Viktige tiltak

  • Fastleger og legevaktsleger skal få tilbud om å delta i grupper med kollegabasert gjennomgang av egen forskrivningspraksis av antibiotika. Her skal de få bedre oversikt over hvor mye antibiotika de skriver ut og rådgivning om hvordan de kan redusere bruken. Antibiotikasenteret for primærmedisin styrkes med fire millioner kroner til denne oppgaven.
  • Fastleger, legevaktsleger og leger på sykehjem skal også få tilbud om individuelle veiledningsbesøk om riktig antibiotikabruk. De regionale legemiddelsinformasjonskontorene (RELIS) har i dag et pilotprosjekt i flere kommuner i Midt- og Nord Norge om riktig bruk av antibiotika. Foreløpige resultater av pilotprosjektet viser at et flertall av fastlegene sier at de til en viss eller i stor grad vil endre sin praksis etter veiledningsbesøkene (68 %). Dette prosjektet skal utvides fram mot 2020.
  • Fastlegenes elektroniske pasientjournal skal utformes slik at legene får hjelp til å ta riktige beslutninger om antibiotika. I løpet av 2017 skal elektronisk pasientjournal kobles mot faglige retningslinjer for antibiotikabruk.
  • Helsedirektoratet skal i løpet av året vurdere informasjonskampanjer mot befolkningen om antibiotikabruk og antibiotikaresistens.
  • Gyldighetstiden for resept for antibiotika skal reduseres. I dag er den på ett år, men mange resepter blir ikke hentet når de skal. Målet er å redusere gyldighetstiden i løpet av 2017.
  • De regionale helseforetakene vil i 2016 få i oppdrag å starte innføringen av antibiotikastyringsprogrammer i sykehus som skal redusere bruken av bredspektret antibiotika. Etablering av antibiotikastyringsprogram i enkeltsykehus i Danmark og Sverige har gitt reduksjon i bruken av noen typer bredspektrede antibiotika med 30-50 prosent i løpet av 1-2 år.
  • Tannleger står for 5,3 prosent av forskrivning av antibiotika. Forskrivningen har økt noe de siste ti årene og det skrives ut mer bredspektret antibiotika. Tannlegeforeningen vil opprette en fagkomitee som skal føre til at faglige retningslinjer for antibiotikabruk blir bedre kjent og implementert i tannhelsetjenesten.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Bent Høie presenterte torsdag 7.januar sine og departementets planer for å redusere antibiotikabruken i Norge med 30 prosent innen 2020.

­– Dagens bruk av antibiotika er ikke bærekraftig og må reduseres. Den skaper resistente bakterier som kan føre til at alvorlige sykdommer som kreft og hjertesykdom blir vanskelig å behandle, sa Høie under gårsdagens pressekonferanse.

– En nøkkelrolle

Farmaceutenes leder Tove Ytterbø har sammen med flere andre i foreningen i lengre tid engasjert seg i arbeidet med antibiotikaresistens, både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi har jobbet med dette temaet både i nasjonale arbeidsgrupper og ved å gi innspill på internasjonale dokumenter. Problematikken ble også løftet på vårt nordiske møte med våre søsterforeninger i august i fjor.

Hun mener farmasøytene vil være svært viktige for å nå målsettingen om å redusere forbruket med 30 prosent.

– Riktig bruk av antibiotika er viktig for å redusere resistensproblematikk, og her har farmasøyter en nøkkelrolle. Diagnosekoder på alle antibiotika slik at informasjonen kan tilpasses den enkelte pasient i forhold til bedre etterlevelse og riktig bruk er et viktig tiltak, sier lederen til Farmatid.no.

Ytterbø er klar på at en innskjerping er på plass, og er klar på hvilke av tiltakene Høie la frem som er spesielt viktige.

– De skisserte tiltak med opplæring av forskriver og informasjonskampanjer til publikum om riktig antibiotikabruk og hvem som skal og ikke skal ha dette er andre viktige tiltak.

Selv om legene har en sentral rolle i å redusere hvor mye antibiotika som foreskrives, er Ytterbø sikker på at farmasøytene også vil inneha en viktig rolle.

– Mange pasienter oppsøker apotek før de oppsøker legen, og farmasøyter har derfor  en viktig rolle i motivere og gi råd om symptomlindrende behandling til pasienter som ikke vil ha effekt av en antibiotikakur, forteller hun, og legger til:

– Incentiver for legemiddelindustrien til å utvikle antibiotika og spesielt til å utvikle forumuleringer til barn og dyr må til. Da slipper man å velge for eksempel bredspektrede på grunn av smaken.

Ytterbø er ikke i tvil om at satsingen vil gi mye spennende arbeid for landets farmasøyter.

– I apotek, kommune- eller spesialisthelsetjenesten vil det komme mange spennende oppgaver knyttet til de fleste av tiltakene som er skissert for å oppnå målene i denne handlingsplanen.

Internasjonalt problem

Farmaceutenes leder mener det er viktig å innse at problematikken et for stort antiobiotikabruk forårsaker, ikke er et problem vi er alene om i lille Norge.

– Antibiotikaresistens er en utfordring som ikke kjenner landegrenser. Vi må tenke globalt og handle lokalt, men det er også viktig å fortsett det gode nordiske, europeiske og globale samarbeidet som allerede foregår på myndighetsnivå, sier hun.