Strides om LAR-pasienter

LAR illustrasjon 2

LAR i Helse Bergen mener flere av apotekene i Bergen og omegn har vært motvillige til å ta imot flere LAR-pasienter. Illustrasjonsfoto: Lars Brock Nilsen

Flere apotek i Bergen og omegn skal ifølge LAR-tjenesten i Helse Bergen ha sagt nei til å ta imot flere LAR-pasienter til overvåkning av medikamentinntak. Apotekene mener de ikke har kapasitet nok.

Christian Ohldieck, som er seksjons­leder LAR og assisterende avdelings-
direktør på Avdeling for rus­medisin
 ved Haukeland universitets­sjukehus, forteller at har det vært vanskelig å få apotek i deler av Bergen og omegn til å inngå avtale med LAR (legemiddelassistert rehabilitering) i Helse Bergen om overvåkning av medikamentinntak i apotek som en del av LAR-behandlingen. 

Fikk ikke gjennomslag

Ohldieck sier til NFT at denne saken ­startet allerede for halvannet år siden. Da tok LAR-­tjenesten i Helse-Bergen kontakt med ­apotekene i Åsane for å få på plass en avtale for LAR-pasientene i bydelen om overvåket inntak og utlevering av LAR-legemidler. 

— Jeg opplevde at vi var imøtekommende og åpne for å tilpasse oss for å få til et godt samarbeid med apotekene. Dette er ikke snakk om pasienter som er atferds­krevende, da disse vil få slike tjenester i egne poliklinikker. Dette er godt fungerende LAR-pasienter som har behov for å komme seg vekk fra rusmiljøet, og som trenger et likeverdig tilbud i apotekene, sier han.

Christian Ohldieck
Skuffet: Christian Ohldieck, seksjonsleder LAR og assisterende avdelingsdirektør på Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssjukehus, mener det er rart at LAR-pasienter i en hel bydel skal fratas muligheten til et like godt rehabiliteringstilbud som i andre bydeler i Bergen. Foto: Privat

Han mener det ble jobbet for å finne gode løsninger, men at de fikk avslag fra ­apotekene i Åsane bydel for å tilby slike tjenester knyttet til utlevering av LAR-legemidler og overvåket inntak.

— De opplevde at de ikke hadde ­kapasitet til disse oppgavene, men det er ikke mange LAR-pasienter som får sitt LAR-legemiddel på apotek i denne bydelen, så dette ­fremstod noe underlig. Jeg synes det er rart at LAR-­pasientene i en hel bydel skal fratas mulig­heten til et like godt rehabiliterings­tilbud som i andre bydeler, understreker han overfor NFT.

Da LAR-tjenesten ikke selv klarte å få på plass en avtale med de aktuelle apotekene, klagde Ohldieck til Legemiddelverket, som er tilsynsmyndighet for apotekene i Norge.

— Det tok over et halvt år før vi fikk svar fra dem, og etter e-postutveksling tidligere i år har jeg ikke hørt noe mer. Jeg vet ikke hvilke tidsfrister de opererer med, men jeg er ikke videre imponert, innrømmer han. 

Siden den gangen har den nye apotek­avtalen om LAR-tjenester kommet på plass (se side 6), og Ohldieck håper at dette vil kunne bidra til å løse saken.

— Apotekkjedene har signert avtalen, og dette skal forplikte apotekene til å ta imot disse pasientene, sier han, og forteller at LAR-pasienter i Åsane bydel har måttet gå på apotek i andre bydeler eller gå i poli­klinikk i mellomtiden.

— Jeg har helt klart en forventning på ­pasientenes vegne om at dette løser seg snarest.

Tilbyr ikke overvåkning

I e-postkorrespondanse fra januar og februar mellom Ohldieck og Jørgen Huse, senior­rådgiver ved område legemiddel­forsyning i Legemiddelverket, utdypes saken nærmere.

Huse hos Legemiddelverket skriver at de gjennom en telefonrunde med flere apotek i Åsane bydel fikk bekreftet at flere stiller seg kritiske til å påta seg slike oppdrag for Helse Bergen. Han skriver videre at Legemiddelverket har mulighet til å pålegge apotekene å gjennomføre disse oppgavene.

«Pålegget gis som vilkår for apotek­konsesjonen, noe som innebærer at om ­vilkåret ikke oppfylles, har ikke apotekeier rett til å holde apoteket åpent», skriver Huse. 

Ohldieck skriver at ingen av apotekene i Åsane bydel vil ta imot flere LAR-pasienter, og at det er der problemet er desidert størst. 

«I øvrige bydeler og omegnskommuner er det enkeltapotek som vegrer seg eller opplever å ha begrenset kapasitet, men det går som regel greit fordi det er andre apotek som påtar seg dette.» 

Ifølge Ohdlieck har løsningen på problemet til nå i hovedsak vært at LAR-pasientene må reise til et apotek i en annen bydel enn der de bor for å få sitt LAR-legemiddel.

«Vi forsøker å unngå at disse pasientene må gå i en LAR-poliklinikk, hvor de vil møte pasienter som er i aktiv rus», skriver han. 

I Åsane bydel i Bergen, der problemet beskrives som størst, har man om lag 120 LAR-pasienter, og hvorav kun åtte av disse går på apotek i Åsane for å få sine LAR-medisiner.

Må vekk fra rusmiljøet

Behandlere i LAR i Helse Bergen skal ha gjort en rekke henvendelser i enkeltsaker for å få det de beskriver som velfungerende og sam­arbeidende pasienter inn på apotek­ene i Åsane bydel, men dette skal de ifølge e-posten ikke ha lyktes med. 

«På et tidspunkt sluttet en stort sett å prøve, og henvendte seg heller til apotek i andre bydeler, som tok imot pasientene. På grunn av disse erfaringene tok jeg initiativ til et sam­arbeidsmøte der vi kunne lage en god plan som ville ivaretatt alle hensyn her, blant annet at de ikke ville måtte ta imot ikke-­­­sam­arbeidende pasienter, eller ­pasienter med ­dårlig rusmestring. Disse tar vi selv.»

Pasienter med god rusmestring trenger ifølge seksjonslederen å gå på apotek for å skjerme seg mot rusmiljøet. 

«Dere har jo sett svarene fra apotekene på disse forespørslene. Jeg tror jeg ba om et slikt møte i to runder, men kun negative svar», ­skriver Ohldieck til Huse.

— Uakseptabelt å diskriminere

Legemiddelverket kan ifølge Huse pålegge alle apotekeiere å tilby slik LAR-opp­følging, men samtidig kan de godkjenne at de aktuelle ­apotekene fordeler disse ­pasientene mellom seg. 

«Det kan innebære at de for eksempel ­velger ut ett bestemt apotek som ivaretar behovet på vegne av alle involverte ­apotek i området. Man kan også tenke seg at de avtaler å skifte på å være utleverende apotek.»

«Jeg mener det bør etableres et system med minimum ett, helst to faste apotek, i Åsane bydel, som tar imot de av pasientene som ønsker å få apotek i egen bydel», ­skriver LAR-sjefen, som mener at det vil være uheldig for pasientene å måtte bytte apotek underveis.

«Samtidig er det også veldig ugreit om de må gå et sted hvor de er uønsket. Jeg ser for meg at en del av pasientene som nå har etablert gode relasjoner i apotek som ivaretar dem, ikke ønsker å skifte til et sted hvor de kan oppleve det motsatte, noe som er forståelig.»

For øvrig mener Ohldieck at det er ­viktig å tydeliggjøre at det er uakseptabelt for ­apotekene det gjelder å diskriminere LAR-­pasienter på en slik måte.­

«Samtidig viser disse sakene at dagens system er altfor sårbart, og ikke i tilstrekkelig grad ivaretar pasientsikkerheten til en svært sårbar gruppe pasienter i ­henhold til nasjonal retningslinje for LAR, som ­vektlegger at apotek er en viktig sam­arbeidspart og et foretrukket utleveringssted for LAR-legemidler.»

Kjenner til problemet

LAR-sjefen har også sittet i en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet der man har ­forhandlet med Apotekforeningen om fast takst for overvåket inntak ved private apotek.

«Problemet er adressert der, og vi håper at det vil bidra til at slike situasjoner som dette ikke gjentar seg.»

Direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes, som har vært foreningens representant i arbeidsgruppen, forteller til NFT at de er kjent med at noen apotek i bergensområdet ikke har ønsket å yte LAR-­tjenester som overvåket inntak (se side 10).

— Med den nye avtalen er det slik at alle apotek som har inngått avtalen også forplikter seg til å yte de tjenestene som avtalen omfatter. Til nå har cirka 850 av landets 885 ­apotek undertegnet avtalen. Dermed har avtalen bred forankring over hele landet, understreker ­Tysnes, men legger til:

— Dersom det viser seg å være steder der det ikke finnes apotek som yter LAR-tjenester, vil Apotekforeningen forsøke å finne gode løsninger i dialog med helseforetakene og apotekeierne.

Tysnes påpeker at han er kjent med at ­myndighetene har vurdert å innføre et pålegg til apotek om å utføre slike tjenester.

— Vi mener det er langt bedre med en avtale mellom apotekene og helseforetakene, sier han.

(Publisert i NFT nr. 8/2017 side 8-9)