Tungvint på apoteket også

- Legene skriver ut langt flere papir­resepter enn hva som var intensjonen, bekrefter bestyrer Anne Waal Amundsen ved Alliance apotek Koppang.
- Og ja, vi har oppdaget mange ­overføringsfeil fra legesenteret til apoteket på grunn av programvaretrøbbelet deres, blant annet i form av feilforskrivninger, sier hun.
- I slike tilfeller må vi ringe legen slik at han får rettet opp feilen i sitt system, men vi har dessverre hatt litt vansker med å komme i kontakt med dem på telefon på grunn av kapasitetsproblemer.
- Fordi vi kjenner kundene våre, og deres legemiddelhistorie, så godt, har vi enkelte ganger vurdert det som forsvarlig å rette opp feilen på egen hånd, innrømmer Waal Amundsen.

Tungvint er et begrep hun også gjerne ­bruker for å beskrive eReseptprogrammet.
- Blant annet har det vist seg å være tungvint å bruke både FarmaPro 4 og FarmaPro 5, slik vi må gjøre det nå. Det går med en del ekstra tid bare til å ekspedere reseptene, men det hadde vi for så vidt ­forventet. Jobben blir enklere når alle ­prosessene kan gjøres i FarmaPro 5, tror Waal Amundsen.

I dag må pilotapoteket ekspedere ­reseptene i begge FarmaPro-versjonene, men sender inn bare det reelle oppgjørs­kravet til Nav. Testingen av eResept har ­medøfrt flere overtidstimer, både grunnet ­feilene fra legesenteret og tosystemvarianten.
- Derfor gjør jeg øvingsoppgjøret i FarmaPro 5 stort sett på kveldstid, ­inn­rømmer bestyreren.
- Jeg vil jo ikke at dette skal gå ut over tiden jeg har til kundene.

Mer realistisk

Kundenes mottakelse av eResept er delt.
- Noen kunder ønsker ikke å gå over til elektronisk resept, noen synes det er helt greit, mens atter andre ikke merker noe av ­omleggingen i det hele tatt fordi legen ­tidligere bare har fakset resepten til oss, sier Waal Amundsen.
- På grunn av tekniske startproblemer både her og på legesenteret, har vi ­selvsagt måtte tåle kommentarer som: «Ja, sånn kan forenklingsprosesser også gå.» Men apotekets tekniske utfordringer er håndterlige ­barnesykdommer. Vi blir ­stadig flinkere.
- Hvordan er motivasjonen nå i forhold til før starten i mai?
- Hehe, jeg var nok mye mer nysgjerrig i vår. Nå er jeg mer realistisk. Men læringskurven har vært bratt og motivasjonen er ennå til stede, forsikrer Amundsen.

Nye, etiske utfordringer

Med eResept håper myndighetene å bedre pasientsikkerheten, øke kontakten mellom farmasøyt og lege og høyne effektiviteten i reseptekspederingen. Testperioden har gjort Anne Waal Amundsen stadig mer grublende rundt spørsmål om sikkerhet.
- Hvordan skal vi for eksempel løse det med henting på vegne av andre? Nå ­leverer vi legemidler til pårørende med bare et navn eller personnummer. Her i Stor-Elvdal vil ikke dette by på de store problemene siden vi stort sett kjenner alle kundene våre og familiemedlemmene deres, men hva med i byene? Skal hjelpe-hentere ha egne fullmakter og dermed måtte identifisere seg selv også? Hvordan skal vi sørge for spor til de som henter? spør hun.

Bestyreren er særlig bekymret når det ­gjelder utlevering av de lettomsettelige ­­B-preparatene.
- Å skaffe seg en annens personnummer er jo den minste kunst, poengterer hun.
- Og hva med personvern? Hva bør ­apoteket kunne opplyse om? Vi har mødre som henter legemidler til døtrene sine og ektefeller som henter på vegne av ­hverandre. Reseptformidleren og det­ ­lokale apotek­registeret byr på mange ­opplysninger. Kanskje er ikke alle kjent for den som henter. Hva skal vi kunne opplyse om? undres Waal Amundsen.

Forhåpentlig har Helsedirektoratet svarene klare før nasjonal implementering av eResept i 2010.

(Publisert i NFT nr. 7-8/2008, s. 12)