Fartsfarmasøyten

Mari Gilde Brubak

For fartsfarmasøyten Mari Gilde Brubak medfører det ingen store problemer å kombinere hennes to store interesser - sprint og farmasi. Foto: Lars Brock Nilsen

Mari Gilde Brubak trener sju dager i uken for å bli en av Norges raskeste kvinner. Dette gjør hun ved siden av full farmasøytjobb i Trondheim.

Det har startet så smått å regne oppe på friidrettsbanen ved Norges ­idrettshøgskole på Sognsvann i Oslo idet sprinter og farmasøyt Mari Gilde Brubak (26) tråkker over banen i treningshabitten for å møte NFTs utsendte. 

Under et døgn tidligere satte den unge ­farmasøyten ny personlig rekord på 100 meter med ett hundredel og sikret ­a­ndreplass på Bislett Games, en av de store høydepunktene i året for alle som ­driver med friidrett. 

— Det var helt fantastisk vær og en utrolig stemning på Bislett i går. Noe helt annet enn i dag, ler Brubak, idet vi setter oss under tak før regnet høljer ned over Sognsvann. 

De siste tre årene har trønderen ­kombinert jobben som farmasøyt ved ­Apotek 1 Moholt i Trondheim med sin lidenskap for å løpe fort. Og det var ikke overraskende idretten som fanget Brubaks oppmerksomhet før farmasien.

— Jeg var vel med på mitt første stevne på Lerkendal i Trondheim allerede da jeg var ni år. Men den gangen var jeg bare med på alt mulig, som 60-meter, lengdehopp, kulestøt og annet. Etter hvert finner man jo ut hva man synes er artigst og hva man mestrer best. Så da ble det sprint. Jeg holdt på med lengdehopp frem til jeg var 16–17 år gammel, men etter det ble det fullt fokus på sprint, forteller den spreke farmasøyten. 

Allerede i ung alder ble det klart at Brubak hadde potensial til å nå langt innen sprint. Allikevel har det ifølge henne selv aldri vært noe problem å kombinere ­skolegang og jobb med denne interessen.

— Jeg har alltid syntes det har vært fint å kombinere idretten med skole og jobb. Når jeg er på trening, tenker jeg kun på ­trening og ikke på jobb. Og når jeg er på jobb, ­tenker jeg kun på jobb og ikke på trening. Det er bra å ha flere ting å konsentrere seg om, sier hun, og legger til:

— Skole, utdanning og jobb har for meg alltid vært førsteprioritet, men det har vært greit å ha noe å gjøre utenom også. 

Men idretten har absolutt vært ­prioritert, for Brubak kan vise til noen ­imponerende meritter selv i ung alder.

— Jeg har NM-sølv på 200 meter fra 2010 og bronse på 100 meter fra samme år. Jeg har seks junior-NM-gull i perioden 2007–2012. Dessuten har jeg en del ­fjerdeplasser fra NM. Jeg har også noen medaljer fra 60 meter under innendørs-NM, blant annet bronse fra årets arrangement i tillegg til en bronse i Nordisk fra 100 meter junior. Jeg deltok i junior-EM da jeg var 19 år gammel, og har vært med på EM-stafett 4x100 meter i Barcelona. For å nevne noe, ler hun. 

Med to foreldre som er syke­pleiere og en tidlig interesse for det meste av ­realfag, visste Brubak tidlig at hun ønsket å utdanne seg innen helsefag. Og etter at hennes far foreslo farmasistudiet, ble det raskt klart at Brubak skulle flytte til Oslo for å bli farmasøyt. Men hvorfor Oslo?

— Det hadde faktisk med friidretten å gjøre, i forhold til at det var gode mulig­heter i Oslo. For det meste trente vi på Bislett stadion, for på vinteren kan man springe på en innendørsbane. I tillegg bodde jeg den gangen bare fem minutter unna Bislett. 

Hun minnes et ­veldig sammensveiset kull ved Farmasøytisk institutt.

— Jeg synes det var fem kjempefine år med mye sosialt. Jeg har kontakt med vennene mine fra studiet ennå, og vi møtes jevnlig. Jeg drar da enten til Oslo eller de kommer til Trondheim. Nå har dessuten en av dem flyttet tilbake til Trondheim. Jeg skal faktisk møte flere av dem etter intervjuet! Og de kom for å heie på Bislett Games i går også.

Det tøffe treningsregimet som kreves for å drive sprint i norgestoppen var også til stede mens Brubak gjennomførte det fem­årige masterstudiet i farmasi. Hun innrømmer at det til tider var tøft.

— Det er krevende og tilsier mye ­jobbing, men det handler om å prioritere tiden riktig også. Som å lese effektivt når man først skal lese. Men jeg følte jeg fikk til den ­kombinasjonen bra. Det er så klart hardt når man holder på med en masteroppgave samtidig som det nærmer seg sesong, og man skal ha overskudd til begge deler. Så akkurat sesongen etter at jeg hadde levert masteroppgaven var litt tung, både fysisk og psykisk. Da hadde jeg ikke så mye ­overskudd og var rett og slett sliten.

Trønderen understreker allikevel at hun mellom trening og lesing klarte å finne tid til venner og sosialisering.

— Jeg tror at hvis man har det bra med seg selv og har det bra sosialt, så presterer man også bedre på trening, skole og jobb. 

Da det ble tid for å gjennomføre den nevnte masteroppgaven, fikk Brubak ­muligheten til å kombinere to av sine interesser – trening og farmakologi.

— Jeg skrev masteroppgaven om ­trening og muskelceller. Vi dyrket ­muskelceller og så på forskjellene før og etter ­trening og ­hvilken påvirkning det hadde på muskelcellene. 

Etter fem år i Oslo, returnerte Brubak til Trondheim med mastergraden i bagasjen. Kort tid etter fikk hun sin første fastjobb på Vitusapotek Lade. I dag jobber farmasøyten på Apotek 1 Moholt i Trondheim. Hun er ansatt som vanlig apotekfarmasøyt, men er nå for tiden inne i et vikariat som informasjonsfarmasøyt på samme apotek.

— Jeg jobber mye med multidose siden vi har storbyanbudet i Trondheim. Jeg har en svært variert arbeidsuke. Jeg ­jobber som regel to uker med multidose hver dag. Så jobber jeg én uke med leveranser utenom multidose, altså legemidler som ikke ­pakkes, slik som øyedråper og insulin. Og så får jeg én uke der jeg jobber som vanlig apotekfarmasøyt. Så jeg får egentlig gjøre litt av alt. 

— Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

— Vi får inn medisinlister fra legene, som deretter blir lagt inn i «ordinasjonskortene» digitalt i våre systemer. Så oppdaterer vi disse kortene og bestiller multidosen. Jeg synes det er faglig spennende, fordi man får innblikk i alle legemidlene en person bruker, ikke bare en og en ting. Man får hele bildet, og man må være nøye i en slik jobb.

Den unge farmasøyten ­opplever seg selv som heldig, fordi hun jobber på et ­apotek med mange forskjellige aldersgrupper.

— Jeg jobber med farmasøyter som er på min alder, men også med de som har erfaring og har jobbet mye. Så jeg lærer mye av de som har jobbet der en stund, samtidig som jeg kanskje deler mange av de samme interessene som farmasøytene på min alder eller yngre.

Men farmasøyten vet også å benytte seg av kunnskapen til sine kullinger.

— Jeg er såpass heldig at jeg kan bruke venner. Står man alene som farmasøyt en kveld og vet at en venninne i Oslo også er på jobb, så kan jeg ringe og spørre henne. Jeg synes jo det er greit å kunne diskutere fag med kullinger.

Selv om Brubak nå har vært tre år i full jobb og kan oppleve en krevende ­arbeidshverdag, betyr ikke det at hun har kuttet ned på treningen. De fleste ukene består fortsatt av variert trening hver eneste dag i uken.

— Jeg pakker alltid treningsbagen på morgenen og tar den med på jobb. Etter å ha jobbet kl. 8–16 på apoteket spiser jeg litt mat. Jeg gjør det gjerne på jobben, for da sparer jeg tid. Det er sprint to dager i uken og intervalltrening to ganger i uken. Vi trener dessuten styrke to ganger ukentlig, og én dag kjører vi generell basistrening.

I Brubaks sprintgruppe kjøres det to harde uker og én lett uke, der sprinterne får én ­fridag. Farmasøyten påpeker imidlertid at hun ikke alltid kan følge programmet ­hundre prosent.

— Noen dager må man bare ta fridager, når man er veldig sliten og kjenner at man ikke kan presse seg selv så hardt. Man må lytte til kroppen, og det var et par ganger i vinter da jeg skjønte at jeg ville bli bedre av å ikke trene enn å trene.

— Alle kan ha en dårlig dag på jobb som farmasøyt. Dersom det skjer med deg, hvor finner du energien til å dra rett på trening etterpå?

— Det er nettopp på trening det er fint å få ut litt av aggresjonen fra arbeidsdagen. Men jeg prøver jo å omstille meg og klarne hodet før trening. 

For å kunne få med seg alle stevnene som skjer gjennom sesongen, må Brubak planlegge godt for å få brukt det hun har av feriedager. Dermed blir det ikke mye igjen til det man normalt ser for seg en ­sommerferie er.

— Jeg har ingen ferieplaner denne ­sommeren, nei. Men det blir jo mye reising i forbindelse med konkurranser. Jeg var i Brussel for to uker siden på et stevne der. Vi er også på treningsleir i sydlige strøk rundt påsketider hvert år. Vi har vært på Tenerife, Gran Canaria, Malaga, Portugal. Så da får man i hvert fall litt sol og varme.

— Men tar du deg tid til å ligge i solen og slappe av der da?

— Vel, det er jo trening to ganger om dagen, så mellom slagene frister det ­egentlig mer å sove på hotellrommet, ­innrømmer en spøkefull farmasøyt.

(Publisert i NFT nr. 7/2017 side 28-30)

Mari Gilde Brubak

ALDER: 26 år

SIVILSTAND:  Samboer

UTDANNING:  Master i farmasi fra Universitetet i Oslo i 2014.

STILLING:  Farmasøyt / vikariat som informasjonsfarmasøyt ved Apotek 1 Moholt i Trondheim.

FREMTIDENS LEGEMIDDEL:  Antibiotikaresistens er veldig i tiden, så jeg tror det må være noe som kan løse det problemet. 

FAGLIG FORBILDE: Det må kanskje bli de som hjalp meg mye med masteroppgaven og inspirerte meg, som Hege Thoresen og Arild Rustan.

DERFOR BLE JEG FARMASØYT: Fordi jeg ville jobbe med mennesker og helse.

AKTUELL SOM: Løp 100 meter under Bislett Games i juni.