasøyten blir glad for den type interessante ­interaksjonsspørsmål. Da må man jo bruke litt tid på å søke på nettet, for eksempel RELIS og der ­finner man to treff på reservatrol og 15 treff på hylauronsyre. Så var det dette med veganske hyaluronsyre. Hvor ­finner jeg faglitteratur om det? Søk på nettet forteller meg at hyaluronsyre er av ­animalsk opprinnelse.

Hemme hudens aldring – ­besnærende, en god aprilspøk kunne det vært om ikke datoen var mars-utgaven av NFT. Hva blir det neste? Reklame for slankemiddel eller elixir d'amour?

(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 44.)

 

Svar til Eva Borka:

Tekst: Hanne Nessing,
ansvarlig redaktør, Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Først av alt er Norsk Farma­ceutisk ­Tidsskrift (NFT) svært glad for å ha engasjerte lesere. Vi skulle ønske at flere gjorde som deg, nemlig å ta tastaturet fatt når man har noe på hjertet. Våre spalter er åpne for alle som vil dele sine ­synspunkter på relevante emner. I dette tilfellet gjelder det altså emnet annonser. 

NFT står fritt til å ta inn annonser av svært ulike slag. Det dreier seg ikke kun om medisiner, det kan være alt fra kontor­møbler og arbeidsklær til kondomer og kremer. NFT har ingen mulighet til å sjekke kvaliteten på produktene det annonseres for, like lite som vi kan være noen garantist for disse produktene. 

I vår moderne verden går begrepet helse og velvære hånd i hånd, noe ikke minst apotekkjedene viser gjennom sitt rikholdige utvalg av eksempelvis kosmetikk. Denne utviklingen speiles også i vårt tidsskrift.

Takk for engasjementet – fortsett med det! 

(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 44.)