Torbergsen kommer fra stillingen som organisasjonssjef hos Akademikerne, men det var hos Trafikketaten i Oslo hun for alvor fikk øynene opp for viktigheten av fagforeningsarbeid. Det kommer vi tilbake til, først ber vi henne fortelle litt om seg selv.

— Vel, jeg er 45 år, kommer fra Ankenes ved Narvik, og bestemte meg egentlig tidlig for å bli jurist. Men, da valget skulle tas etter videregående skole, ble jeg i tvil. Skulle jeg velge jus eller sosialøkonomi? Det ble jusen, men skulle jeg valgt igjen ville nok sosialøkonomien seiret.

Torbergsen beskriver seg selv som veldig engasjert, og politisk interessert, om enn ikke aktiv i dag.

— Kort fortalt kommer jeg fra en samfunnsengasjert familie, hvor far var fergekaptein og mor var hjemmeværende. Dermed ble jeg en av de første i familien til å ta høyere utdanning, sier den påtroppende generalsekretæren.

Bred erfaring

Etter å ta tatt sin juridikum i Tromsø, arbeidet Torbergsen først en periode i Forbrukerrådets avdeling i Finnmark, nærmere bestemt Alta. Som økonomiinteressert innså hun raskt at det var dårlig økonomi å bruke store deler av lønnen på å fly til byen i hennes hjerte, Tromsø. Arbeidsmarkedet i ishavsbyen var vanskelig, og løsningen lå i andre enden av landet.

— Slik havnet jeg altså i Trafikketaten i Oslo, hvor jeg tidlig fikk tillit og havnet i ledergruppen. Jeg fikk være med på spennende ting, som for eksempel å planlegge president Clintons besøk i Oslo, og jeg gikk i retten med ubetalte parkeringsgebyr. I etaten oppdaget jeg at jeg ikke trenger en jobb hvor jeg skal være populær. Men, det er avgjørende for meg at jeg tror på viktigheten av det jeg gjør, slår Torbergsen fast.

Kollegaen som hadde tillitsvalgtvervet sluttet, og som så ofte ble det pekt på den som kom inn sist – altså Torbergsen.

— Det passet for så vidt bra. Jeg hadde allerede tenkt at noe måtte være galt med systemet ettersom jeg var jurist og hadde stort ansvar, men ikke tjente nok til å betjene studielån og samtidig komme inn på boligmarkedet i Oslo. Jeg måtte rett og slett arbeide overtid for å få det til å gå rundt, og da er det noe galt i forholdet mellom utdanningsnivå og lønn.

Den gryende interessen for fagforeningsarbeid resulterte i flere kurs i regi av Juristforbundet, og at Torbergsen søkte jobb i Akademikerne.

— Der ble jeg i tretten år, frem til jeg fikk generalsekretærstillingen her hos Farmaceutene, forteller hun.

Stadig viktigere

I løpet av tiden hos Akademikerne har viktigheten av fagforeninger stått stadig tydeligere frem for den nye generalsekretæren.

— Dette gjelder på flere nivåer. Man hjelper selvsagt enkeltmedlemmene og driver lønnsforhandlinger, men det dreier seg også om et overordnet ansvar gjennom trepartssamarbeidet. Det dreier seg altså om å ivareta noe større, man jobber for at alle skal ha et godt arbeidsliv. Dette gjøres blant annet gjennom høringer og påvirkningsarbeid. Det organiserte arbeidslivet innvirker også på landets økonomiske utvikling, så her er det et samfunnsutviklingsperspektiv i tillegg. Dette er unikt for Norge og den nordiske modellen, og det skal vi være stolte av, understreker hun.

For Torbergsen er det viktig at bredden av organisasjonslivet kommer frem.

— I dag er arbeidslivet helt annerledes enn hva det var for bare få år siden. Man blir ikke i samme jobb eller hos samme arbeidsgiver livet ut. Unge er heller ikke like opptatte av å organisere seg. Det betyr at vi som fagforening må tilby noe ut over ideologien, konstaterer Torbergsen.

Når det gjelder farmasøyter og Farmaceutene mener generalsekretæren derfor det er av stor betydning å også være en faglig organisasjon.

— Faglig utvikling innen profesjonen er viktig, og det skal være naturlig for farmasøyter å melde seg inn hos oss. Her skal man ha mulighet til å være med på å påvirke utviklingen av egen profesjon.

Uønsket utvikling

Hvilke utfordringer ser generalsekretæren for seg i tiden som kommer?

— Organisasjonsgraden i Norge er viktig. Kurven er fallende, særlig innenfor tjenesteytende næring. Farmaceutene skal gjøre sitt gjennom økt vekst. Vi må få de unge til å se verdien av å være organisert, og da dreier det seg om å tenke nytt og omstille oss. Samtidig skal vi ta vare på det gode arbeidet som er gjort fra før. Etter mitt syn er det viktig for både faget og fagforeningen at Farmaceutene er en organisasjon i stadig utvikling, fremhever hun.

Torbergsen vil ikke være med på at det foregår noen form for brutalisering av arbeidslivet.

— Det er et begrep jeg liker dårlig, og som ikke er en passende beskrivelse av forholdene i Norge. Det er derimot åpnet for mer nytenking, noe som vil slå positivt ut når det kommer til å løfte frem mindre gruppers særlig behov, slik som farmasøyters. Som frittstående forening er Farmaceutene i en unik posisjon hvor man kan søke det gode samarbeidet. Stivbente og generelle ordninger som skal gjelde for alle, uansett utdanning og kompetanse må derfor legges bort når man skal utvikle forholdene  i arbeidslivet. Det er av stor betydning at man arbeider for at alle føler seg ivaretatt av systemet. Hvis ikke vil man risikere lavere organisasjonsgrad, mindre representativitet og et dårligere organisert arbeidsliv, sier generalsekretæren.

— Utfordringen er å ha et rammeverk som gir rom for tilpasninger som sikrer at flest mulig er innenfor det organiserte arbeidslivet, legger hun til.

Torbergsen trekker frem det inntektspolitiske samarbeidet som en av de store styrkene ved det norske systemet, og hun ser på dette som grunnlaget for de gode tidene vi har opplevd.

Sans for nøyaktighet

Torbergsen forteller at hun alltid har vært glad i farmasøyter, og avslører at nøyaktighet og godt utført arbeid er noen som er viktig for henne. Da bør generalsekretærstillingen hos Farmaceutene passe som den famøse hånden i hansken.

— Via en rekke kurs jeg både har holdt og deltatt på har jeg møtt farmasøyter. Jeg har sans for profesjonen, det å ha et solid fag i bunnen som gir trygghet, kunnskap og kompetanse – det er disse kvalitetene som skal til for å ta Norge videre, mener hun.

Og, hun har «en soft spot for underdogen», som hun selv uttrykker det.

— Farmasøyter burde ha en bedre posisjon i helse-Norge, og det ønsker jeg å bidra til at profesjonsgruppen får, understreker hun.
Omstilling vil bli viktig i tiden som kommer, særlig på helseområdet. Her må vi være best, og det gjelder å få mest helse ut av hver krone – her kommer farmasøytene inn, legger Torbergsen til.

Stor omveltning

Farmaceutenes sekretariat består av seks personer, pluss tre tilknyttet NFT. I løpet av høsten vil fire av seks være skiftet ut, og vi spør Torbergsen hva som vil være avgjørende for å få til en god veksling?

— Veldig mye kunnskap sitter i de som blir igjen, heldigvis. Det er gjort mye godt arbeid i sekretariatet, og planen er at mye vil fortsette som før. For meg som leder er det viktig å få lag- og teamfølelsen opp i en slik utskiftningsperiode. Her skal det være høyt under taket og en delingskultur. Både de som blir igjen og de som kommer til har stor kunnskap på sine enkeltområder, og her vil deling være nøkkelen. Min jobb vil være å sy dette sammen slik at vi får best mulig samhandling til beste for foreningen og medlemmene. Og, for meg er selvledelse og tillit viktige stikkord, forteller generalsekretæren.
Jeg har ansvar for å se det store bildet og være med på å stake ut kursen sammen med styret. Det skal vi få til, og Farmaceutene skal være en forening i bevegelse, legger hun til.

Torbergsen er også bevisst på kompetansen som sitter i medlemsmassen.

— Dette er også en ressurs for oss, da selvsagt spesielt på det profesjonsfaglige området. Det er både viktig og fint å ha engasjerte medlemmer og tillitsvalgte, jeg håper enda flere vil engasjere seg – det er gøy! slår hun fast.

Tydelig

Greit, men hvordan vil generalsekretæren beskrive seg selv som leder?

— Jeg er tydelig, og sier det jeg mener og mener det jeg sier. Men, jeg tror på kunnskap, og justerer dersom noen argumenterer godt for det. Videre tror jeg på å tilrettelegge for de ansatte, og at kunnskapen sitter i organisasjonen. Og, jeg mener å være god til å se hva som bor i folk, sier Torbergsen.

For henne er det viktig at summen av hva sekretariatet er utnyttes best mulig.

— Jeg har stor tro på å snakke sammen, og på humor og godt humør. Men, samtidig er en avgjørelse tatt når den er tatt. Det daglige fellesskapet er viktig for å skape tillit, og for at man skal kunne løse opp i ting før de blir reelle problemer, påpeker hun.
— Og, det er viktig å ikke ta seg selv for høytidelig, avslutter Greta Torbergsen.

(Publisert i NFT nr. 7-8/2015 side 31.)