Smidig overgang til nye refusjonskoder

- Nei, dette har gått overraskende bra. Mulig det etter 1. september, når overgangsperioden er over, blir noen flere legetelefoner som må tas og noen flere pasienter som må vente litt lenger fordi legene ikke har husket at de ikke lenger kan skrive de gamle sykdomspunktene, sier Aasne Aasmundtveit Hoff til Farmatid.no. Men noe kaos tror ikke reseptaren ved Vitusapotek Kilen i Tønsberg det blir.

Fra sykdomspunkter til refusjonskoder

3. mars innførte Legemiddelverket den nye blåreseptordningen der de 48 gamle sykdomspunktene ble erstattet av omtrent 500 nye refusjonskoder.
Hensikten med den nye ordningen er å gjøre det enklere for lege, apotek og pasient å få oversikt over hvilke medisiner og sykdommer som gir rett til blå resept. Dette har tidligere vært ganske uoversiktlig, og det har vært litt for tilfeldig behandling av pasientene om de har fått slik resept eller ikke.
Farmasøytene fryktet at det kunne bli kaos før legene fikk det nye systemet under huden. Men den gang ei:
- Hos oss opplever vi at det har blitt mindre problemer enn vi trodde det ville bli. Det er mange leger som har lagt inn dette i systemet allerede, forteller Hoff.
- Noe ringing til legene blir det jo, men stort sett er de riktige de reseptene som kommer med de nye kodene.

Mindre oversikt

Men det nye systemet bringer noen ulemper med seg.
- Systemet er om mulig enda mer avhengig av at datasystemet med resepturprogrammet fungerer, og det blir mye vanskeligere å holde oversikt nå. Med det gamle systemet kunne en ofte endre åpenbare feil i sykdomskodene uten å kontakte legen først. Nå er dette blitt vanskeligere.
For nå nytter det ikke å huske kodene lenger. De gamle kjente de igjen og huska hva sto for, men å lære seg 500 koder er det ingen som har ambisjoner om.
- Vi har ei liste over de vanligste kodene, som vi nok kommer til å lære oss, mener Hoff.
En annen og ganske betydelig endring er at apotekene nå har fått tilgang til mer spesifikke opplysninger om pasienten.
- For eksempel fikk vi gjennom de gamle sykdomspunktene vite at pasienten led av en hjertelidelse. Med de nye kodene får vi vite spesifikt hvilken hjertelidelse det gjelder.

Flinke leger landet rundt

Hilde Røshol, rådgiver i Legemiddelverket og prosjektleder for Blårev, kan bekrefte det de erfarer ved Vitusapotek Kilen i Tønsberg: Legene er flinke til å bruke de nye kodene, og det gjelder over hele landet.
- Tallene viser at 80 prosent av nye resepter ekspedert i apotek i juli var påført de nye refusjonskodene, forteller hun til Farmatid.no.
- Bruken av den nye ordningen tok seg godt opp i mai og juni. I denne perioden fikk mange av legene tilgang på det nye regelverket direkte i datasystemene sine.
Tallet er ganske likt for både vanlige apotek og sykehusapotek, og for alle regionene i Norge. Midt-Norge ligger på topp med 84 prosent nye resepter i juli med nye refusjonskoder, og Sør - Norge på bunnen med 77 prosent.
Midt-Norge har også hatt den bratteste endringskurven: I april, da den nye ordninga bare var en måned gammel, var det bare 19 prosent av de nye reseptene som hadde de nye kodene. I Vest var de i gang ganske kjapt, med 42 prosent allerede etter en måned.
- Vi vet ikke grunnen til at det var så store de geografiske forskjeller i begynnelsen, sier Hilde Røshol, men nå som overgangsperioden går mot slutten, ser det altså ut som leger over hele landet er godt i gang med den nye ordningen.