- Apotekene må ta ansvar

Medikamentforskrivning til eldre kan være svært uforsvarlig. Cand. pharm. Tore Thorvik mener apotekkjedene må ta ansvar for det samarbeidet som er nødvendig for å få bukt med problemene.

Må ta ledende rolle

Thorvik sier til Farmatid.no at han er glad for at Bærum Arbeiderparti ønsker å programfeste legemiddelsamtaler til eldre, og mener apotekene selv kan berede mye av grunnen for å gjøre dette mulig.

- Det er apotekene som sitter med fagekspertisen i farmasi, og apotekkjedene bør ha fokus på denne type arbeid. De må ta en ledende rolle for å koordinere den utadretta virksomheten det er å sørge for gjennomgang av legemiddelbruken hos pasienter i hjemmebasert omsorg og på institusjoner.

Thorvik mener apotekene tradisjonelt har mye tillit i lokalmiljøene og at de bør bruke dette som en gylden anledning til å få profilert seg som fagekspertise og dermed bygge enda mer tillit.

- Nå velger apotekkjedene heller å satse på hud- og helsekostprodukter, påpeker den tidligere lederen for Alliance apotek Løven i Hønefoss.

Thorvik forlot nylig denne jobben til fordel for legemiddelfirmaet Inpac. Mye av grunnen til overgangen var nettopp det han mener er feilprioriteringer i kjedene - og ikke bare i Alliancekjeden.

- Disse prioriteringene er ikke bare apotekkjedene sin skyld, understreker han.

- Myndighetene, som lar prisene på legemidler være så lave at det bare er hud- og helsekostprodukter apotekene klarer å tjene gode nok penger på, må også ta sin del av ansvaret.

Brakte ideen til Norge

Thorvik var mannen som brakte ideene fra Hallandmodellen i Sverige til Norge. Modellen som inspirerte Gunvor Solheim til å få Bærum Arbeiderparti til å gå inn for å programfeste legemiddelsamtaler med eldre.

Etter en studiereise til Halland i 2006 fortalte han om modellen på et møte i Norsk Farmaceutisk Selskap. Der var også Helsedirektoratets Anne Berit Walter.

- Det er ikke noe i veien for at denne modellen settes i verk også i Norge. Den er et verktøy som kan brukes til å oppnå riktigere legemiddelbruk både i institusjoner og i hjemmebasert omsorg. Men en må være forberedt på at det koster litt penger, sier Thorvik og forteller at myndighetene i Sverige har lagt inn 10 milliarder i dette - over en periode på 10 år.

- I Sverige har de innsett at dette arbeidet gir store besparelser i form av reduserte sykehusinnleggelser, minsket pleiebehov og bedret livskvalitet hos eldre, forteller han.

Seniorrådgiver ved Helsedirektoratet, Anne Berit Walter, påpeker at det er mye som er organisert annerledes i Sverige, og at det derfor ikke bare er å overføre Hallandmodellen direkte. I slutten av mai var hun på studietur for å lære, og hun ble fascinert av den helhetlige tankegangen fra modellen.

Utreder ulike prosjekter

- I Legemiddelmeldingen 2004-2005 fra Helse- og omsorgsdepartementet fikk direktoratet ansvaret for å gjennomføre en rekke tiltak. Blant annet fikk vi i oppgave å starte pilotprosjekter for legemiddelgjennomganger i sykehus, på sykehjem, i hjemmebasert omsorg og i apotek. Alt i samarbeid med lege, forteller hun til Farmatid.no.

Nå skal de norske prosjektene evalueres i sammenheng med erfaringer som er blitt gjort i andre land. Besøket i Halland var en del av denne erfaringsinnhentingen, men Walter understreker det er for tidlig å si om dette er noe for Norge. Det hun helt klart slutter seg til er at vurderinger av pasientens legemiddelbruk egner seg for tverrfaglige samarbeid.

- Dette er også omtalt i Legemiddelmeldingen. Nå må vi finne ut hvordan dette best lar seg organisere. Det er ikke sikkert vi vil ende opp med den Hallandske firkløvermodellen: lege, sykepleier, farmasøyt (äldreapotekare) og hjelpepleier, selv om dette ser ut til å fungere veldig godt der, sier hun.

"Bolltäcken" og "demens-dukker"

Særlig gjorde de ikke-farmakologiske grepene i Hallandmodellen inntrykk på Walter. Det overordnede målet er å bidra til bedre livskvalitet og jakten på andre løsninger enn medikamenter er svært kreativ:

- Det er viktig at de eldre ikke legger seg sultne. Derfor får de en helt spesiell energidrikk: "Säröbomber". Denne gjorde dem roligere mot natten og reduserte bruken av sovemidler, ifølge Walter.

Videre forteller hun om en spesiell dyne, "bolltäcken" - som en saccosekk, men med større baller - som også virker beroligende på de eldre.

- For å gjøre livet til de eldre rikere, bruker svenskene også kjæledyr aktivt. Og de har prøvd noe de kaller "demens-dukken", en dukke som skal tilfredsstille demente kvinners ofte store og understimulerte behov for å gi omsorg. Denne dukken har en kropp og en tyngde som en ekte baby.

Positive til tankegangen

På spørsmål om det er realistisk å få programfestet legemiddelsamtaler for eldre i Arbeiderpartiets program, svarer Jan Bøhler at dette er det helt umulig å svare på. Bøhler er helsepolitisk talsmann for AP.

- Det kommer noen tusen programforslag inn til landsmøtet og ingen kan foregripe hvilke som blir vedtatt. Men det er mye feil legemiddelbruk, og vi er positive til den tankegangen som ligger i dette forslaget, bedyrer han overfor Farmatid.no.

- Vi har positive erfaringer med legemiddelsamtaler i apotek, som er noe Arbeiderpartiet har gått inn for, og det er viktig å ha det i bredere omfang, sier Bøhler.