— Dette må bygge på en misforståelse blant studentene. Apotekforeningen ­legger ingen føringer på hva slags ­studenter apotekene skal ta i mot, og har heller ikke gjort det i Stavanger. Noen få apotek har selv ønsker om det skal være bachelor- eller masterstudenter, men i Stavanger-området har 10 av de 13 ­apotekene som vil ta i mot praksisstudenter dette semesteret svart at de ikke har slike preferanser. Da legger selvsagt ikke vi oss opp i dette, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen. 
— Hva er årsaken til at det er ­nettopp Apotekforeningen som styrer praksispoolen?
— Apotekforeningen skal bidra til å gjøre hverdagen for apotekene så enkel som mulig. I dette tilfellet betyr det å ­koordinere spørsmål om praksis­plasser til to ganger i året, slik at de slipper ­ukoordinerte henvendelser fra hver av de fem lærestedene. I tillegg bidrar dette til at studentene kan velge ­praksisplass i et system med samme utgangspunkt og med en samlet oversikt over ­tilgjengelige praksisapotek. 
—  Er dette en god løsning, all den tid foreningens eiere er store kommersielle aktører i apotekmarkedet – hva med faren for å blande egne interesser og studentenes?
— Apotekforeningens medlemmer er lojale til retningslinjene for ­praksisplasser som er laget i samarbeid med lærestedene. For Apotek­foreningen er dette i hovedsak en administrativ oppgave som følger åpne og tilgjengelige retningslinjer. Apotekforeningen er i tillegg opptatt av å bidra til mest mulig ryddige forhold omkring praksis i apotek og til at praksistiden skal bli best mulig for studentene.
— Hvilke tilbakemeldinger får Apotekforeningen fra studenter og ­apotekkjedene om hvordan praksis­poolen fungerer?
— Apotekforeningen får positive tilbakemeldinger på arbeidet med ­praksispoolen både fra kjedekontaktene og fra praksiskoordinatorene. Vårt inntrykk er også at studentene i all hovedsak er tilfredse, avslutter Jostein Soldal. 

(Publisert i NFT nr. 2/2014 side 20.)