Tryggere helsehjelp med kjernejournal
Rask tilgang til kritisk informasjon kan være utslagsgivende for hvilken helsehjelp som blir gitt i en akuttsituasjon. Pasienter og helsepersonell i trondheimsområdet har hatt Nasjonal kjernejournal til utprøving siden i høst, og tilgang til opplysninger i kjernejournalen har allerede hatt avgjørende betydning i akutte tilfeller. Legemiddellisten i kjernejournalen kan også bidra til riktigere legemiddelbruk.
Nasjonal kjernejournal
- En ny, elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger i én kilde
- Et viktig supplement til journaler hos fastlege eller på sykehus, særlig i akuttsituasjoner
- Helsepersonell får rask og sikker tilgang til opplysninger, slik at de kan gi tryggere helsehjelp
- De fleste opplysningene i kjerne- journalen hentes automatisk inn fra andre offentlige registre
- I tillegg kan behandlende lege og pasienten selv registrere spesielle helseopplysninger som i en akutt-
- situasjon kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp
- Innbyggerne får automatisk sin kjernejournal, men kan reservere seg fra løsningen
- Løsningen har vært til utprøving i flere kommuner i trondheimsområdet siden høsten 2013, og fra februar ble også tre kommuner i Stavanger-regionen inkludert i utprøvingen
- Til høsten blir erfaringene fra utprøvingene evaluert og kjernejournal blir deretter innført i hele landet
Kjernejournal er en ny, elektronisk løsning hvor helsepersonell raskt kan finne utvalgte og kritiske opplysninger om pasienten, og er et av innsatsområdene innen myndighetenes satsing på e-helse.
Løsningen er ment å bidra til økt pasientsikkerhet og behandlingskvalitet gjennom raskere tilgang til nødvendig informasjon, særlig i akuttsituasjoner. I tillegg er det et helsepolitisk mål at løsningen skal bidra til bedre samhandling i helsetjenesten, og at pasientene skal få en mer aktiv rolle.
Fylles med innhold
Kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal er pilotkommuner for utprøving av kjernejournal.
— Det viser seg allerede, etter noen få måneders utprøving i trondheimsområdet, at opplysninger i kjernejournal har hatt avgjørende betydning i akutte tilfeller, forteller Anne-Lise Härter, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
De foreløpige erfaringene med utprøvingen er svært positive, bekrefter hun. Både helsepersonell og pasientene selv kan registrere opplysninger i kjernejournalen, og det fremgår tydelig hvem som har registrert de ulike opplysningene. Kjernejournalen inneholder også opplysninger fra offentlige registre, som for eksempel hvilke reseptbelagte legemidler som pasienten har hentet ut på apotek.
— Vi ser at antallet registreringer i kjernejournalen, både registreringer gjort av helsepersonell og av pasientene selv, øker raskt. Nå håper vi at de positive erfaringene som allerede er målt vil bidra til at enda flere blir med på uttestingen, sier Härter.
Fra februar har også innbyggere i Stavanger, Randaberg og Sola fått kjernejournal, mens helsepersonell i disse kommunene går i gang med kjernejournal i april/mai.
Trøndere tester ut
— Stemningen rundt innføring av kjernejournal i trondheimsområdet har vært god, rapporterer Tor Erling Evjen, enhetsleder ved Enhet for service og internkontroll i Trondheim kommune.
Han er prosjektleder for innføring av kjernejournal i kommunen. Den største utfordringen har vært å få fastleger aktivt med på utprøvingen.
— Fastlegene hadde trøbbelet med innføring av e-resept friskt i minne, og utøvde derfor «sunn skepsis» da piloten på kjernejournal kom. Men vi opplever at Helsedirektoratet er svært raske med å rette opp feil og mangler vi oppdager underveis, og stadig flere fastleger er med, opplyser prosjektlederen.
Kan reservere seg
Kommunen jobber dessuten med informasjon til innbyggerne og pasientforeninger om kjernejournal. Informasjon har blitt delt ut blant annet via Nav-kontorene, legesentre, bibliotek, ansatte i hjemmetjenesten og helsesøstertjenesten. I tillegg ligger informasjon på kommunens nettsider, og det har vært oppslag i lokal presse.
— Ingen innbyggere har gitt oss negative tilbakemeldinger. Men rundt 30 innbyggere har reservert seg, og det er jeg nesten glad for å se. Det vitner om at informasjon er nådd frem og at folk aktivt tar stilling til om de ønsker å være med på dette, sier Evjen.
Ser verdien
Av de 47 virksomhetene som deltar i utprøvingen i trondheimsområdet (fastlegekontor, legevakt, akuttmottak og AMK-sentralen) var rundt tre firedeler registrert med aktivitet i kjernejournalen per medio mars, og andelen øker stadig.
— Vårt mål er selvsagt å få alle fastleger med på å bruke kjernejournalen. Nesten halvparten av fastlegene i kommunen er involvert i vakttjeneste ved legevakten. Dette bidrar sterkt til at fastlegene til fulle ser verdien av kjernejournal i en akuttsituasjon, forklarer han.
Han tror også at innbyggerne, etter hvert som de forstår hva kjernejournal egentlig er og hvor viktig den kan være i situasjoner hvor man har behov for akutt hjelp, vil medvirke til å utøve et «press» på sin fastlege for at viktige opplysninger og kritisk informasjon skal være tilgjengelig for helsepersonell. En av legene ved St. Olavs Hospital har uttalt at «kjernejournal er den Post-it®-lappen jeg vil at noen av mine pasienter har i pannen når de blir lagt inn akutt».
— Det illustrerer godt hva kjernejournal egentlig handler om. Hele poenget er økt pasientsikkerhet, og kjernejournal kan faktisk redde liv, oppsummerer Evjen.
(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 31–33.)