Dette må du vite om ­helsekrav til førerkort

Bil illustrasjon

Illustrasjonsfoto: Timo Newton-Syms / Flickr (CC-license)

Er du usikker i møte med kundene som spør om de nye helsekravene til førerkort? Slik bør du forholde deg til personer som kan være rammet av det nye regelverket.

De nye helsekravene som ble innført 1. oktober i fjor tilsier at alle som søker om førerkort må fylle ut en ​egen​erklæring om helse på trafikkstasjonen. ­Dersom man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege.

Må følge nye regler

Årsaken til endringene som trådte i kraft i 2016, er ny medisinsk kunnskap om ulike tilstander og deres effekt på trafikksikkerheten. Det skal nå ha blitt enklere for både lege og førerkortsøker å se hvilke krav som gjelder. Det blir dermed mindre rom for skjønn og likere behandling av hver enkelt søker. Årlig har det kommet omtrent 18 000 dispensasjons­søknader til alle landets fylkesmenn, og når de fleste nå vil kunne få helseattest hos ­fastlegen sin, er håpet at denne søknadsbunken blir kraftig redusert. 

De nye reglene vil gjøre det enklere å få førerkort for pasienter med enkelte sykdommer, men man vil også skjerpe kravet til ­oppfølgingen av enkelte pasientgrupper:

•    For pasienter med diabetes blir regel­verket noe strengere enn tidligere. Forskning viser at diabetespasienter, og spesielt de som går på legemidler som gir lavt blodsukker, har en økt risiko for trafikkuhell. Pasienter som har hatt anfall som følge av alvorlig hypoglykemi, og der det har medført behov for bistand fra andre, skal følges opp tettere. Det skal ­settes inn tiltak som gjør at slike hendelser ikke gjentar seg. 

•    Pasienter med søvnapné eller ­narkolepsi må vurderes av en spesialist for å bestemme om de oppfyller helsekravene. Fastlegene må vurdere når henvisning til spesialist er nødvendig. Nesten hvert femte dødsfall i trafikken skyldes at sjåføren har sovnet. 

•  For pasienter med respirasjonssvikt, som for eksempel pasienter med alvorlig kols, er det nå krav om tilstrekkelig lunge­funksjon. Dette skal vurderes av fastlege eller spesialist.

•    Pasienter med nedsatte kognitive funksjoner, for eksempel pasienter med demens, skal undersøkes av lege for å få klarhet i pasient­ens evne til å tenke og reagere i trafikken. 

•    Personer med ADD eller ADHD må opplyse om dette i sin egenerklærte helseattest. ­Dersom det ikke er legemiddelbruk ­tilknyttet diagnosen, trenger ikke vedkommende legeattest. 

Egne krav til legemiddelbruk

I tillegg til krav til enkelte sykdommer og ­helsetilstander, stilles det også nye krav til ­brukere av enkelte typer medisiner. Dette ­gjelder legemidler som gjør at pasienten kan bli sløv, trøtt, svimmel, få forlenget reaksjonstid, men også legemidler som gjør at pasienten kan bli oppspilt og aggressiv i trafikken:

•    Sovemidler og angstdempende ­medisiner kan virke sløvende og søvndyssende, i ­tillegg til å forårsake økt reaksjonstid. Reglene er forskjellig for forskjellige typer av disse legemidlene: For noen stilles det krav om hvor mye som kan tas per døgn, og at pasienten ikke kan kjøre i en viss periode etter bytte av legemiddel eller økning i dose. 

•    Sterke smertestillende legemidler (opioider) kan også virke sløvende og søvn­dyssende, og kan gi forlenget reaksjonstid. Nå ­eksisterer det konkrete krav til hvor mye man kan ta av slike legemidler for å få lov til å kjøre bil, samt hvor lenge man må vente med å kjøre etter å ha byttet dose eller mengde av lege­middelet. Her skal legen gjøre vurderingen. 

•    Reglene blir innskjerpet for pasienter som går på vanedannende legemidler. Et ­eksempel er beroligende legemidler i ­gruppen benzodiazepiner i store doser elle­r som brukes fast flere ganger daglig. Pasienter som er i denne gruppen vil få to valg: Enten slutte å kjøre bil, eller gå over på andre typer legemidler som ikke er rammet av innskjerpingene i regelverket.

•     Antidepressiva, antipsykotika, enkelte antihistaminer og antiepileptika. 

Dersom personer som allerede har førerkort er usikre på om deres helsetilstand kan påvirke evnen til å kjøre bil, oppfordres de til selv å kontakte fastlegen for å forsikre seg om at de ikke rammes av de nye reglene. Det er nemlig alltid førerens ansvar å vurdere om vedkommende er i form til å sette seg bak rattet.

Dersom pasienter får beskjed om at de ikke lenger er egnet til å kjøre bil, melder legen fra til fylkesmannen om at pasienten bruker for mye eller feil type legemidler for å godkjennes til førerkort i forhold til førerkortforskriften. ­Pasientene har rett til å søke dispensasjon og redegjøre for sin situasjon med vedlagt uttalelse fra lege og legeerklæring for førerkort, men det vil bli begrenset mulighet til dette gjennom de nye reglene. 

— Begrenset rolle som rådgiver

Flere pasienter kan kvie seg for å oppsøke legen i frykt for å miste retten til førerkortet, og her kan farmasøytene bidra med informasjon. Farmasøyt og fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg, påpeker at det er viktig å være oppmerksom på at veilederen ikke omtaler farmasøyter eller apotek, men tvert imot legger alt ansvar på fører og dennes lege.

— I tillegg har de nye reglene en ­kompleksitet som favner førerens totale helse­tilstand, noe apoteket ikke har forutsetninger for å ha oversikt over. Apotekene har derfor en ­begrenset rolle som rådgiver ifølge de nye reglene. Det er likevel viktig at alle ­apotekansatte kjenner disse og vet hvordan de skal håndtere både uoppfordret og etterspurt informasjon fra pasienter, der det er legemidlenes innvirkning på kjøreferdighetene som vil være utgangspunkt for rådgivningen. Hvordan apotekbransjen skal håndtere sin rådgivningsrolle i denne sammenheng, er under arbeid og vil bli publisert på nyåret, bekrefter Faksvåg. 

(Publisert i NFT nr. 1/2017 side 6)