Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, er positiv til sine tidligere politiske motstanderes arbeid med legemiddelmeldingen.
— Jeg vil karakterisere den som en gjennomarbeidet melding som berører alle viktige sider ved legemiddelsektoren, sier Bekkemellem.

Etterlyser plan

Når det gjelder meldingens største positive overraskelse fra LMIs ståsted, er Bekke­mellem klinkende klar.
— Det er vaksinasjonsprogram for voksne.
— Og på den negative siden vil du trekke frem?
— At de hopper bukk over utfordringene med finansiering av legemidler i spesialisthelsemeldingen til prioriteringsmeldingen som kommer neste år. Her går utviklingen i bare en retning, og den er feil, og der må det tas grep nå.
Øverst på Bekkemellems liste over hva hun hadde ønsket Høie ville presentere i meldingen, er en plan for å få ned saksbehandlingstiden for finansiering av nye sykehuslegemidler.

Mer balansert politikk

Vi spør direktøren i hvilken grad LMI opplever å ha blitt hørt i innspillsrundene, når hun nå leser meldingen?
— Jeg opplever at vi er blitt hørt i de grunnleggende spørsmålene når det gjelder de nye legemiddelpolitiske målsettingene om rask tilgang til legemidler samt forskning og utvikling. Når disse målsettingene er likestilt med målet om lavest mulig pris, betyr det at vi i fremtiden må få en mer balansert og innovativ legemiddelpolitikk, slår Bekkemellem fast.
— Hva blir viktig for LMI å arbeide med i den videre behandlingen av meldingen?
— Å få inn føringer for utviklingen av systemet for metodevurdering i spesialisthelsetjenesten.
Vi ber Bekkemellem gis oss sin vurdering av hvordan hun tror meldingen kan spille inn på forskning, utvikling og kommersialisering.
— Det at forskning og innovasjon er ­løftet som legemiddelpolitisk målsetting er svært positivt. Det bidrar til økt fokus på dette ­viktige området. I tråd med HelseOmsorg21 har regjeringen lagt frem en rekke ­konkrete tiltak som fremmer kliniske studier, forskning og ikke minst ­kommersialisering av forskning. Det er svært gledelig, og støtter opp om LMIs syn om at helseforetakene har en aktiv rolle i å medvirke til ­innovasjon, både ved å få frem egne innovasjoner og gjennom offentlig-private partnerskap, ­påpeker Bekkemellem.
Men, direktøren mener det fortsatt er en vei å gå når det kommer til å få mer kommersialisering ut av alle de offentlige forskningsinvesteringene.
— Meldingen gir imidlertid signaler om ­riktig retning og legger frem en rekke ­positive tiltak. Et av de viktigste tiltakene på dette området er å «vurdere om ­pasienters deltakelse i kliniske studier skal bli en del av det resultatbaserte finansieringssystemet for forskning i de regionale helse­foretakene». Om dette tiltaket blir implementert, vil det føre til en økt prioritering av kliniske ­studier på sykehusene, både i forhold til ­ressurser og ikke minst til et økt fokus fra ­helse­foretakenes ledelse. Dette vil føre til at flere helsepersonell får erfaring og ­kunnskap med nye innovative legemidler og ikke minst øke muligheten for pasienter til å delta i kliniske studier, som er et sterkt ønske blant mange, sier direktøren.
— Hvilke reaksjoner har du fått fra ditt miljø så langt?
— Mange positive reaksjoner. Vi skal ha et medlemsmøte i neste uke, og regner med å få flere reaksjoner da, opplyser Karita Bekkemellem.

(Publisert i NFT nr. 6/2015 side 13.)