Konkret hjelp til abstract-skriving

Det var kursleder og professor ved ­Høgskolen i Oslo og Akershus, Anne Gerd Granås, og FoU-sjef ved Sykehus­apotekene HF, Liv Mathiesen, som også denne gangen samlet håpefulle ­farmasøyter med et ønske om å få publisert sine forsknings­resultater. De har tidligere holdt kurs om hva farmasøytene må gjøre for å få sine prosjekter eller masteroppgaver opp fra skrivebordsskuffen og publisert som artikler i tidsskrifter.

Granås forteller at kurset de to holdt for tre år siden ble en suksess (omtalt i NFT nr. 5/2013).

— Av de tre artikkelutkastene vi valgte ut som ble diskutert blant deltakerne, ble to av dem senere publisert i tidsskrift. Det hjelper å få innspill fra andre når skriveprosessen har stoppet opp litt.

Holde seg kortfattet

Denne gangen hadde kursholderne bedt de som kunne være interessert i å skrive et abstract om å melde seg på til kurs. Et abstract er en kort oppsummering av en forskningsartikkel som, avhengig av konferansen, ofte ikke skal være lenger enn 250–350 ord.

— Et abstract kan også ses på som inngangs­billetten til å kunne delta på en ­konferanse, enten med en vitenskapelig poster eller et eget muntlig innlegg, forklarer Granås. 

Hun påpeker at de fleste store forskningskonferanser mottar mange flere abstracts enn de har plass til.

— Derfor gjelder det å komme seg over listen. På kurset gikk vi inn på hvordan ­fagfeller benytter seg av en kvalitetsskala når de ­vurderer hvert av de innsendte abstractene.

Ifølge professoren skulle kurset gi deltakerne hjelp til å komme i gang med abstract-arbeidet.

— Poenget er at deltakerne skal skjønne spille­reglene for å få eget abstract akseptert for en konferanse. Hva er viktig å få med av opplysninger, og hva kan man bruke mindre plass på?

Før kurset fikk deltakerne beskjed om å ta med flere kopier av sitt utkast til abstract.

— Det kan ofte være lettere å kritisere andre enn seg selv. Derfor satte vi deltakerne i ­grupper på fire. De leste hverandres abstract og ga tilbakemeldinger, råd, tips og ideer. Noen hadde kommet veldig langt, men andre var helt i startgropa, forteller hun. 

I tillegg til gruppearbeid, fikk deltakerne en forelesning om hva et godt abstract er.

Møtet i heisen

Deltakerne var flinke til å gi hverandre positive og konstruktive tilbakemeldinger.

— Det var viktig å få frem at man måtte spisse budskapet og fatte seg i korthet i et abstract. Derfor lot vi alle deltakere gjennomføre en såkalt «elevator pitch». Ideen er at om du treffer noen du kjenner i heisen, så skal du på ett minutt fortelle om prosjektet du jobber med. Hva var kort fortalt hensikten, hva fant du og hva betyr resultatene? Vi hadde deretter en finaleomgang med én deltaker fra hver av de fem gruppene. Det er imponerende hva de fikk sagt på så kort tid, understreker Granås.

Nærmere 20 personer deltok på kurset, og deltakerne kom fra Bodø, Trondheim, Oslo, Ålesund, Molde, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Lørenskog, fra sykehusapotekforetakene, Apokus, Legemiddelverket og noen var også masterstudenter.

— Det viser jo en stor nasjonal interesse for å publisere egne data på European Society of Clinical Pharmacy (ESCP), sier Granås.

Håper på god deltakelse

Både hun og Liv Mathiesen sitter i komiteen for ESCP-konferansen som skal avholdes i Oslo i 5.–7. oktober. Håpet er at kurset oppmuntrer flere til å melde seg på, og at de ønsker å stille med egne abstracts.

— Vårt mål er at flere kliniske farmasøyter forsker mer i jobben sin og formidler til andre hva de har gjort. Dette skal være med på å bygge opp en sterkere akademisk tradisjon. Vi vil oppfordre flere farmasøyter til å delta på internasjonale konferanser. Nå i høst vil det være i vårt eget land, og vi håper terskelen for å delta vil være lavere, spesielt for dem som ikke før har deltatt på internasjonale ­konferanser, sier Granås. 

Noen internasjonale konferanser er store, ofte med mellom 3000 og 5000 deltakere. Granås opplyser at ESCP er en forholdvis liten og ­oversiktlig konferanse med 500–800 ­deltakere, med gode forelesere og en rekke mindre workshops. 

— På ESCP deltar årlig anslagsvis mellom 10 og 20 nordmenn. Siden vi i år er i Oslo, har vi et hårete mål om at hundre deltakere er norske farmasøyter. Og selvfølgelig at så mange som mulig deltar med egne abstracts, tilføyer hun. 

Professoren mener temaet for årets ESCP-konferanse, «Inequalities and access to health care», er høyst relevant for alle ­farmasøyter, ikke bare kliniske farmasøyter. 

— Nye, dyre behandlinger og prioriter­inger blir stadig viktigere. Hvordan sikrer vi lik ­tilgang til legemidler? Her er det mye å lære og ­diskutere for farmasøyter i apotek, grossister, offentlige etater og legemiddelindustrien, sier Granås ivrig. 

Professoren håper også at abstract-arbeidet kan inspirere flere til å lage artikler som kan bli publisert i ulike tidsskrift.

— Jeg anser slike abstract-arbeid som en lakmustest på om stoffet er verdt å jobbe videre med eller ikke. Av og til sier norske farmasøyter som lytter til foredrag eller ser postere fra andre land: «Men det der har jo vi også gjort hjemme». Da tenker jeg at det er bare å ta utfordringen!

(Publisert i NFT nr 3/2016 side 35)