Tverrfaglig samarbeidssuksess

Vi skal på ingen måte hevde at det råder noen dagen der på-stemning i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) når vi står og venter på dagens hoved­person, men selv minister Høie ser en smule mer ledig ut i steget der han skrider gjennom resepsjonen. Krogh har, i likhet med ministeren, nettopp vært igjennom hva som av enkelte er beskrevet som en fødsel, men da altså i legemiddelmeldingsform. Før vi lar henne fortelle mer om hvordan dette arbeidet har vært, ber vi Krogh si litt om sin egen vei inn og fremover i farmasien.
— Det var nok ganske tilfeldig at jeg valgte farmasi, og jeg hadde faktisk ikke satt det opp blant ønskene da jeg søkte første gangen, forteller Krogh.
Bioingeniør toppet listen til unge Krogh etter videregående skole, noe hun også kom inn på.
— Så ble det snakk om farmasi i en eller annen sammenheng, og det hørtes gøy ut. Men, jeg manglet et fag for å komme inn, så løsningen var å få praksisplass som ufaglært apotektekniker på apotek ­Nordstjernen i Sandefjord og ta fysikk på kveldstid. I apoteket fikk jeg oppleve hele spekteret av apotekdriften, og det før ­reformen – nærmere bestemt i -98.
Etter dette gikk turen til Bergen for å sanke flere poeng, før hun kom inn på ­studiet i Tromsø. Og, vel fremme i ishavsbyen fikk Krogh vite at hun var velkommen på Farmasøytisk institutt på Blindern, noe som førte til at hun sporenstreks flyttet sørover.

På studiet var det farmakologi som ble Kroghs favoritt.
— Dermed ble hovedfaget mitt også innen dette emnet, men jeg var ­samtidig svært interessert i både legemiddel­økonomi og samfunnsfarmasi. Og, da vi hadde ­farmakognosi forsto jeg viktigheten av basalfagene, sier hun.
Med mastergraden i bagasjen gikk turen videre til Rikstrygdeverket, og med seg på veien fikk hun to medstudenter fra kullet.
— Her besto arbeidet i å vurdere ­søknader om individuell refusjon, ­kontroll av legers forskrivning på blå resept, ­regelverksutvikling og oppfølging av den forrige legemiddelmeldingen.
Etter dette forsøkte hun seg et år som konsulent.
— Da fikk jeg innsyn i den regulatoriske verden, før jeg gikk til Legemiddelverket, forteller hun.
Tilbake hos myndighetene tok hun fatt på arbeidet i den nyopprettede informasjonsavdelingen, arbeidet med FEST-databasen og var med på e-reseptprosjektet.
— Så ble det en svangerskapspermisjon før jeg fikk et vikariat i legemiddelseksjonen i Helse- og omsorgsdepartementet. Her settes regjeringens politikk ut i praksis og arbeidet besto i variert saksbehandling innenfor seksjonens ansvarsområder som refusjon av legemidler, prisregulering, ­budsjettforberedelser med videre. ­Deretter bar det tilbake til Legemiddelverket, ut i ny permisjon og så over til legemiddel­økonomisk avdeling hos Legemiddelverket da jeg returnerte.
— Hvorfor valgte du å bytte?
— Hovedsakelig var det nye ­utfordringer som tiltrakk meg og dette ga meg ­anledning til å få mer kompetanse innenfor legemiddeløkonomi.
Høsten 2013 ble Krogh igjen hentet til HOD, først som vikar og senere i ­engasjement. Det ser vi straks ­nærmere på, men vi må først spørre om hun aldri har vært inne på tanken om å vende ­tilbake til tilværelsen hun først opplevde på Nordstjernen?
— Nei, apotek har foreløpig ikke vært noe tema for meg, bortsett fra perioden under studietiden og en ekstrajobb i 2009. Men, veien jeg har valgt har vært veldig ­spennende, understreker Krogh.
Og der er vi altså tilbake der Krogh er å finne i dag, i det offentlige.
— Det har skjedd mye på dette feltet, selv om mange mener det går for sakte. Her må man ha med seg at jobben skal gjøres også, og da tar det tid. Et av ­hoved­temaene i den forrige ­legemiddelmeldingen var ­refusjonsordningene. Det har derfor skjedd store endringer på dette feltet. Det har ­dessuten skjedd mye ­innenfor IKT, og ­innføringen av e-resept og nå kjernejournal har gitt store forbedringer. Utviklingen ­innenfor dette feltet gir stadig nye ­muligheter, og vil være viktig i årene fremover.
Den forrige og den kommende ­legemiddelmeldingen danner rammen for det kroghske arbeidsliv, og vi ber henne kommentere forskjeller ved meldingene.
— Hovedforskjellen mellom denne ­meldingen og den gamle er nok at vi denne gangen har rettet enda større ­oppmerksomhet mot riktig ­legemiddelbruk. Som nevnt ble det i forrige stortingsmelding rettet stor ­oppmerksomhet mot refusjonssystemet. I den nye meldingen gjennomgås hele ­legemiddelområdet, men riktig ­lege­middelbruk er viet ­betydelig ­oppmerksomhet. Farmasøytene har blitt ­løftet frem som en yrkesgruppe med en ­viktig kompetanse, og som man nå ser muligheter for å gi nye roller. Dette er ­gledelig og varmer en farmasøyts hjerte.
Krogh forteller videre hvordan hun har vært involvert i arbeidet med legemiddel­meldingen regjeringen nylig presenterte.
— Jeg har hatt prosjektlederansvar for meldingen, og det har vært en bratt læringskurve for en som ikke har erfaring med denne typen arbeid tidligere, medgir Krogh.
— Arbeidet har vært veldig spennende, og det har vært et stort engasjement der ute. Det er tydelig at folk bryr seg, og denne meldingen vil jo forme politikken på området i en del år fremover, legger hun til.
Arbeidet har blant annet bestått i en del utredningsoppdrag hos underliggende ­etater, og farmasøyten har koordinert arbeidsgruppen som har hatt ansvar for området riktig legemiddelbruk.
— Det har blant annet innebåret å ta med innspill tilbake til HOD og få forankret dette. Naturlig nok har det blitt mange møter med alt av organisasjoner, etater og alle som har ønsket å komme med innspill til meldingen.
— Er det spesielle områder som har ­trigget farmasøyten i deg?
— Riktig bruk av legemidler er ­selvsagt viktig, og det har jo også vært et av ­hovedtemaene i meldingen. På dette ­området er det fortsatt en del som kan ­gjøres, og da er det gøy å se at det også er vilje til å gjøre noe. Meldingen viser også at man er blitt mer bevisst farmasøyters rolle, og den har fått frem gode tiltak som kan bety nye roller for farmasøyter.
— Men, er det ikke vel mye som skal ­utredes og vurderes?
— En meldings natur er å vurdere og utrede. Man kan ikke være mer konkret enn hva man har vært her, mener Krogh.
— Det er artig å se at vi nå får gode ­tilbakemeldinger, og jeg må si jeg er ­overrasket over omfanget av engasjementet, legger hun til.
— Hva er, etter ditt syn, mest spennende med meldingen?
— Det må være å få riktig legemiddelbruk ut på system- og individnivå, her er det et hav muligheter.

Engasjementet for legemiddel­politikk ser ut til å være voksende også hos ­opposisjonspartiene, noe Karianne O. Tung (Ap) ga uttrykk for under førpremieren på ­legemiddelmeldingen ved å si at hun gjerne skulle være saksordfører for den videre behandlingen av den.
— Det er bra at flere ønsker å styre saken når den skal til behandling i Stortinget. Via dette arbeidet får vi tilbakemeldinger på hva som skal følges opp, og så må dette reflekteres i budsjettet og tildelingsbrevene til underliggende etater. Så, det går mot en spennende høst, innrømmer Krogh.
Legemiddelseksjonen i HODs folke­helseavdeling teller åtte personer totalt, hvorav to farmasøyter.
— Vi jobber tverrfaglig, og arbeidet med legemiddelmeldingen har vært ­forankret hos oss, men har hatt arbeidsgrupper på tvers av huset. I arbeidet med ­legemiddel­meldingen har det vært en bred prosess, og følgelig masse jobb. Det er en ­fantastisk gjeng med dyktige folk som står bak dette, og det har vært flott å få være med på ­reisen, ­understreker farmasøyten.
— Dette gir en erfaring ikke alle andre har, legger hun til.

Tverrfaglig samarbeid lyder som musikk i ørene på mang en farmasøyt vil vi tro, men hvordan er det å være farmasøyt i HOD?
— Jeg sier sjelden at jeg er farmasøyt, men det kommer som regel frem via ­spørsmål eller som følge av hva jeg kan svare på. Jeg jobber ikke så dypt faglig, men vet hvor jeg skal slå opp og finne ut av ting. I denne seksjonen er fagkompetanse viktig, og da lærer vi av hverandre.
Krogh har også videreutdanning innen prosjektledelse, noe som kommer godt med når man arbeider som hun har gjort med legemiddelmeldingen.
— Ledelse er spennende, og jeg liker å ha mange baller i luften samtidig. I så måte er jeg nok ikke den typiske farmasøyten, vedgår Krogh.
Hun vil absolutt anbefale andre ­farmasøyter å velge samme vei som henne selv.
— Her ser man totalen, altså det store legemiddelpolitiske bildet.
— Og når du vender blikket bort fra dette store bildet, hva gjør du da?
— Da er vi stort sett i Hemsedal på hytta og kjører ski eller går turer. Vi var på topptur senest helgen som var.
— Hvordan er det med den faglige oppdateringen?
— Hjemme foretrekker jeg nok en god krim fremfor fagstoff, men jeg er ­kunnskapstørst. Så langt har jeg tatt tre fag på BI, blant annet i forbindelse med ­permisjonene mine, og selv om jeg har angret hver gang det nærmer seg ­eksamenstid, er det fint med faglig påfyll. I tillegg er jeg mer strukturert som student nå enn da jeg studerte for ti år siden. Dette har vært kompetanse som kan supplere det jeg har fra studiet. Videre er klinisk farmasi eksempelvis et område jeg kunne tenkt meg å få mer kunnskap om på ett eller annet tidspunkt. Det er aldri for sent, sier Maren Krogh.

(Publisert i NFT nr. 6/2015 side 32-34.)