Stiller spørsmål ved forsvarligheten

Kjersti Toppe (Sp)

Engasjerte seg: Kjersti Toppe, Senterpartiet. Foto: Stortinget

Også stortingsrepresentanter har engasjert seg i spørsmålet om den medisinske forsvarligheten gjennom nettkonsultasjoner og EØS-resepter.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) stilte i slutten av oktober i fjor følgende ­spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H):

«Hvilke konkrete tiltak vil norske myndigheter iverksette for å forhindre ikke ­medisinskfaglig forsvarlig behandling av ­norske pasienter gjennom nettkonsultasjoner, EØS-resepter og nettapotek, hvilke lover/regler gjelder på dette område for norske pasienter og ­helsepersonell i dag og hva gjøres for å sørge for at de etterfølges?»

— Åpner et nytt marked

Toppe begrunner spørsmålet med at ­nyvinninger som elektroniske resepter, ­nettapotek og ­nettkonsultasjoner med ­helsepersonell åpner et marked som har vært ukjent til nå.

«Dersom myndighetene ikke setter noen skranker, kan vi risikere at diagnoser settes og gyldige resepter skrives ut uten at det har vært reell kontakt mellom lege/ behandler og pasient. Dette kan skje innenlands, men hele EØS-området er potensielt nedslagsfelt for norske pasienter», skriver hun.

LES OGSÅ: — Gikk ikke over streken

LES OGSÅ: Anklager Legemiddelverket for ærekrenkelse

Toppe mener de teknologiske endringene reiser viktige etiske spørsmål.

«Det truer pasientsikkerheten og brer det om seg er det også en potensiell trussel mot folkehelsa. Vesentlig for myndighetenes mulighet til å sikre rett medisinbruk og å ­hindre for eksempel overforbruk og feilbruk av antibiotika, er at det er et regulert system for konsultasjoner, diagnostikk, forskrivning og utdeling av legemidler. Vesentlig for en etisk og medisinsk faglig forsvarlig behandling av en pasient er at hele sykdomsbildet blir forstått og at rett diagnose settes. I mange situasjoner kreves omsorg og veiledning, i tillegg til medisinutdeling.» 

— Godkjente EØS-resepter

Helseministeren sier i sitt svar at han er kjent med problemstillingen og at det etter ­innføringen av nye regler for privatimport av legemidler oppstod et samarbeid mellom euroClinix / Hexpress Healthcare og et norsk apotek. 

«Dette samarbeidet innebærer at norske pasienter kan få utstedt resept på legemidler fra EuroClinix etter en online-konsultasjon, og at disse reseptene ekspederes av apotek i Norge. Ordningen innebærer derfor ingen økt risiko for at det utleveres falske eller ulovlige legemidler.»

Høie presiserer at praksisen etter tilsyn fra Legemiddelverket ikke anses å være i strid med loven, da det gjennomføres ordinær ekspedisjon med godkjente EØS-resepter. 

Helseministeren er allikevel klar på at ­forskrivning av legemidler må være basert på reelle legekonsultasjoner og forsvarlig praksis. 

«Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten gjelder ikke i utlandet, og Statens helsetilsyn har derfor ingen ­myndighet overfor EuroClinix/Hexpress Healthcare. EØS-samarbeidet innebærer gjensidig ­godkjenning av resepter rekvirert av leger i andre EØS-land. Dette forutsetter at ­nasjonale myndigheter fører tilsyn med at helsetjenestene som tilbys er forsvarlige.»

Avslutningsvis bekrefter Høie at man ut fra erfaringene med samarbeidet mellom Hexpress/euroClinix og norsk apotek har stilt spørsmål ved om praksisen ved utstedelse av resepter er forsvarlig.

«Norske myndigheter vil derfor kontakte ­britiske myndigheter og uttrykke bekymring for forskrivningspraksisen til virksomheten og be om å bli holdt orientert om innholdet i og ­utøvelsen av tjenesten som tilbys», svarer Høie.
 

Helsetilsynet bekymret for praksisen


Helsetilsynet skriver i et brev til det britiske helsetilsynet at de er redde for at Hexpress sin modell kan resultere i utrygg medisinsk praksis og medisinske feil.
 

I et brev til Care Quality Commision i ­England datert 25. november i fjor, ­skriver representanter fra Helsetilsynet at de setter spørsmålstegn ved driftsmodellen til Hexpress og euroClinix.

«De tilbyr legekonsultasjoner over nett for forskjellige typer medisinske problemer, og de tilbyr også resepter. Av det vi vet, skjer disse konsultasjonene uten fysisk møte med helsepersonell», skriver Helsetilsynet, og fortsetter:

«Ifølge informasjon fra EuroClinix på deres nettsider, kan pasienter i Norge bestille medisiner på nett i den dosen og mengden de ønsker, med resept skrevet ut fra lege. Medisinene vil deretter bli ekspedert fra et apotek i Norge.» 

Videre skriver Helsetilsynet at de er bekymret over at tjenestene euroClinix og Hexpress Healthcare tilbyr kan resultere i utrygg medisinsk praksis og medisinske feil, og medisinsk uforsvarlig helsebehandling av pasienter.

«For å forsikre oss om pasientsikker­heten, ønsker vi mer informasjon om innholdet i disse tjenestene, hvordan de er regulert og overvåket, og hvordan myndighetene i Storbritannia ser på tjenestene Hexpress og EuroClinix tilbyr.»

De viser mot slutten av brevet til at ­brevet gjerne må videresendes til de rette ­myndighetene dersom Care Quality Commission ikke er riktig instans å spørre. 

 

(Publisert i NFT nr. 1/2017 side 15)