Tekst: Hilde Fjeld, cand.pharm. og Tone Westergren,
cand.pharm. og seksjonsleder, RELIS Sør-Øst.

BUDSKAP

Vi kan ikke anbefale probiotika for å behandle eller forebygge bakteriell vaginose og Candida vulvovaginitt på grunnlag av eksisterende dokumentasjon.

SPØRSMÅL

En farmasøyt spør om det finnes nyere forskning som tyder på god effekt av probiotika for å forebygge og behandle bakteriell vaginose og Candida vulvovaginitt. Flere anbefaler også slike produkter til kvinner som tar antibiotika. Hun er klar over at det er funnet sparsomt med gode studier ved tidligere utredninger.

SVAR

Generelt om probiotika

En artikkel definerer probiotika på følgende måte: «Et preparat av eller et produkt som inneholder levende, definerte mikroorganismer i et tilstrekkelig antall, som endrer mikrofloraen (ved implantasjon eller kolonisering) i et organ hos verten, og utøver dermed helseeffekter hos verten». Gitt den store variasjonen i arter, stammekarakteristikker og habitat kan ikke den probiotiske effekten av én stamme overføres til en annen (1). Sikkerhet ved bruk av probiotika er ikke helt klarlagt, og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) anbefaler ikke bruk av probiotika til kritisk syke pasienter (2).

Bakteriell vaginose

Det er ikke vist at lokal eller systemisk behandling med probiotika er effektivt mot bakteriell vaginose. Det er heller ikke dokumentasjon for at bruk av probiotika kan forhindre bakteriell vaginose (3–6). Større, bedre designede studier som undersøker optimal administrasjonsvei, dose, lengde på kur og hvilke stammer eller kombinasjoner av stammer som er virksomme er ønskelig (3, 4).

Candida vulvovaginitt

Lokal eller systemisk behandling med probiotika er ikke vist å være effektivt mot Candida vulvovaginitt. Det er heller ikke dokumentert at bruk av probiotika kan forhindre Candida vulvovaginitt (7–9). Studiene som er utført på dette området har ofte metodologiske svakheter i form av for eksempel manglende kontrollgruppe, kort oppfølgingsperiode og et lite antall deltakere (7).  

Behov for behandling med probiotika ved samtidig antibiotikakur

En kortvarig kur med smalspektret antibiotikum vil etter alt å dømme ikke gi vaginitt eller plagsomme symptomer hos de aller fleste pasienter. Vi kan derfor ikke se at det er behov for behandling med probiotika ved de fleste antibiotikakurer for å forsøke å hindre bakteriell vaginose eller Candida vulvovaginitt. En tidligere RELIS-utredning fant ikke dokumentasjon som støtter bruk av probiotika profylaktisk mot underlivssopp ved antibiotikakurer (10).

Årsaker til vulvovaginitt

Vulvovaginitt er en infeksjon i vulva og/eller vagina, vanligvis forårsaket av bakterier eller sopp. Diabetes, graviditet, systemisk behandling med glukokortikoider eller antibakterielle midler og østrogenmangel er tilstander som kan øke risikoen for vulvovaginitter. Mye tyder på at nesten alle hormonelle kontraseptiva kan gi residiverende vulvovaginitter på grunn av endret hormonbalanse. Hos seksuelt aktive kvinner bør alltid seksuelt overført sykdom (eksempelvis trikomonas, klamydia, syfilis, gonoré) også vurderes (11).  

KONKLUSJON

Det foreligger ikke dokumentasjon som tilsier at vi kan anbefale probiotika til å behandle eller forebygge bakteriell vaginose og vulvovaginale Candida- infeksjoner. En kortvarig kur med smalspektret antibiotikum vil etter alt å dømme ikke gi vaginitt eller plagsomme symptomer hos de aller fleste pasienter. Vi kan derfor heller ikke se at det er indikasjon for profylaktisk behandling med probiotika for bakteriell vaginose eller vulvovaginale Candida-infeksjoner ved de fleste antibiotikakurer. Sikkerhet av probiotika er ikke helt klarlagt, og eventuell virkningsmekanisme er ikke kjent. Det er ønskelig med større, bedre designedestudier som undersøker bruk av probiotika til spesifikke grupper, optimal administrasjonsvei, dose, lengde på kur og hvilke stammer eller kombinasjoner av stammer som er virksomme. Kvinner som ofte får vulvovaginitter bør få hjelp til å vurdere hvilke faktorer som er årsak til plagene hos dem, gjerne i samråd med lege.

Referanser

  1. Schrezenmeir J, Vrese M. Probiotics, prebiotics, and synbiotics – approaching a definition. Am J Clin Nutr 2001; 73 (suppl): 361–4.
  2. Vitenskapskomiteen for mattrygghet. The use of probiotics for patients in hospitals. A benefit and risk assessment. 2009. www.vkm.no (Sett: 9. april 2014).
  3. Sobel JD. Bacterial vaginosis. In: UpToDate. www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 18. mars 2014).
  4. Senok AC, Verstraelen H, Temmerman M et al. Probiotics for the treatment of bacterial vaginosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 4. Art. No.: CD006289. DOI: 10.1002/14651858. CD006289.pub2 (summary).
  5. Helsedirektoratet. Bakteriell vaginose. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2013. IS-2030. www.helsedirektoratet.no/ (Sett: 29. januar 2014).
  6. Norsk gynekologisk forening. Vulvovaginale infeksjoner. Veileder i generell gynekologi 2009. www.legeforeningen.no/ (Sett: 3. februar 2014).
  7. Sobel JD. Candida vulvovaginitis. In: UpToDate. www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 23. januar 2014).
  8. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Clinical Knowledge Summaries (CKS). Candida-female genital. Scenario: Uncomplicated infection. General advice on self-management. http://cks.nice.org.uk/ (Sist revidert: August 2012).
  9. Helsedirektoratet. Vulvovaginal Candida. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2013. IS-2030. www.helsedirektoratet.no/ (Sett: 29. januar 2014).
  10. RELIS database 2010; spm.nr. 4418, RELIS Sør. (www.relis.no/database).
  11. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T14.6.1 Vulvovaginitt. www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert 25. mars 2013).

(Publisert i NFT nr. 5/2014 side 23.)