Ønsker system i fagligheten

Noen ikke altfor lange steinkast utenfor Fredrikstad sentrum ligger Sellebakk. På det travle apoteket treffer vi Fosnæs, som medgir at hun ikke alltid er like fornøyd med nye løsninger på oppdateringsfronten.
— Først og fremst vil jeg understreke at jeg ikke ønsker å fremstå negativ eller i overkant kritisk. Allikevel er det viktig at vi er bevisste på vår faglige oppdatering og kvaliteten av denne, sier hun.
Det er blant annet den nettbaserte ­opplæringen som foregår via Apokus som har fått farmasøyten til å reflektere og reagere.
— Mange av disse kursene er fine, jeg har ikke tatt alle, og vi er pålagt å ta en del av disse fra kjedene. Problemet er at det stopper der – et kort kurs, en quiz etterpå og så er det slutt.
 

Krav i årevis

Fosnæs har lenge vært engasjert i Norges Farmaceutiske Forening (NFF), blant annet som tidligere NFF-A-leder, og har følgelig opplevd en rekke forhandlingsrunder hvor faglig oppdatering har vært et krav fra medlemmene.
— Dette har vært oppe i samtlige ­hovedoppgjør, også i år. Årets krav var én time per uke til faglig oppdatering, noe som endte med en protokolltilførsel. Som historien viser har vi aldri fått gjennomslag på dette området, noe jeg mener bunner i at det er for dårlig tid til å oppdatere seg i apotek. Det hører også med at kjedene mener dette er viktig, men lite skjer.
— Men, har ikke farmasøyter selv ansvar for å holde seg faglig oppdatert i kraft av å være autorisert helsepersonell?
— Ja, det er krav til at vi skal holde oss faglig oppdaterte, men det er også et krav om at arbeidsgiver skal legge til rette for dette, understreker Fosnæs.
Hun mener det er mye å hente på å ­supplere e-læring med kurs og samlinger hvor man er fysisk til stede.
— For min del har jeg stort sett tatt ­kampanjekurs via e-læring. Da er det ­stipulert tid, og denne er kort. Spørsmålet er jo hva man sitter igjen med etter et slikt opplegg? Er det snakk om å kunne huke av at de ansatte har tatt kurset og dermed være innenfor et krav, eller ønsker man reell kompetanseheving? Faglig oppdatering må inn i ordnede former slik at det ikke flyter ut i en hektisk hverdag, mener Fosnæs.
— Det er mange sider ved dette, og det er liten tvil om at treff på tvers av kjeder og ­miljøet i kurssammenheng vil være både viktig og inspirerende. På kurs har man dessuten foreleseren foran seg, og det er mulig å diskutere problemstillinger med både ­kolleger og foreleser, legger hun til.
 

Rollen forvitrer

— Jeg er litt redd for at rollen som autorisert helsepersonell forvitrer om det ikke tas tak i den faglige oppdateringen. Man blir fort flytende på gammel kunnskap mens man kanskje forsøker å holde seg oppdatert via nett på fritiden. Jeg tror de færreste går i dybden når de sitter med dette hjemme. Det er på sin plass å spørre hva det forventes at vi skal gjøre, og da spesielt hvor mye av dette som skal foregå på fritiden, poengterer Fosnæs.
Farmasøyten mener dette er en oppgave for de hovedtillitsvalgte i kjedene, men også et spørsmål som må avklares på tvers av farmasien.
— Arbeidsgiver sparer mye på å finne lettvinte løsninger. Vi har eksempelvis bare en fagdag i året.

NFF må på banen

— Opprettholdelse og videreutvikling av den farmasøytiske kompetansen er ­avgjørende. Vi opplever at kundene begynner å kreve mer ettersom de i stadig større grad er ­opplyst om sin egen situasjon. Her gjelder det å følge med, påpeker Fosnæs.
På Sellebakk føler de at Apokus’ kurs holder greit nivå, men at de blir benyttet for lite i hverdagen.
— Dette kan fort føre til prating i ­krokene, noe som potensielt går ut over ­arbeidsmiljøet, advarer farmasøyten.
— Det hører også med til historien at vi har gode lokale tilpasninger for å få gå på kurs her hos oss, legger hun til.
Fosnæs ønsker at NFF skal vise vei når det gjelder alternative kursmuligheter.
— Fysiske samlinger er etterspurt, men jeg synes det er vanskelig å finne alternative kurs. Her burde NFF være på banen og vise vei – hva med å opprette en kursdatabase på foreningens nettsider? foreslår hun.
Farmasøyten ser dessuten dette i ­sammenheng med FEVU.
— I fremtiden kan det bli krav om å samle et minimum av FEVU-poeng gjennom året, og da må det følges opp med et kurstilbud som matcher dette.
 

Mange kurs, liten gevinst?

Det stilles spørsmål ved dagens løsning med e-læringskurs, også ut over det faglige og pedagogiske.
— Jeg er litt redd for at kvaliteten og ­lengden på kursene er styrt av eiernes, altså kjedenes, mål om å få dette unna på kortest mulig tid. Ja, det blir tatt en masse kurs, men jeg synes at det blir dårlig gevinst.
— Hvordan syntes du dette fungerte før apotekreformen da VETT sto for kursingen?
— VETT hadde gode kurs, og jeg vet at Vitus, som jeg arbeider for, var flinke til å bruke dette tilbudet før man utviklet egne løsninger. Kursingen gikk på rundgang i apoteket, og ble i tillegg fordelt etter emne/spesialområde. Men, VETT kommer ikke ­tilbake, og da må man finne gode ­alternativer som for eksempel RELIS. ­Problemet er at enkelte av deres kurs er forbeholdt cand.pharm./master-nivå.
Kveldskurs innenfor apotekenes satsingsområder på salgsvarer er det derimot ingen mangel på.
— Her er det en rekke tilbud, og det er selvsagt positivt å gå på slike møter. Men, det blir igjen på fritiden. Disse treffene er hyggelige, men det er innlysende at det blir på et annet nivå enn hva man tenker på som faglig oppdatering.
Fosnæs mener kjedene kan tjene på å investere i mer kursing av farmasøytene.
— Er det ting man kan og er trygg på, er det moro – også å selge, det blir det ­riktige salget. Våre kunder er takknemlige for at vi tar oss tid, og de forteller at legene har liten tid til å informere. Det hører vel også med at mange er redde for å bruke av legenes tid. Dermed blir farmasøytene benyttet til å ­innhente opplysninger, og det sier seg selv at jo flinkere og mer ­oppdaterte ­farmasøytene er, dess bedre er det for arbeidsgiver, understreker Hilde Fosnæs.

Les hva NFFs hovedtillitsvalgte ­svarer på spørsmål om faglig oppdatering i apotekkjedene.

(Publisert i NFT nr. 10/2014 side 24–25.)