— Det vi nå ser, er at vi får inn ­meldinger på andre produkter enn bare apotek­produkter. Stort sett var det bare det vi fikk tidligere. Nå har vi en mer ­variert ­inn­rapportering, og det var en av de ­viktigste grunnene til at vi ville nå et ­bredere ­publikum, forteller seniorforsker ved avdeling for mat, vann og kosmetikk ved Folkehelse­instituttet (FHI), Berit Granum, til NFT.

Registeret for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter ble åpnet av FHI og Mattilsynet i 2008. Statistikken frem til 2014 viser at det kun ble mottatt 442 ­bekymringsmeldinger i denne tids­perioden, noe FHI den gangen beskrev som ­underrapportering fra både helse­personell og forbrukere. Tallene tilsvarer mellom 50 og 100 henvendelser i året. Kvinner meldte hyppigst inn om bivirkninger, og de fleste som meldte inn var i alderen 30–59 år.

Av meldingene som kom inn, ble 82 ­prosent av disse sendt inn av apotek­farmasøyter. 359 apotekfarmasøyter sendte inn bivirkningsmelding i løpet av disse årene. Til sammenlikning var det kun 30 leger som gjorde det samme, og enda færre ­helse­søstre, tannleger og sykepleiere. Dette til tross for at alle disse yrkes­gruppene har plikt til å melde inn til registeret.I ­rapporten fra 2015 skrives det at ­hovedtyngden av de ­innrapporterte produktene ble solgt fra ­apotek og at dette kan være ­årsaken til det høye antallet ­innmeldinger fra apotekfarmasøyter. 

Lagde nytt system

Et komplisert meldesystem var ifølge FHI og Mattilsynet en av årsakene til at det tidligere ikke fantes mange meldinger fra forbrukerne selv.

«Frem til nå har forbrukeren måtte ta ­kontakt med helsepersonell for å melde fra om sine bivirkninger, noe som kan ­oppleves som tungvint», sa Granum i en presse­melding på FHIs nettsider for ett år siden.

På bakgrunn av lav innrapportering, ­lanserte FHI i samarbeid med Mattilsynet den gang et nytt meldesystem som skulle gjøre det lettere for forbrukerne å gi beskjed dersom de fikk bivirkninger ved bruk av ­kosmetiske produkter. Innmeldingssystemet fungerer anonymt, og man kan melde fra om bivirkninger både for seg selv og for andre.

«Når folk selv kan melde inn bivirkningene via Altinn, håper vi på å senke terskelen for å melde ifra», sa Granum den gangen.

 — Det vi kan si nå, er at vi har fått inn flere bivirkningsmeldinger i 2015 enn i 2014, men vi har hatt en økning hvert år, og vi kan ennå ikke si om økningen har å gjøre med det nye meldesystemet. Etter at vi slapp nyheten om nytt meldesystem, gikk antallet ­meldinger opp før det flatet ut igjen. Den samme tendensen så vi da vi slapp en video om systemet på starten av året. Så vi vil kunne gi et bedre svar på effekten av nytt system etter å ha sett tallene fra 2016 også, påpeker Granum.

Flere melder inn

Hun kan dessuten melde om en økning av meldinger fra farmasøytene.

— Men vi må gå dypere inn i tallene før vi leverer vår rapport til Mattilsynet. Jeg håper vi vil ha klar rapporten før sommeren, og at det vil komme en nyhetssak fra oss på dette kort tid etter, sier hun.

Statistikken viser at økt omfang av ­meldinger er nødvendig. Så mange som én av ti skal ifølge en forbrukerundersøkelse fra 2011 ha fått uønskede bivirkninger ved bruk av kosmetikk og kroppspleie­produkter. Dette tilsvarer ifølge FHI en halv million ­bivirkninger årlig.

Av meldingene som har kommet inn til registeret, er det bivirkninger ved bruk av produkter til fuktighetspleie, solkremer og hudrens som det hyppigst meldes om. Reaksjonene er som oftest hudreaksjoner som eksem og utslett, rødhet, kløe, svie og hevelser, står det skrevet i en rapport for 2015, som også kan opplyse at det har blitt innmeldt produkter fra totalt 77 produsenter eller leverandører. 

(Publisert i NFT nr. 6/2016 side 15)