Faglighet først

Vi er på Sykehusapoteket Oslo (SAO), Rikshospitalet, og ­mottas av leder i Sykehusapotekene Oslo, Jalil Djahromi. Han viser vei gjennom et virvar av ganger slik at vi får treffe ­farmasøyter som representerer bredden av ­Sykehusapotekene HF. Samlet rundt møtebordet, med skotrekkene på, treffer vi Merete Barsnes, cand.pharm. og ansatt på SAO, Rikshospitalet, Cassandra Kim Myrland, master i farmasi også fra SAO, Rikshospitalet, Gunhild Strickert Furuhaug, reseptar ansatt på SAO, Radiumhospitalet og Karin Neuhaus, avdelingsleder varesalg privat SAO, Ullevål og cand.pharm. – all grunn til å holde tungen rett i munnen altså.

Kvalitetsbevisste
Vi ber de fire farmasøytene fortelle hva de mener skiller sykehusapotekenes ­publikumsavdelinger fra ordinære apotek.
— Det er stort fokus på kvalitet i ­sykehusapotekene. Vi benytter aktivt avvikssystemet EQS hvor vi registrerer feil eller ting vi ønsker å forbedre. Dette tas opp i avdelingen, og de ansatte har ­dermed mulighet til å være med på å skape endringer i positiv retning. Her registrerer vi både avvik som oppdages internt og ­klager fra kunder. Dette bidrar til økt pasient­sikkerhet, understreker Myrland.
Nærheten og samspillet med ­sykehuset trekkes frem som både en fordel og inspirasjon.
— Det er spennende og nødvendig å ha den gode kontakten med sykehuset og det øvrige helsepersonellet som ­arbeider her. Vi samarbeider godt med de andre ­avdelingene, og det er selvsagt givende å være en del av et stort faglig miljø. Vårt ­felles mål er pasientsikkerhet, ­uavhengig av ­profesjonsgruppe. Ettersom ­Sykehusapotekene er en statlig virksomhet eid av Helse Sør-Øst, ligger ikke ­hoved­fokuset på de kommersielle ­elementene, men i større grad på ytelse av service ­overfor sykehusene og deres ­pasienter, forklarer Neuhaus.

Strekker seg langt
Det er ikke til å stikke under stol at ­sykehusapotekene gjerne møter ­pasientene og deres pårørende i en vanskelig fase. Kundene er pasienter som selv ­nettopp kan ha blitt alvorlig syke eller er ­pårørende til pasienter med alvorlig ­sykdom, for eksempel små barn født med ­hjerte­sykdom. Det spiller selvsagt inn i farmasøytenes og ­apotekteknikernes virke. Det gjelder å ha ­forståelse for den situasjonen ­kunden befinner seg i og tilpasse service og ­rådgivning etter dette.
— I sykehusapotekene er vi opptatt av å samkjøre informasjon med sykehuset. ­Kundene skal få vite det samme hos oss som det legen og sykepleieren har sagt. Pasienter som blir skrevet ut fra ­sykehus får ofte mye informasjon, og da kan det være godt å få en repetisjon. Det kan eksempelvis dreie seg om faglige råd rundt bruk av legemidler og hvilke ­produkter som skal anbefales for pasienten etter ­behandling, sier Furuhaug.
— Vi har fått et oppdrag fra det ­regionale helseforetaket, og der heter det at vi skal ha gode rutiner for å sikre ­legemiddel­informasjon og legemiddel­forsyning til pasient ved utskriving av ­sykehus. ­Sykehusapotekene skal bidra til et effektivt pasientforløp – der er vi jo siste ledd i kjeden, supplerer Neuhaus. ­
Samtidig er det viktig for sykehusapotekene å være et ­bindeledd for pasientene mellom ­utskriving og ­hjemkomst. Det vektlegges at pasientene får med seg tilstrekkelig med legemidler og utstyr inntil de er friske nok til å oppsøke sitt lokale apotek.
Dermed dreier det seg også om å se ­pasientenes behov og tilby den veiledning og hjelp som skal til.
— Hos oss får du for eksempel ­legemiddelsamtale, noe vi er raske til å tilby om vi ser at pasienten sliter med ­legemiddelbruken, legger Neuhaus til.
Smidige løsninger blir følgelig en del av oppdraget fra foretaket, og dette kan blant annet ivaretas ved at sykehus­apotekene har mulighet til å forhåndsekspedere dyre ­legemidler på folketrygdens regning ­utskrevet av sykehuslege hvor det normalt kreves godkjent vedtak fra Helfo. Dette for å hindre avbryting i viktig behandling ved utskriving. Det er visse kriterier som må være oppfylt for at enmånedsregelen skal kunne brukes.
— På Rikshospitalet og Ullevål har vi også tuberkulosepasienter, noe vi ­opplever er i økning. Når det gjelder denne ­pasientgruppen, samarbeider vi tett med hjemmetjenestene, sier Neuhaus.
— Det samme gjelder pasienter med hiv. Både på Ullevål og Rikshospitalet ­følger vi opp pasientene og bistår med vår ­fagkompetanse. Ettersom mange ­fremdeles opplever det å ha en hivdiagnose som stigmatiserende, kan det være greit å få legemidlene sendt for å ivareta diskresjon, legger hun til.

Samarbeidsorienterte
Publikumsavdelingene er som kjent en del av helheten som er Sykehusapotekene, og ifølge farmasøytene har man stor nytte av kompetanse- og informasjonsutveksling mellom avdelingene innad i organisasjonen.
— For oss er det svært nyttig å vite hva som skjer i de andre avdelingene i SAO. Vi kan for eksempel forklare hvorfor det tar tid å produsere en cytostatikakur. Det kan bidra til at pasientene forstår bedre hvorfor de må vente på behandlingen. Vi ser det totale ­bildet, mener Furuhaug.
— Vi holder også undervisning og fagkvelder innad i Sykehusapotekene Oslo. For eksempel har Ullevål undervist om hivbehandling, Rikshospitalet om sårbehandling og Radiumhospitalet om ernæring til kreftpasienter. Vi drar nytte av at vi er ulike og har egne spesialområder, og samlet blir kompetansen sterk.
Samarbeidet med sykehuset strekker seg, som tidligere nevnt, langt ut over ­apotekets tradisjonelle virkeområde. Det foregår mye forskning på Oslo universitetssykehus, og blant annet er oppfølging av kliniske ­studier en del av sykehusapotekets daglige arbeidsoppgaver.
— Her er det et nært samarbeid ­mellom apoteket, legene som har ansvaret for ­studien og legemiddelfirmaene. Det er strenge regler for håndtering av legemidler og opplysninger i studier, og det er svært viktig at apoteket har gode arbeidsrutiner på plass. Det er mange systemer som må følges opp i forbindelse med dette, understreker Furuhaug.
I tillegg til kontroller og logistikk som ved vanlig reseptekspedering er det spesifikke rutiner for hver studie som må følges. Alle ansatte på apoteket får generell opplæring om kliniske studier med særlig fokus på ­viktigheten av dokumentasjon.
De tre apotekene har også samarbeidet om å utarbeide en informasjonspakke om blåreseptordningen myntet på sykehusleger, altså en form for refusjonsopplæring. Men, servicen overfor sykehuset stanser ikke der.
— Mange avdelinger foreskriver lege­midler uten markedsføringstillatelse i Norge, og vi hjelper dem med å administrere søknadene til Statens legemiddelverk, sier Barsnes.
— Vi sender søknadene inn til Legemiddelverket, oppbevarer kopi hos oss og kontakter så avdelingene når disse blir for gamle. Slik hjelper vi dem med å ha oversikt over godkjente søknader, noe som forenkler reseptskrivingen deres.
Det samarbeides også med leger og avdelinger ved legemiddelmangel, slik at man hele tiden har et bilde av situasjonen.
— I tillegg informerer vi legene når det kommer nye generika. Da har de mulighet til å forberede pasienten på byttesituasjonen, noe som gjør pasienten tryggere på byttet, påpeker Myrland.

Hver sine spesialiteter
Hva skiller så de ulike sykehusapotekene fra hverandre? Vi begynner på Rikshospitalet.
— Hos oss er blødere en stor ­kundegruppe, og vi samarbeider tett med Senter for sjeldne diagnoser (SSD) ved Rikshospitalet i å bistå og informere disse kundene. Vi følger blant annet opp endringer i blodfaktorkonsentrater eller i tilhørende infusjonsutstyr, også i nært samarbeid med produsenter og grossist. Slik er vi tett på hele prosessen, forteller Barsnes.
Med kompliserte biologiske legemidler er det mye man må ha kontroll over.
— Vi fører oversikt over hvilke batchnummer av faktorkonsentrater kundene til enhver tid får utlevert, og videresender informasjonen til SSD. Slik har vi en velfungerende sporbarhet dersom det skulle bli nødvendig å spore en bestemt batch. Vi har også nøye temperaturovervåking på lageret vårt av faktorkonsentrater, utdyper hun.
En annen stor gruppe for Rikshospitalet er transplantasjoner.
— På sykehuset utføres det cirka 500 transplantasjoner i året og av disse er om lag 300 nyretransplanterte. Disse ­oppholder seg på sykehushotellet i ­mellom åtte og ti uker etter operasjonen. I løpet av denne tiden henter de sine ­legemidler på ­sykehusapoteket, og vi bidrar også med ­supplerende informasjon om ­hvordan ­legemidlene skal tas, ­oppbevares, ­legges i dosett og så videre. Vi har ­dessuten en ­farmasøyt som holder kurs for de ­transplanterte i regi av Lærings- og ­mestringssenteret. Generisk bytte er blant de viktige temaene som kommuniseres, slik at pasientene kan føle seg trygge på dette, og det informeres om legemidler på reise, blå resept og refusjon, forklarer Myrland.
— På Ullevål er det Infeksjonsmedisinsk avdeling, Hjertemedisinsk avdeling og Kreftsenteret som er blant de nærmeste samarbeidspartnerne for farmasøytene i publikumsavdelingen og vi har tilegnet oss stor kompetanse innenfor disse fagfeltene, forteller Neuhaus.
— En av våre største pasient­grupper er hivpasienter, som vi følger opp ­tett. Andre grupper er kreftpasienter, ­hjertepasienter og dialysepasienter. Alt i alt mange som kan være svake, og vi tilbyr ­derfor å hente resepten og levere legemidlene til pasienten på post. Informasjonsbehovet er stort hos pasienter og vi gir veiledning om riktig legemiddelbruk, sier hun.
En annen stor kundegruppe er ­personer som skal ha magistrelle varer. Dette ­fremstilles av galenisk tilvirkning, en annen avdeling ved SAO Ullevål.
Naturlig nok er det kreftbehandling som er Radiumhospitalets hovedfokus, og ­Furuhaug utdyper:
— Størstedelen av våre kunder er ­pasienter med kreftsykdom, og kompetansen vår blir dermed spisset innenfor dette feltet. Noe som kan trekkes frem er at vi etter avtale med sykehuset utfører ­dosesjekk ved første gangs utlevering av cellegift på resept. Mange cellegifter ­doseres ut fra kroppsoverflate, og ved å utgå fra pasientens høyde og vekt ­beregner vi overflaten og deretter dosen. Vi følger også opp ved senere ekspederinger, for eksempel ved vektendring der det kan ha påvirket doseringen. Det finnes mange ulike cellegiftregimer og vi har utarbeidet interne oversikter over dette. Dette er noe legene ved sykehuset verdsetter at vi gjør, og det bidrar til økt pasientsikkerhet. For oss er det enkelt å komme i kontakt med legene, og det er et godt samspill mellom profesjonsgruppene.
— En annen del av sykehuset vi har god kontakt med er strålepoliklinikken. Der har vi ansvar for apotekstyrt legemiddellager, selv om dette tradisjonelt er en oppgave som tilfaller andre deler av ­sykehusapoteket. Vi følger opp bestilling og leveranse til deres lager og samarbeider om hvilke produkter vi skal tilby pasienter som har fått ­strålebehandling. Vi har stort fokus på ernæring, munnpleie, hudpleie og ­solbeskyttelse, og en apotektekniker og en farmasøyt har sammen holdt kurs for ­pasientgruppen. Viktige samarbeidspartnere er ikke bare legene, men også sykepleierne og ernæringsfysiologene.
Her er vi inne på noe sentralt, det ­tverrfaglige samarbeidet.
— Jeg opplever at legene ved sykehuset stort sett er takknemlige for samarbeidet som er etablert. Det kan hende fastlegers hverdag ikke gir dem samme grunnlag for å samarbeide, selv om leger i spesialist­helsetjenesten også er under arbeidspress, sier Neuhaus.

Trygghet
Pasientsikkerhetsarbeidet som utføres ved sykehusapotekene bidrar til gode ­tilbakemeldinger fra dem det gjelder aller mest, ifølge farmasøytene.
— Pasienter forteller at de opplever at vi har god tid til dem. Det dreier seg nok også om at vi har fokus på å ta oss tid, mener Furuhaug.
— Målet er at pasientene skal føle seg trygge på medisinen de bruker når de går ut av apoteket, supplerer Neuhaus.
Farmasøytene trekker frem at syke­hus­apoteket kan bistå pasientene med kontakt innad i sykehuset ved behov, at ­varelevering to ganger om dagen sikrer rask tilgang på legemidler man ikke måtte ha på lager og at man har et sortiment både av legemidler, utstyr og selvvalgsvarer som er tilpasset behovene til pasienter som ­skrives ut av sykehuset. Det er ofte varer som ­vanligvis ikke lagerføres i andre ­apotek og som ellers kan være vanskelig eller tidkrevende å få tak i. Og, medarbeidere på sykehusapotekene har stor kunnskap knyttet til disse produktene, understreker de fire farmasøytene. I prinsippet settes det av én til en halv dag for farmasøytene per uke hvor de kan følge opp sine oppgaver og holde seg faglig oppdatert. Det er et stort arbeidspress her, enes de fire om.
— Men, vi har alltid noen å diskutere ­faglige problemstillinger med, og det gir trygghet, tilføyer de.
Dette gjelder også kontakt på tvers av avdelingene, så faglige råd er aldri langt unna i Sykehusapotekene Oslo.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2014 side 12–16.)