Samvalg og optimal behandling – noe for farmasøyter?

En personlig nettside og app støttet av avansert matematikk kan styrke pasienter, helsepersonell og -pårørendes mulighet til sammen å finne og følge opp beste medikasjon. Det nye systemet skal kunne -brukes også av farmasøyter. Helse Sør-Øst og Folkehelseinstituttet og DIPS står bak arbeidet.

Øystein Eiring (f. 1966) er utdannet lege ved Universitetet i Oslo og Université Louis Pasteur, Strasbourg. Han jobber som ­spesialist i psykiatri ved ­Avdeling brukermedvirkning og samhandling, Helse Sør-Øst, og DIPS.

 

Ved samvalg samarbeider pasient og helsepersonell om å komme frem til beste behandling. Samvalg er blitt et credo for brukerorganisasjoner og omtales og etterspørres nå i fire stortingsmeldinger. Nasjonal helse- og sykehusplan viser til åtte krav til samvalg:

• At det finnes en beslutning å ta, er tema i møtet mellom pasient og helsepersonell.

•  Helsepersonell og pasient er klar over at pasientens personlige prioriteringer er avgjørende for å finne riktig behandling. 

•   Alle tilgjengelige behandlinger blir presentert som en mulighet. 

•   Helsepersonell eller pasient har klart for seg hvilke fordeler og ulemper ved behandlingene som betyr mest for pasienter. 

•  Hva pasienten kan forvente av de ulike behandlingene, blir klart og tydelig kommunisert. 

•  Pasienten er med og veier fordeler og ulemper opp mot hverandre. 

•  Pasient og helsepersonell samarbeider om å bli enige om hva som er beste behandling.

•   Pasienten får nok støtte til å delta i beslutningen.

Samvalg er i dag å finne bare i en liten del av alle møter mellom pasient og helsepersonell der dette er relevant, på tross av at et stort flertall av pasientene ønsker å være involvert i beslutninger om egen helse og behandling.

Verktøy utvikles

I Helse Sør-Øst arbeider nå ulike kliniske miljøer og brukerorganisasjoner med å utvikle verktøy som ikke bare støtter samvalg, men som også lar pasient og helsepersonell optimalisere behandlingen på en måte som ikke har vært mulig teknologisk tidligere. Det nye systemet bidrar til bedre behandling og helse hos pasienter gjennom støtte for:

•    samvalg

•    valg av beste behandling, ut fra beregninger for enkeltpasienten og all tilgjengelig informasjon

•    valg av beste dosering, ut fra beregninger for enkeltpasienten

•    hyper-compliance – at behandlingen blir tatt akkurat når og i den dosering det er avtalt 

•    valg og oppfølging av livsstilstiltak

•    at helsepersonell og pårørende til å følge med på pasientens tilstand og gi support ved faresignaler

•    tilgang til samme, relevante informasjon for pasient og helsepersonell

•    måling og forbedring av beslutnings­-
kvalitet.

Innenfor sjangeren samvalgsverktøy er systemet i dag det eneste i verden som er utviklet for jevnlig og kontinuerlig bruk ved kroniske lidelser. Metodene og teknologien som er utviklet kan benyttes til å lage samvalgs‐, beslutnings‐ og optimaliseringsverktøy for alle typer behandling. 

Rammeverkene bak samvalgs‐ og beslutningsstøttesystemet er samvalg (shared decision-making), normativ beslutningsteori, enkeltpersons forskningsdesign, og flerkriterie beslutningsanalyse (MCDA). Rammeverkene og systemet gjør det mulig å behandle og integrere all tilgjengelig informasjon fra pasient, behandler og forskning med pasientens personlige verdier og gjennom matematiske modeller rangere behandlingene ut fra hvilken behandling og dosering som mest sannsynlig vil gi størst effekt for enkeltpasienten. 

Helseoptimaliseringssystem

Verktøyet har sitt utspring i EviCare, et femårig innovasjons- og forskningsprosjekt der Sykehuset Innlandet, Kunnskapssenteret, NTNU, DIPS, Rikshospitalet og Datakvalitet inngikk i et konsortium. I tillegg har miljøer fra University of London, University of Sydney og Seoul National University bidratt. Systemet var opprinnelig et samvalgsverktøy, men er senere utviklet til å bli verdens første helseoptimaliseringssystem.

Verktøyet er utviklet i tråd med de internasjonale IPDAS-kravene, i tråd med minimumskrav for langtidsverktøy som er benyttet innen rammen av prosjektet: 

•    Mulighet for pasient og lege til å legge inn og, ved grafikk og statistikk, å kunne følge med effekten av tidligere og nåværende behandling på utfall som er viktige for pasienten.

•    Mulighet for pasient og lege til sammen, ved grafikk og statistikk, å kunne følge med på i hvilken grad pasienten legger inn data og tar behandling.

•    Støtte for deling av informasjon rundt behandling og måleplaner og for å godkjenne disse, og for kommunikasjon med helsepersonell og pårørende inkludert støttetiltak ved faresignaler.

En omfattende metodebok for systematisk og kvalitetssikret innhenting av kunnskapsgrunnlag, og en forfatterveiledning for beste praksis for innholdsproduksjon, benyttes i arbeidet. Verktøy utvikles nå for pasientgrupper under/med hivbehandling, bipolar lidelse, søvnforstyrrelser, lungekreft, rehabilitering etter PCI-behandling, og rehabilitering for slagpasienter. Verktøy for gravide, og for pasienter med ukontrollert hypertensjon, MS, kols, astma, prematur fødsel, schizofreni og palliativ behandling er under planlegging. Øvrige områder der det er ønskelig med verktøy er blant annet diabetes, og psykiske lidelser som ADHD, demens og depresjon. 

Høy brukervennlighet

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet evaluerte verktøyet i 2015, på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, og konkluderte med høy brukervennlighet. I alt 78 pasienter, ikke‐pasienter, studenter, sykepleiere, fastleger, sosionom, LIS‐leger og spesialister i psykiatri har testet og gitt viktige tilbakemeldinger som er benyttet til trinnvis forbedring av samvalgs‐ og helseoptimaliseringssystemet. 

Tilbakemeldingene har vært positive:

•    «Brilliant verktøy – jeg likte spesielt hvordan det bedret kommunikasjon mellom meg og min lege» (pasient).

•    «Den beste appen jeg har testet for min tilstand. Dette systemet vil være nyttig for mange leger og pasienter» (pasient).

•    «Helsehjelperen gjorde det mulig for pasienten og meg å konsentrere oss om hva som var viktigst for henne» (lege). 

•    «Før timen med pasienten, så jeg på hva som hadde hendt i livet hennes siden sist. Det ga samtalen vår den best tenkelige starten» (lege). 

Farmasøyter som er interesserte i å være med og utvikle verktøy, eller som kan tenke seg å bruke verktøy sammen med pasienter, kan ­henvende seg til undertegnede.

(Publisert i NFT nr. 12/2016 side 23-24)