Tekst: Gyrd Omholt Gjevestad, rådgiver, Mattilsynet

Medisinske næringsmidler er produkter utviklet til pasienter som ikke får dekket sitt næringsbehov gjennom vanlig mat og drikke, eller har tilstander som krever spesielle tilpasninger i pasientens kosthold.

Produktene skal være merket med den, eller de sykdommer, funksjonelle forstyrrelser eller medisinske tilstander produktene er beregnet for (1), i motsetning til vanlige næringsmidler hvor det ikke er tillatt å benytte medisinske påstander. Det skal videre gis informasjon om måten produktene skal tilberedes på og hva som gjør at de er egnet til den aktuelle brukergruppen, sammen med informasjon om eventuelle kontraindikasjoner (1).

Eksempler på medisinske næringsmidler
Sondeernæring klassifiseres som et medisinsk næringsmiddel. Sondeernæring kan benyttes til pasienter med sykdom i munnhule, svelg og spiserør – for eksempel ved kreft – til bevisstløse pasienter, ved malabsorpsjon, eller som et tillegg til vanlig mat der pasienten ikke får i seg tilstrekkelig med energi og næringsstoffer gjennom inntak av vanlig mat og drikke. Sondernæringens sammensetning tilpasses ofte de ulike indikasjonene (2).

Energirike næringsdrikker er en annen produktgruppe som kan klassifiseres som medisinske næringsmidler. Disse er ofte beregnet til kostbehandling av pasienter som av ulike årsaker er underernærte – for eksempel ved KOLS – hvor pasientene ofte har vanskeligheter med å få i seg tilstrekkelig energi gjennom inntaket av vanlig mat og drikke.

Andre eksempler på produkter som kan klassifiseres som medisinske næringsmidler er produkter som lages for å dekke spesielle ernæringsmessige behov hos pasienter med PKU, Crohns sykdom og homocystinuri.

Sammensetningen av medisinske næringsmidler
Krav til sammensetning av medisinske næringsmidler er gitt i forskrift om medisinske næringsmidler (1). Kravene er generelle og gir stort rom for å tilpasse produktene til relevant indikasjon. Produsentene må imidlertid kunne dokumentere at produktet er egnet til den aktuelle brukergruppen og dekker brukergruppens spesielle ernæringsmessige behov. Aktuell diagnose eller indikasjon må være kjent, og de spesielle ernæringsmessige behovene hos pasientgruppen være vitenskapelig underbygget.

Begrenset omsetning
Medisinske næringsmidler kan kun omsettes til forbruker via sykehus og andre helseinstitusjoner ledet av lege, samt via apotek eller andre foretak som har tilknyttet lege, klinisk ernæringsfysiolog, farmasøyt eller sykepleier (1).

Forhåndsvurdering av produktene
Medisinske næringsmidler må være vurdert egnet til den aktuelle brukergruppen før de omsettes på det norske markedet. Denne vurderingen foretas av Mattilsynet. Produkter som er vurdert egnet til indikasjonen føres opp på en liste som finnes på Mattilsynets internettsider.

HELFO1 benytter Mattilsynets liste over medisinske næringsmidler når de utarbeider produktlister som kan gi grunnlag for refusjon gjennom blåreseptordningen.

Virksomhetene har hovedansvaret
Både produsent, importør og utsalgssted har imidlertid et selvstendig ansvar for at produktene er trygge, egnede og ellers i henhold til gjeldende regelverk. Mattilsynet fører et stikkprøvebasert tilsyn med de aktuelle aktørene.

Apotekene og andre utsalgssteder har en spesielt viktig rolle når det gjelder omsetning og markedsføring av produktene. Apotekene har et ansvar for å gi korrekt informasjon tilforbruker om hvem disse produktene er ment til. Næringsdrikker skal for eksempel ikke benyttes av friske barn som et mellommåltid, eller som en energidrikke til ungdommer i forbindelse med trening.

Uheldig markedsføring
Mattilsynet ser en tendens til at produktene markedsføres på en slik måte at det gis inntrykk av at produktene kan benyttes av andre enn definerte pasientgrupper. Å markedsføre et medisinsk næringsmiddel til eldre er for eksempel ikke i henhold til intensjonen bak regelverket. Dette blir for uspesifikt og favner en for stor gruppe av befolkningen – en gruppe som i utgangspunktet er friske og ikke har spesielle ernæringsmessige behov som ikke kan dekkes gjennom et velbalansert kosthold, eventuelt supplert med et relevant kosttilskudd.

Å presentere medisinske næringsmidler som aktuelle gaver er også uheldig siden produktene kun skal benyttes under medisinsk tilsyn. En alminneliggjøring av medisinske næringsmidler er ikke ønskelig, da disse produktene ikke er tenkt til den gjennomsnittlige forbruker. Utbredt bruk av denne typen produkter hos personer de ikke er beregnet til kan i verste fall utgjøre en potensiell helsefare.

Mer informasjon på hjemmesiden
Er du interessert i å lese mer om Mattilsynet, klikk deg inn på nettsiden www.mattilsynet.no. Mer informasjon om forvaltningen av medisinske næringsmidler finnes under temaet mat, ernæring og spesiell ernæring.

Referanseliste

  1. Forskrift 8. november 2001 om næringsmidler til spesielle medisinske formål, www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc= /sf/sf/sf-20011108-1279.html
  2. Statens ernæringsråd, Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner (1995), kapittel 6
  3. HELFO, www.helfo.no

1HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) ligger under Helsedirektoratet, og har blant annet ansvaret for refusjon av utgifter til enkelpersoner, deriblant blåreseptordningen (3).

(Publisert i NFT nr. 9/2010 side 29–30.)