Det er en kontrastenes dag når vi ­kommer til HiOA. I foajeen møter vi en kake­spisende gjeng hvor innslaget av grått hår er langt over snittet for norske studenter, og i klasserommet, som vi velger å kalle det på gammeldags vis, sitter studentene omgitt av interaktive løsninger og storskjermer. Hvor  mye et kakestykke enn måtte friste, slutter vi oss til sistnevnte gruppe.

IKT-støttet læring

Vi er i høgskolens digitale storstue, som har fått navnet Prolab. Seks storskjermer pryder veggene, og hvert av de åtte gruppebordene har også egen skjerm med kamera. Nå har altså farmasistudentene tatt plass, og oppgaven er knyttet til praksisperiodens legemiddelsamtale.
— Her får vi gjort litt i hvert av våre fagområder, forteller Camilla Foss, høgskolelærer med master i IKT-støttet læring.
Den andre av vi er professor Anne Gerd Granås.
— Studentene har nylig levert oppgave ­knyttet til legemiddelsamtale etter praksis­perioden, og i dag får de presentert to av oppgavene, eller legemiddellistene, for så å vurdere hva de ville tenkt om dette var deres pasient, ­forklarer Foss.
Målet er at man via gruppearbeid og ­diskusjon skal dele dette på forskjellige måter.
— Først diskuterer de oppsatte gruppene, og så deles disse slik at halvparten av en opprinnelig gruppe går videre til neste gruppe og jobber videre med hvilke legemiddelrelaterte problemer de mener pasienten har. Så skal det hele presenteres for alle i rommet, og man må enes om hvilke tiltak for en bedre legemiddel­behandling som bør prioriteres, sier Foss.
Via en egen nettside kobler man seg opp mot storskjermene og får tilgang til systemet Air Media.
— Målet er selvsagt at man også skal få tanker og impulser knyttet til oppgaven man har levert, supplerer Granås.
Studentene som utførte samtalen får til slutt si om de ville gjort noe annerledes, gitt hva de har lært i dag.

Satser stort

Så, er HiOA i forkant med tanke på læringsteknologien sammenliknet med andre studiesteder?
— Vi sammenlikner oss ikke med andre, men det har vært satset stort på digitale læringsplattformer her hos oss, sier Granås.
— Her har vår Seksjon for tjenestestyring og brukerstøtte ved Tengel Aas Sandtrø vært en sterk pådriver for utviklingen.
— Dette har pågått de seneste to–tre årene, og den økes nå også ved vårt helse­fakultet. I praksis vil det blant annet si at vi tilbyr ­nettbaserte kurs og kombinasjoner av nettbasert og mer tradisjonell læring (blended learning). Og som i dag, at vi benytter teknologi i undervisningen, legger Foss til.
Det enkle er ofte det beste, så ved høgskolen har man forsøkt en rekke nye løsninger og sett på hva som har fungert og ikke.
— Fra høsten av blir det to oppgaver innen dette feltet for førsteårsstudentene. Den ene er å skrive en blogg fra et apotekbesøk. Bloggen er i HiOA-systemet, og man får tilbakemeldinger fra sine medstudenter. Det andre er en ­prosjektoppgave i global farmasi hvor vi benytter såkalte Wiki-sider. I denne oppgaven samskriver ­studentene et (slags) leksikon som alle ­studentene har tilgang til, forteller Granås.
— Kanskje kan leksikonet på sikt benyttes av Farmasøyter Uten Grenser?
Målsettingen er å øke studentenes egen aktivitet i læringen, i motsetning til tradisjonell kateterundervisning hvor man blir langt mer passiv som student.

Sparer tid

Et annet virkemiddel som blant andre Granås har benyttet, er videoforelesning. Her spilles det inn en forelesning i høgskolens eget studio, og når foreleser og studenter så møtes har man et ganske annet utgangspunkt.
— Da er det rett på å diskutere artikler, det de har sett på video og på å forstå definisjoner. Studentene setter pris på muligheten til å stoppe og spole i forelesningene etter eget ønske. Men, vi må være ærlige på at vi også får tilbakemeldinger på at studentene ønsker å møte foreleserne ansikt til ansikt, sier Granås.
— Man får mer kvalitetstid når man kan bruke mer tid på diskusjon fremfor å forelese, supplerer Foss.
Et annet moment de to foreleserne trekker frem i forbindelse med videoløsningen, er at enkelte rett og slett har behov for litt mer tid til å forstå stoffet.
— Og, skulle man selv være syk eller måtte være hjemme med sykt barn har man videoen tilgjengelig, poengterer Foss.
Radiografistudiet på instituttet byr på en ­ytterligere spisset måte å presentere fagstoffet på, ifølge Granås og Foss.
— Her tilbys det en videreutdanning i ­beskrivende radiografi, og i forbindelse med dette har man laget et eget studio. Her kan man stå «midt i» bildene og forklare funn og sammenhenger foran en såkalt green-screen.

Testing

— Det har vært mye testing av lyd og bilde i løpet av prosessen. Denne utviklingen angår ikke oss direkte, men det bidrar til at ­kvaliteten blir stadig bedre. Her har Aslak Ormestad ved Medieseksjonen vært utrolig kreativ og støttende for å binde faglig stoff og nye ­teknologiske plattformer godt sammen. Men, til sjuende og sist er det studentenes syn på de nye læringsplattformene som er viktigst, understreker Granås.
Det er altså blitt skypet og skrevet blogger og wikier, så teknologien ser ut til å sette seg på farmasistudiet.
— Men, det kan nok bli litt mye teknikk noen ganger, og vi må være påpasselige med å stille oss spørsmålet om denne teknologien fører til bedre læring. Det vi ser er at studentene jobber mer med stoffet, og dermed er det stor sannsynlighet for at de også lærer mer. Hvorvidt det slår ut på karakterene er derimot ikke sikkert. Enkelte ønsker bevis for at læringen blir bedre, og andre igjen er litt skeptiske til denne fremgangsmåten. Så, vi har ikke alle med oss på laget, medgir Foss.
— Det skjer mye, og det diskuteres mye. Store åpne forelesninger på nett er blitt ­vanlige å tilby fra de store universitetene i USA. ­Spørsmålet er om man via disse ­teknologiske løsningene gjør seg overflødig. Tilbake­meldingene fra studentene er i klassisk Ole Brumm-stil – ja takk, begge deler, sier Granås.
Skype trekkes frem som et eksempel på ­teknologi som kan virke åpnende.
— For studenter som er litt reserverte, ­særlig i større grupper, kan Skype tilby en god kombinasjon av nærhet og avstand slik at de åpner seg opp. Og, den nye teknologien gir oss en god anledning til å diskutere hva vi vil med det vi underviser. Har man undervist i mange år, er det lett å gå seg fast i det vante, påpeker Foss.

Tøff oppgave

I dagens Prolab er det altså to utvalgte ­studenters legemiddelsamtaler med ­apotek­kunder som saumfares.
— Her får studentene se at de tenker både likt og ulikt om problemstillingene som ­presenteres. Selv om vi gir strenge tilbakemeldinger, får ­studentene samtidig hjelp videre i oppgave­arbeidet. Vi har valgt denne oppgaven nettopp fordi den er krevende. Den kombinerer alle fag, og inneholder samtidig avgjørende kommunikasjon med både pasient og helsepersonell. Et aktuelt spørsmål er hvor langt studentene kan gå inn i det personlige hos pasienten uten å bli privat, og hvor trygge de er på egne faglige avgjørelser, forklarer Granås.
Undervisningsformen åpner opp slik at flere drar nytte av kunnskapen som utvikles, og med en ny legemiddelgjennomgang på laboratoriets storskjermer er det duket for mer læring i ­teknologiske rammer.


(Publisert i NFT nr. 4/2015 side 32-33.)