Budskap

  • Antibiotikaresistens er allerede et stort problem.
  • Antibiotikaresistens kan bekjempes med smitteverntiltak og riktig antibiotikabruk.
  • Det kreves nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å stanse den negative utviklingen.

Den andre temakvelden i årets møteserie hos RELIS Vest var «Riktig bruk av antibiotika» – med hovedfokus på resistensutvikling og tiltak for å hindre dette (1). I tillegg til foredrag av Hilde Fjeld fra RELIS Sør-Øst, var Antibiotikasenteret for primærmedisin representert ved Sigurd Høye og Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten ved Ingrid Smith. Riktig bruk av antibiotika er så viktig at noen hovedmoment fra foredragene ­presenteres her i NFT.

Strategi mot antibiotikaresistens
Antibiotikaresistens har vært hyppig omtalt i mediene i 2015 og er også et av ­hoved­temaene på Farmasidagene i november. Dette har sammenheng med publikasjonen av ny Nasjonal strategi mot Antibiotika­resistens 2015–2020 som ble publisert i juni i år. Den nye strategien er i overens­stemmelse med den globale ­handlingsplanen mot ­antibiotikaresistens som ble vedtatt av WHO i mai 2015. Det er nå forhåpninger om at det både nasjonalt og globalt blir større fokus og bedre verktøy for å oppnå målene i strategien.
Manglende effekt av antibiotika er en trussel for helsevesenet. Vi får stadig flere eldre pasienter med mange ­samtidige ­sykdommer. Økt reisevirksomhet og ­migrasjon gjør at vi eksponeres for nye bakterier. Begrepet antibiotikaresistens kan virke abstrakt for politikere og ­befolkningen generelt, men for helse­personell er dette realistisk og skremmende. Ikke minst for farmasøyter, som forstår bedre enn de fleste hvor viktig riktig legemiddelbruk er for ­helsen. De har en viktig rolle for å ­forbedre forskrivningspraksis i primær- og ­spesialisthelsetjenesten. Dessverre har ­forskrivningen av antibiotika i Norge de siste 20 årene gått i feil retning, mens for eksempel Sverige har klart å snu utviklingen.

Alvorlige konsekvenser
Antibiotikaresistens forklares av seleksjonspress i en bakteriepopulasjon. Det vil si at de bakteriene som har en naturlig forsvarsmekanisme mot et antibiotikum får gode vekstforhold når konkurrerende ­bakterier blir drept. På denne måten kan bakterier som normalt vil utgjøre en neglisjerbar del av bakteriefloraen bli de dominerende.      
Konsekvensen er manglende mulighet til å kurere infeksjoner. Dette gjelder akutte infeksjoner som ubehandlet kan være ­dødelige, samt manglende behandlings­tilbud til pasientgrupper som trenger antibiotika ut fra disponerende forhold. Pasienter med kreft og pasienter som ­gjennomgår transplantasjoner og ­kirurgiske inngrep er eksempler. Pasienter som har behov for immun­dempende behandling vil være særlig utsatte for infeksjoner.

Gode informasjonskilder
Apotekfarmasøyter og fastleger møter et bredt utvalg av pasienter som har behov for antibiotikabehandling. De er pasientens hovedkilde til informasjon og råd om ­legemidler, og ses på som et viktig ­v­erktøy for å endre dagens ­situasjon. Vi tror at publikum og pasienter vil ­akseptere ­bakgrunn for valg av antibiotika ut fra ­resistensproblematikk hvis de tilbys ­tilrettelagt informasjon. For helsepersonell vil Antibiotikasenteret for primær­medisin og Nasjonal kompetansetjeneste for ­antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten utgjøre kilder til oppdatert kunnskap og rådgivning på emnet. Riktig smittevern er det viktigste og billigste tiltaket for å ­hindre antibiotikaresistens, og er den eneste ­mulighet for å hindre spredning av ­resistente bakterier. Regler for god ­hygiene og muligheter for isolasjon er eksempler på smittevern. Hygienesykepleiere og ­smittevernsleger i kommuner og helseforetak er gode ­ressurser i dette arbeidet.

Riktig bruk av antibiotika
Rasjonell antibiotikabruk kan oppsummeres med «rett medikament, rett dose, rett intervall og rett behandlingslengde». Det rette antibiotikum er det som er mest effektivt mot infeksjonen med minst mulig påvirkning av normalfloraen. Smalspektrede antibiotika ved de vanligste infeksjoner anbefales. «Vi bruker et bredspektret for sikkerhets skyld» er argumentasjon som mange leger nok kan kjenne seg igjen i. Rett behandlingslengde vil utrydde patogene bakterier, men er kort nok til å bevare normalfloraen. Farmasøytene er fokusert på doseringshyppighet og pasientens etterlevelse av behandlingen. Ikke minst å opplyse om forventede plager ved en antibiotikakur (mage-tarm-problemer) og forebyggende tiltak for å redusere disse.
Utvikling av nye antibiotika er ikke ­interessant for legemiddelindustrien. Dette er en konsekvens av at firmaene må ­finansiere forskning og utvikling av legemidlene, mens resistensutvikling ­fjerner ­inntektspotensialet. Nye antibiotika er følgelig ingen umiddelbar løsning på resistensproblemet. Det er viktigere at vi begrenser bruken, og dermed bevarer effekten, av de eksisterende. ­Politiske prosesser som involverer legemiddelindustri og -myndigheter på et internasjonalt nivå må snarest ta resistensproblematikken på alvor!

Referanser
1.    RELIS Vest temakveld «Riktig bruk av antibiotika», tirsdag 26.05.2015, Haukeland universitetssjukehus, Bergen.

(Publisert i NFT nr. 9/2015 side 4.)