— I Bergen har vi to teorikurs i samfunnsfarmasi, ett basiskurs den første høsten og ett videregående kurs høsten på fjerde året. Forut for det videregående kurset gis et innføringskurs i epidemiologi, forteller førsteamanuensis Kjersti Bakken ved Universitetet i Bergen.

Små drypp hele veien
— I første semester undervises studentene generelt om utvikling av legemidler og arbeidsoppgaver i legemiddelindustrien. Denne undervisningen har et omfang på to timer og gis av en ansatt i legemiddel-industrien, sier hun.

Bergensstudentene undervises også om oppfølging av legemiddelbruk, bivirkningsovervåkning og gjennomføring av legemiddelepidemiologiske studier samt bruk av legemiddelstatistikk og Resept-registeret.

— Kliniske studier nevnes i alle disse sammenhengene, men vi går ikke i dybden. Samlet sett dreier dette seg om åtte til ti timer, ifølge Bakken.

I det videregående kurset i 7. semester går de mer i detalj på kliniske studier i forbindelse med epidemiologisk metode og legemiddelepidemiologiske studier. Kliniske studier foreleses både på innføringskurset i epidemiologi i 6. semester og på det videregående kurset i 7. semester, men behandles for øvrig som en del av et større hele.

— Den kanskje viktigste læringen for studentene skjer gjennom jobbing i grupper og i seminarer med artikler som beskriver studier med RCT-design (Randomized Controlled Trial). Vi studerer artikler med ulike studiedesign og ser på gjennomføring, styrker og svakheter ved de respektive, men det er vanskelig å gi noe eksakt timeantall på kliniske studier isolert, sier Bakken.

— Vi er opptatt av at studentene skal få forståelse for hvilke muligheter og begrensninger som ligger i kliniske studier og se viktigheten av å følge opp legemiddelbruk i store populasjoner etter at markedsføringstillatelse er gitt.

En modningssak
— Og eksamen?

— Innføringskurset i epidemiologi avsluttes med en kursprøve som må bestås, og avsluttende eksamen i samfunnsfarmasi etter praksis i apotek, omfatter alltid en oppgave i legemiddelepidemiologi, men ikke nødvendigvis om kliniske studier.

— Hvem underviser?

— De som underviser på epidemiologikurset er epidemiologer med litt ulik bakgrunn, mens farmasøyt med doktorgrad i legemiddelepidemiologi underviser studentene i 7. semester.

— Hvor interesserte er studentene i temaet?

— Vår erfaring er at studentene trenger litt tid på å få epidemiologien og tankegangen «under huden», men når de får det og jobber praktisk med artikler og konkrete problemstillinger, er de svært interesserte.

— Kliniske studier er ett av flere epidemiologiske metoderedskap og har en særlig plass innenfor legemiddelområdet, men i undervisningen av studentene er vi mer opptatt av helhetsforståelsen når det gjelder legemiddelstudier og ikke kliniske studier isolert, sier Kjersti Bakken.

Ti studiepoeng i klinisk
Oslo er det eneste universitetet som har et eget kurs i kliniske studier for masterstudentene sine, «Klinisk legemiddelutprøvning», som skal gi deltakerne en forståelse for rammebetingelsene for arbeidet med klinisk legemiddelutprøvning. Både de ulike utprøvningsfasene, forsøksmetodologi, etiske forhold, kvalitetssikring, resultatvurdering og statistiske vurderinger. Her lærer studentene det grunnleggende innen klinisk utprøvning og skaletter endt kurs være i stand til å skrive en forsøksprotokoll og sette opp en fase IV-studie. Kurset gir hele ti studiepoeng og har en egen eksamen.

— Men alle tar ikke dette kurset. Deltakelsen er mellom 12 og 20 studenter per år, forteller professor Anders Åsberg ved Universitetet i Oslo.

Han underviser dette kurset sammen med professor II Eva Skovlund.

— Alle studentene blir imidlertid undervist noe i kliniske legemiddeluprøvninger

i 1. avdeling på kurset «Utvikling av nye legemidler» samt alle som tar master i biovitenskap i kurset «Forskningsforberedende kurs i biologi», sier Åsberg.

— Opplever du at studentene er interesserte i temaet?

— Studentene er forholdsvis interesserte i klinisk forskning.

— Hvilken effekt har kurset «Klinisk legemiddelutprøvning»?

— Mange av studentene mine på dette kurset ender opp som monitor i legemiddelfirmaer rett etter at de er uteksaminerte.

Tromsø ser ut til å være det universitetet som fokuserer minst på klinisk legemiddelutprøvning.

— Studentene får undervisning i kliniske studier i emnet «Farmakoepidemiologi» tredje studieår; med ca. to timers undervisning og en gruppeoppgave, opplyser førsteamanuensis Lars Småbrekke ved Universitetet i Tromsø.

— Men vi har ikke så mye fokus på kliniske studier opp mot eksamen.

(Publisert i NFT nr. 12/2010 side 10–11.)