Farmasøytkompetanse til e-helsesatsing

Fra 1. januar i år gikk Helsedirektoratets e-helsedivisjon over til å bli et eget direktorat – Direktoratet for e-helse, som befinner seg på Skøyen i Oslo.

— Vi har holdt på i snart fire måneder. Våre to viktigste oppgaver er å sørge for nasjonal styring og koordinering av e-helsefeltet, samt å forvalte og utvikle gode ­e-helseløsninger, ­deriblant e-resept, helsenorge.no og ­kjernejournal, forteller Bodil Rabben, som er divisjonsdirektør for utvikling i det nye direktoratet.

Under åpningen i januar måtte helse- og omsorgsminister Bent Høie innrømme at det ikke lå naturlig for en Høyre-statsråd å opprette et nytt direktorat.

«Mange år før jeg ble statsråd forstod jeg at IKT har en nøkkelrolle for å skape pasientens helsetjeneste. Jeg så også at til tross for at det gjøres mange gode grep i sektoren, er det behov for en vesentlig nytenkning og­ ­sterkere nasjonal styring», sa Høie i sin tale.

Skal forenkle hverdagen

Under direktør Christine Bergland er ­direk­toratet organisert i fire divisjoner: Strategi, ­Styring og standardisering, Drift og innføring og ­Utvikling. Sistnevnte er Rabben leder for.

— Den viktigste oppgaven vår er å skape et enklere ­Helse-Norge. Og det er vi nødt til. I dag finnes det 17 000 aktører i helsesektoren som hver har sine IT-systemer, og disse systemene snakker ikke godt nok sammen. Vi har en stor oppgave foran oss, vedgår Rabben.

Hun legger vekt på at det nye direktoratet må jobbe sammen med de andre aktørene i helsesektoren for å lykkes med utviklingen av e-helse i Norge.

— Derfor er det opprettet et eget e-helsestyre, med blant annet de administrerende direktørene fra RHF-ene, KS, brukerrepresentanter og Folke­helseinstituttet. Det er en ­viktig møtearena der vi i fellesskap kan beslutte hvordan vi skal styre sektoren for å få et mer enhetlig Helse-Norge.

Flere digitale ­tjene­ster har blitt lansert for å gjøre hverdagen lettere for helse­personell og pasienter. For farma­søyter er kanskje e-resept, som har vært i drift i store deler av landet de siste årene, den mest gjeldende.

— Vi har e-resept på alle apotekene, og innen utgangen av 2016 skal vi også få på plass e-resept i helseforetakene i Helse ­Sør-Øst. Farmasøytene på sykehusapotek har brukt e-resept siden den nasjonale ­innføringen i 2013, men siden mange av sykehus­ene selv har ­skrevet ut papirresepter, har farmasøytene også ­måttet ekspedere disse. Det blir det ­mindre av etter hvert som sykehusene også går over til ­e-resept, forklarer Rabben.

Hun mener det er mange fordeler med den digitale løsningen.

— Man trenger ikke å tyde legens håndskrift lenger, noe som gir mer kvalitet og trygghet for at reseptene håndteres riktig. Det er dessuten vanskeligere å forfalske resepter. For kundene er det enklere, ved at de kan hente resepten sin der de ønsker, påpeker Rabben.

Hun legger til at apotekenes rutiner for å sende elektronisk oppgjør til Helfo har blitt betydelig enklere. 

— Tidligere var dette helt papirbasert, mens det nå er elektronisk. Sånne effekter gjør ­hverdagen til farmasøytene mye lettere.

— Vet ikke om farmasøyter får tilgang

Nye digitale løsninger fjerner altså gamle problemer, men samtidig kommer det nye utfordringer. For farmasøyter gjelder dette spesielt problemer med dobbeltforskrivninger av e-resept.

— Vi er veldig klar over det. Denne ­utfordringen har alltid vært der, men med ­elektroniske løsninger blir det mer synlig. Vi har dobbeltforskrivninger, og legene tilbakekaller ikke ­alltid de reseptene som skal tilbakekalles. Slik det er nå, har farmasøytene en større rolle i ­kvalitetssikringen. Vi jobber med tiltak som kan redusere dobbeltforskrivninger i e-resept. Blant annet har vi laget opplærings­materiell til legene for å minne om tilbakekallings­funksjonen i e-resept.

— Hvorfor kan ikke farmasøytene selv slette dobbeltforskrivninger, når det uansett er de som oftest oppdager dette?

— Om farmasøytene noen gang får lov til å gå inn og tilbakekalle e-resepter, vet vi ikke i dag. Det er en av problemstillingene vi jobber med å finne ut av.

Andre problemstillinger kan derimot løses på en lettere måte.

— Legene har ikke vært flinke nok til å føre bruksområde på reseptene, noe vi fanget opp under Farmasidagene i fjor under et foredrag. Etter det gjorde vi bruksområde obligatorisk i e-reseptspesifikasjonene, og jobber nå med systemleverandørene for å endre dette i de ulike EPJ-systemene (elektronisk pasient­journal, red.anm.).

— Ingen konkrete planer

En annen tjeneste Direktoratet for e-helse selv har dratt frem som en positiv ­utvikling er ­kjernejournal. Målet er at helse­personell skal ha enkel og sikker tilgang til ­pasient- og ­brukeropplysninger gjennom hele ­behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet ­pasienten og brukeren blir syk eller får behandling. I ­tillegg skal innbyggerne ha ­tilgang til enkle og sikre digitale tjenester. Men når skal farmasøytene få tilgang til denne tjenesten?

— Det foreligger ingen konkrete planer for det. Apotekforeningen har vært med fra ­starten av arbeidet med kjernejournal, og ­signalisert at det ville være nyttig for apotekene å ha det innsynet man har i helseforetakene. Vi er i konseptfasen for å få på plass felles ­legemiddelliste, så det må ses i sammenheng med dette arbeidet.

Divisjonsdirektøren for utvikling under­streker at farmasøytene har fått et kjempeløft med elektroniske resepter, og forstår at de ønsker tilgang til flere elektroniske verktøy og tjenester.

— Farmasøyter og annet helsepersonell blir stadig mer oppmerksomme på hvilke ­tjenester man ønsker for å gjøre arbeidshverdagen ­lettere. Vi vil lytte til disse ønskene, og gjøre prioriteringene i samarbeid med sektoren. 

Én felles helseportal

Gjennom portalen helsenorge.no skal brukerne og pasienter kunne logge inn og få tilgang til tjenester som skal hjelpe dem med å følge opp egen helse. Eksempler på dette er oversikt over egenandeler, bytte av fastlege, oversikt over resepter, kjernejournal med mer. Direktoratet melder også på siden at flere andre digitale tjenester er under utvikling. 

«Helsenorge.no nådde over en million besøk i måneden i høst, og det går over to millioner e-resepter igjennom reseptformidleren hver måned. I en befolkning på rett over fem millioner innbyggere viser dette hvilken gjennomslagskraft gode nasjonale e-helsetjenester har. De er helt essensielle for å nå regjeringens mål – pasientens helsetjeneste», sa Høie under åpningen i januar, og la til at regjeringen i løpet av året også skal legge frem en stortingsmelding om digitalisering.

I en nylig undersøkelse Apotekforeningen har gjennomført, viser tilbakemeldingene ­allikevel at farmasøytene fortsatt må bruke mye tid på å veilede pasienter om deres egen oversikt over resepter.

— Vi vurderer om vi bør gå ut med en ­bredere markedsføring av helsenorge.no. De ulike tjenestene under «Min helse» innføres geografisk, og foreløpig har ikke alle innbyggere fått tilgang til alle tjenester. Tjenesten «Mine resepter» er tilgjengelig for alle, mens andre tjenester, som for eksempel kjernejournal og innsyn i egen pasientjournal, ennå ikke er tilgjengelig overalt. Dette må gjenspeiles i markedsføringen, mener Rabben.

Legger til rette for nettapotek

Direktoratet for e-helse har også hatt en sentral rolle i reguleringen av nettapotek i Norge.

— Vi har fått i oppdrag å tilrettelegge for etablering av nettapotek. 1. januar kom en ­forskriftsendring som gjør dette mulig. Vi er i full gang med utviklingen på vår side for å sikre at etableringen skjer i tråd med lovverk, krav og føringer for håndtering av helseopplysninger, forklarer divisjonsdirektøren.

I aprilutgaven av NFT skrev tidsskriftet om Frisk Apoteks samarbeid med den utenlandske legemiddelaktøren Hexpress og Legemiddelverkets syn på om samarbeidet var lovlig eller ikke. Det nye direktoratet er blitt gjort oppmerksom på problemstillingen.

— I forrige styringsgruppemøte diskuterte vi denne problemstillingen. Det er en sak ­Apotekforeningen følger veldig tett, men vi har foreløpig ikke noe svar på hva som blir løsningen.

Trenger farmasøytisk kunnskap

For å utvikle tjenester for ulike fag­grupper innen helsesektoren, er det viktig for ­direktoratet å bruke faggruppenes kunnskap. Det ­gjelder også farmasøytene. Det nye ­direktoratet har allerede vært på banen for å sikre seg mer ­farmasøytisk kompetanse i sin utvikling. Nylig søkte de for eksempel etter en farmasøyt som skal være med på å utvikle satsingen på e-resept.

— Vi ønsker alltid å ha fagfolk med oss som kan bidra til at vi gjør en god jobb på ­behovssiden, og som har kunnskap om det vi skal utvikle videre. Derfor er vi i ferd med å ansette folk med den kunnskapen, både farmasøyter og andre. Det kan både være i arbeidet med konsept, strategi og planlegging fremover, men også i arbeidet med å teste ut løsninger. Men det er bare en liten del av det. En større del er at vi åpner opp for hvem som skal være med i styringsgruppen i større prosjekter, og går bredt ut til markedet vi skal jobbe sammen med gjennom referanse- og arbeidsgrupper. Vi er veldig klare på at vi må ha med forretningssiden og privat sektor for å kunne lage gode løsninger. Så det har vært et omfattende og tett samarbeid med aktuelle parter om både e-resept og kjernejournal, forteller Rabben.

Brukertester er også viktig for å utvikle tjenestene.

— Vi har en hel avdeling på innbyggersiden som jobber med dette, som blant annet tar for seg universell utforming og brukervennlighet. Vi inviterer til slike tester og bruker mye tid på hvordan vi skal utforme sidene våre, så de skal være lett tilgjengelige og forståelige. For dersom man skal ha én inngang til ens egen helseoversikt, så må den være brukervennlig, avslutter divisjonsdirektøren.

(Publisert i NFT nr 5/2016 side 16-17)