Samlet forventer man en 50 prosent kostnadsøkning for legemidler i RHF-ene.
Det beskriver Helse Vest RHF i en rapport de leverte mot slutten av 2015, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Rapporten skulle beskrive ­kostnadsendringene som vil komme for ­legemidler i spesialisthelsetjenesten i 2016 og 2017.
I rapporten skriver Helse Vest på vegne av alle de regionale helseforetakene (RHF) at flere nye legemidler forventes innført i ­spesialisthelsetjenesten de neste årene, og at dette vil gi økte kostnader for helseforetakene.
«Nye og bedre legemidler vil erstatte ­eksisterende legemidler, nye legemidler vil kunne behandle sykdommer det i dag ikke tilbys behandling for og nye legemidler med mindre bivirkninger vil kunne brukes på nye pasientgrupper», står det skrevet.

Kreftlegemidler drar opp kostnadene
Kostnadsbildet er delt opp for flere forskjellige legemiddeltyper, men det gjøres ikke over­raskende fort klart at kreftlegemidler vil stå for en stor del av kostnadsøkningene i spesialisthelsetjenesten de neste årene, spesielt fordi PD-1-hemmere tas i bruk. 400 millioner ­kroner i merkostnad er allerede estimert for kun fem av kreftlegemidlene som er godkjent for innføring i 2016 av Beslutningsforum for nye metoder. Flere andre dyre legemidler er også forventet innført i løpet av de to neste årene.
Kostnadsøkningen på 12 prosent på ­legemidler i 2015 kan ikke måle seg mot ­økningen for 2016 og 2017, som er beregnet å bli opp mot 30 prosent for begge disse årene.
«Dette innebærer at kostnadene anslås å øke fra 1 300 millioner kroner i 2015 til 2 200 millioner kroner i 2017», heter det i rapporten.

Tar over finansieringsansvar
Videre blir det gjort klart at RHF-ene vil få ansvaret for finansieringen av hepatitt C-­legemidler fra og med i år. Sett i forhold til positive faktorer som kortere behandlingstid, bedre effekt og mindre bivirkninger, vil dette potensielt medføre store kostnadsøkninger de nærmeste årene. Bruken av disse legemidlene tilsvarte 550 millioner kroner i 2015, og med en konservativ bruk mener Helse Vest at ­kostnadene kan øke med 250 millioner ­kroner i år. Men kostnadsøkningen kan også bli mye høyere.
«Kostnadene kan bli 1 700 millioner kroner dersom retningslinjer anbefaler økt bruk av DAA (direktevirkende antivirale legemidler, red.anm.)», skriver Helse Vest, men understreker at prognosene er svært usikre.
RHF-ene tar i tillegg over finansieringen av legemidler til veksthormoner, blod­koagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler og anemilegemidler. Helse Vest skriver i rapporten at dette er kostbare legemidler for få brukere, men at det finnes tilsvarende legemidler, og at priskonkurranse kan benyttes.
«En overføring av finansieringsansvaret til sykehusene vil derfor gjøre det mulig å oppnå rabatter gjennom anbudsprosesser. Anslaget er i overkant av 600 millioner ­kroner i tillegg til legemidler til bruk ved hepatitt C».

Forventes kostnadsreduksjon
Det forventes ikke høye kostnadsøkninger på alle legemidler de neste årene. Biologiske legemidler mot psoriasis og inflammatorisk ledd- og tarmsykdom hadde kun 1 prosent økning fra 2014 til 2015, og den samme økningen er ventet i år. På grunn av forventningen om priser som synker enda mer enn de ­allerede har gjort, er det ­faktisk regnet med en kostnadsreduksjon på 3 ­prosent i 2017. Den årlige kostnaden lå i 2015 allikevel så høyt som 1 800 millioner kroner.
Til motsetning hadde MS-legemidler 22 ­prosent kostnadsøkning i 2015, og med tre nye legemidler allerede godkjent av Beslutningsforum for nye metoder og flere på vent, ligger det i år an til en 15 prosent kostnadsøkning, og en totalkostnad på 875 millioner kroner. 2017 vil ha lite eller ingen vekst, ifølge rapporten.
Økning i legemiddelkostnader fører også med seg andre kostnader i ­helsetjenesten. Dette går blant annet på flere besøk ved ­poliklinikker på grunn av flere nye ­legemidler som krever infusjon. Tall fra Norsk ­pasientregister (NPR) viser en tydelig økning i antall polikliniske konsultasjoner for kreft. Flere pasienter behandles enn ­tidligere, og de behandles også lenger.
En annen faktor som vil kunne gi økte ­legemiddelkostnader, er persontilpasset ­medisin (PM). Innføringen av dette beror på gjennomføring av genetiske storskalaanalyser, som vil kreve ny kompetanse og ­infrastruktur i helsetjenesten. I dag foregår finansiering av PM for det meste gjennom forsknings­prosjekter, men gjennomføringen vil innebære betydelige kostnader for RHFene i årene som kommer.
Kurt R. Brekke er økonomi­professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, og har i flere år jobbet med ­legemiddeløkonomi. Han mener det er vanskelig å si noe på estimatene knyttet til kostnadsutvikling uten å se underliggende analyser.
— Med sykehus som kjøpere av ­legemidler, så kan det tenkes at det blir bedre kostnadskontroll, men samtidig er det jo et spørsmål om det kan svekke tilgangen til legemidler, sier Brekke til NFT.
Administrerende direktør i Helse Vest ­Herlof Nilssen uttrykte i et intervju med Bergens Tidende i januar i år bekymring for de økte utgiftene rapporten viser til. Han gikk blant annet inn på at helse­foretakene kan måtte si nei til å ta i bruk enkelte nye og kostbare preparater, dersom ikke ­sykehusene gis flere midler fra regjeringen og Stortinget.
«Ja, jeg er bekymret når jeg ser hva sykehusene allerede har måtte absorbere i sine budsjetter. Siden 2010 er utgiftene til ­legemidler økt med to milliarder, noe som har gjort driften litt trangere. Samtidig har vi et ambisiøst program for å bygge nytt og ­fornye utstyr, noe som er nødvendig for å få til ­rasjonell drift i fremtiden. Vi ønsker ikke å ta ned nivået på investeringene. Fortsatt økte medisinutgifter betyr derfor et ­ytterligere press på driften», sa Nilssen til avisen.

(Publisert i NFT nr. 5/2016 side 20.)