EBOLA

  • Forekommer som regel i Sentral- og Vest-Afrika, nær tropisk regnskog.
  • Smitte til mennesker skjer ­sannsynligvis fra infiserte ville dyr som flaggermus, gnagere og aper.
  • Smitte mellom mennesker skjer gjennom kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra syke eller døde.
  • Inkubasjonstiden er vanligvis åtte til tolv dager.
  • Smitter ikke i inkubasjonstiden.
  • Vanlige symptomer i tidlig fase er feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter.
  • Senere i sykdomsforløpet kan det oppstå organsvikt og indre og ytre blødninger.
  • Det finnes ingen spesifikk behandling utover symptomatisk behandling.
  • Dødeligheten er på mellom 40 og 90 prosent.
  • En norskledet studie viser svært lovende resultater på effekt av ­vaksine mot ebola.
  • Vaksinen som er prøvd ut, er utviklet ved det kanadiske folkehelse­instituttet og lisensiert til Merck.
  • Vaksinen vil trolig komme på ­markedet i 2016.
  • Den mest sannsynlige bruken av ­vaksinen er ring-vaksinering ved utbrudd.
     
  • Kilde: Folkehelseinstituttet

Farmasøyter og andre interesserte fant i hopetall veien til Litteraturhuset i Oslo i slutten av august, da FUG inviterte til jubileumsmarkering med ebola og vaksiner som faglig tema. Tidspunktet for jubileumsarrangementet var nesten sammenfallende med publisering av svært optimistiske resultater innen utprøving av en ny vaksine mot ebola.

40 år uten medisin eller vaksine

Ebola har nå eksistert i 40 år uten at ­medisiner eller vaksine har vært tilgjengelig. I februar 2014 brøt det så langt største utbruddet av ebola ut i Guinea, og spredte seg til nabolandene Sierra Leone og ­Liberia. 28 000 ble smittet, og det ble registrert over 11 000 dødsfall. Noen internasjonal ­mobilisering skjedde ikke før i august 2014. Da erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at den raske spredningen av ebolaviruset var en internasjonal folkehelsekrise.
— Norge samarbeider aktivt med WHO, og i oktober i fjor fikk Folkehelseinstituttet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere mulige norske bidrag til ­vaksinebasert bekjempelse av ebola, ­fortalte John-Arne Røttingen, divisjons­direktør for smittevern ved Folkehelse­­-
in­stituttet (FHI).
Han leder styringsgruppen for en studie på effekt av en ny ebolavaksine. Vaksine­studien er et samarbeid mellom helse­myndighetene i Guinea, WHO, Leger Uten Grenser og FHI. Foreløpige resultater tyder på at dette kan være den første effektive vaksinen mot ebola.

Vaksineforsøk på 4000 mennesker

En annen sentral nordmann i vaksinestudien er forsker og farmasøyt ved FHI, Gunnstein Norheim. Han er medlem i styringsgruppen for fase III-ebolavaksineforsøket i Guinea. Norheim fortalte om hvordan studien ble designet og gjennomført, og om det raske tempoet.
— Det tok bare ni måneder fra oppstart av vaksinesamarbeidet til data ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Lancet 31. juli. Frem til da hadde 4000 mennesker deltatt i studien. Det var teamarbeid, logistikk og databearbeiding på høyt plan.
Valgt design på studien er å vaksinere en «ring» av mennesker rundt en smittet ­(familie og naboer). En tilfeldig halvpart av disse ringene ble vaksinert umiddelbart, mens den andre halvparten, kontroll­gruppen, ble vaksinert etter 21 dager.

Målløse over resultatene

Ingen av dem som ble vaksinert umiddelbart ble syke fra ti dager etter vaksinen ble gitt, når den er forventet å virke. Det kan tyde på fullstendig beskyttelse mot ebola. I kontrollgruppen var det derimot 16 ebolatilfeller. Av etiske hensyn vaksineres nå alle som deltar i vaksinestudien umiddelbart.
— De gode resultatene var overraskende, og vi ble rett og slett målløse. Dette er et gjennombrudd for ebola­behandlingen, så sant vaksiner er tilgjengelige ved utbrudd. Det har vært en en unik opplevelse å få arbeide med dette, fortalte Norheim til en fascinert forsamling.

Feltarbeid og meningers mot

I tillegg til grundig oppdatering om den pågående vaksinestudien, ble også ­feltarbeid med ebolasmittede og ulike meninger om vaksiner generelt belyst under jubileumsarrangementet.
Sykepleier Gunnhildur Arnadottir fortalte om sitt feltarbeid for Leger Uten Grenser i Guinea og Sierra Leone under ebola­utbruddet. Hun gikk bak de store tallene, og fortalte om gripende enkeltskjebner.
Forfatteren av bloggen «Saksynt», Gunnar Tjomlid, drøftet i sitt innlegg ­vanlige antivaksinepåstander og myter, og belyste dem med harde, vitenskapelige fakta. ­Vaksiner er en hjertesak for Tjomlid, og hans ønske er å drive folkeopplysning. Det er bare å gå inn på bloggen og lese, lære og mene.

(Publisert i NFT nr. 10/2015 side 18–19.)