Samfunnsfarmasi

• Elektronisk legemiddelinformasjon: Økt pasientsikkerhet eller falsk trygghet?
  Når vi bruker opplysninger fra databaser/elektroniske verktøy, må vi være bevisst deres styrker og svakheter, uansett hvor velrenommert de måtte være.
  (24.02.2010)
• Status for Nasjonalt produksjonsprosjekt
  Sykehusapotekene har i første halvår 2008 gjennomført et prosjekt som konkluderer med at resepturleieproduksjon skal regionaliseres. Resepturleieproduksjon skal kun foregå i sykehusapotekene på Rikshospitalet, Ullevål, Haukeland og i Trondheim.
  (25.01.2010)
• Riktig og sikker legemiddelbruk i Helse Sunnmøre
  Fagdirektøren i Helse Sunnmøre har nedsatt en prosjektgruppe til å forbedre rutiner og sikkerhet rundt medisinering og legemiddelhåndtering i helseforetaket. Gruppen ledes av artikkelforfatter Anne-Lise Sagen Major.
  (25.01.2010)
• Ingen helse uten psykisk helse
  Psykiske lidelser er samhandlingsreformens største utfordring.
  (25.01.2010)
• Legemiddelinformasjon – svart på hvitt?
  Bruk av legemidler reiser mange spørsmål som er utfordrende å ta stilling til både for myndigheter, helsepersonell og pasient. God legemiddelinformasjon er avgjørende for å sikre riktig legemiddelbruk og et balansert forhold til legemidler.
  (25.01.2010)
• Legemidler til eldre – til nytte og skade
  Problemer og skade ved legemiddelbruk hos eldre kan unngås ved et godt og nært samarbeid mellom farmasøyter og leger.
  (25.01.2010)
• Hvorfor samhandlingsreform?
  Hvordan arbeider offentlige etater med dette? Målet med samhandlingsreformen er å skape en helhetlig helsetjeneste som yter tjenester av god kvalitet på en bærekraftig måte.
  (21.12.2009)
• Samhandlingsreformen og riktig legemiddelbruk
  Korrekt informasjon om legemiddelbehandling og bruk, helhetlig behandling, støttefunksjoner og prosedyrer for legemiddelhåndtering samt pasientopplæring er viktige forbedringsområder i arbeidet med riktig legemiddelbruk.
  (21.12.2009)
• Nå kommer automatisk frikort
  Neste år får brukerne frikortet i posten uten å søke om det. Den nye automatiske ordningen vil også berøre alle apotekansatte.
  (21.12.2009)
• Pasientsikkerhet — hva gjør et legemiddelfirma?
  Pasientsikkerhet har høyeste prioritet for legemiddelindustrien og legemidler overvåkes i hele produktets levetid. Industrien og myndigheter arbeider sammen og på tvers av landegrensene for å gjøre legemidler så sikre som mulig. Ingen ønsker å ha utrygge legemidler på markedet!
  (21.12.2009)
• Hvorfor melde bivirkninger?
  Legemiddelbivirkninger er et viktig medisinsk problem. De medfører sykehusinnleggelser, dødsfall, sykemeldinger og store kostnader for samfunnet. I tillegg kan bivirkninger gi plager i hverdagen for den enkelte pasient og medføre uriktig legemiddelbruk. Overvåking av legemidler er en kontinuerlig prosess som starter under utprøving av nye legemidler og fortsetter gjennom legemidlenes livssyklus. I denne artikkelen vil vi redegjøre for spontanrapporteringssystemets hensikt og funksjon, og hvordan farmasøyter kan bidra i dette arbeidet.
  (16.11.2009)
• Bivirkningsrapporter fra farmasøyter er viktige
  Siden toppåret i 2005, meldes det nå færre bivirkninger fra farmasøyter. Dette er en trend som må snus, fordi farmasøyters bidrag er nyttige. En mistanke er nok for å melde!
  (16.11.2009)
• Bivirkningsrapportering for pasienter i 2010
  Gjennom et elektronisk skjema skal pasienter selv få anledning til å rapportere bivirkninger.
  (16.11.2009)
• En nødvendig dobbeltrolle
  — På Diakonhjemmet Sykehusapotek er vi paradoksale i meldearbeidet: Vi jobber for en positiv meldekultur og samtidig mot at bivirkninger i det hele tatt skal skje, sier klinisk farmasøyt Kirsten Viktil.
  (16.11.2009)
• — Vis oss at meldingene betyr noe
  — Jeg møter stadig farmasøyter som ikke har hørt om RELIS, advarer Linda Reppe, apoteker ved Apotek 1 Stjørdal.
  (16.11.2009)
• Spontanrapportering av bivirkninger: En viktig brikke i et stort puslespill
  De største styrkene til spontanrapporteringssystemet er at det er billig i drift, at det dekker alle legemidler på markedet og at det dekker hele livslengden til legemidlene.
  (16.11.2009)
• Brigadeapoteker under Suez-konflikten
  Den unge farmasøyten Jens Kristian Wold avtjente verne­plikten, da han i 1956 plutselig ble beordret til å delta i et ­sanitetskompani som skulle sendes til Egypt. Her forteller han om sine opplevelser som brigadeapoteker i FN-styrkene under Suez-konflikten.
  (22.06.2009)
• Glimt fra den farmasøytiske etat etter krigen
  Knut Erik Skinnemoen gir her en levende skildring av hvordan livet som farmasøyt kunne arte seg på 1940-60-tallet. Han gir også et godt bilde av utfordringer et ungt par i etablerings­fasen støtte på i etterkrigstidens Norge.
  (23.03.2009)
• Utarbeidelse av en kvalitetsplan ved Anestesiservice – bruk av fortrykte etiketter med bruksanvisning
  Ny forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp setter krav til ­virksomhetsleder om at legemiddelhåndteringen i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og ­forskrifter. Som tilsynsfarmasøyter skal vi synliggjøre formelle krav, men vi kan også bidra med å lage skreddersydde løsninger der sykehusets standard prosedyreverk ikke passer inn.
  (23.02.2009)
• Opplevelser som norsk studentfange i Tyskland under krigen
  Den 21 år gamle farmasistudenten Knut Erik Skinnemoen ble arrestert av tyskerne i 1943. Etter opphold i konsentrasjonsleire og fangearbeid i Tyskland kom han mot alle odds relativt ­helskinnet gjennom krigen, og i mai 1945 kunne han vende ­tilbake til Norge.
  (23.02.2009)
• Farmasøytisk industri i Norge – en historisk oversikt
  De fire «klassiske» bedriftene innen farmasøytisk industri i Norge er Nyegaard & Co A/S (Nyco), A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater (A.L), A/S Farmaceutisk Industri (AFI) og Weiders Farmasøytiske A/S (Weifa).
  (26.01.2009)
• Klinisk ernæringsfysiolog i sykehusapoteket – erfaringer og muligheter
  Sjukehusapoteket i Stavanger har siden september 2007 hatt en klinisk ernæringsfysiolog (kef) ansatt. En kef har kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse.
  (26.01.2009)
• Som å gå Besseggen
  Når jeg skal ta et tilbakeblikk på et innholdsrikt liv i farmasien, er det naturlig for meg å ta utgangspunkt i Ragnvald Skredes dikt om Besseggen, som bakgrunn for refleksjoner over ­viktige begivenheter i studiedagene og i NFF og NAF sine seire og nederlag.
  (26.01.2009)
• Ta fart med interaksjonsdatabasene!
  Å slå opp interaksjoner kan være tidkrevende. I tillegg er det ikke alltid like lett å finne ut hvorvidt interaksjonene er klinisk relevante eller ikke. På nettet finnes snarveier til hurtig, oppdatert, pålitelig og ikke minst gratis informasjon om legemidlers innbyrdes påvirkning.  
  (26.01.2009)
• 1990– : Store omstillinger – hvor går vi?
  De siste årene av det gamle tusenåret og de første av det nye ligger bak oss. Vi har gått fra det 100 år gamle industrisamfunnet til et informasjons- og omsorgssamfunn. Apoteksystemet er liberalisert. Og mye tyder på at flere endringer er i vente.
  (22.12.2008)
• Farmasøyten i sentrum, også i litteraturen
  I denne artikkelen, som avslutter en rekke av betraktninger rundt apotek, farmasøyter og kultur, beskrives tre bøker av mange, der farmasøyten spiller en vesentlig rolle. Bøkene som omtales er Mordet på maskinbygger Roolfsen av Maurits C. Hansen (1), Ola Jonsmoens Om desse steinane tala (2), og kriminal­romanen Banker (3) av Dick Francis.
  (22.12.2008)
• 1975–1990: Oljealder og høyrebølge
  Denne perioden begynte med harde fronter og våpenkappløp, men endte med dialog og et nytt politisk verdensbilde. 1989 ble det store vendepunktet da Berlinmuren og kommunismen falt. I norsk samfunns­debatt skapte Rastad Bråten-innstillingen diskusjon om fremtidig organisering av apotekvesenet. Store ­nyvinninger i legemiddelbehandling ble belønnet med nobelprisen i medisin og fysiologi i 1988.  
  (24.11.2008)
• 1960–1975: Opprør og frigjøring
  Det globale perspektivet ble sterkere i denne perioden, til tross for motsetninger og våpenkappløp. 68-erne og andre protestbevegelser gjorde opprør mot urettferdighet, undertrykkelse og storforbruk. I Norge satte striden om medlemskap i EF varige spor. For NFF skulle disse årene bli preget av stort engasjement og ønske om å lede an i samfunnsdebatten om legemidler og farmasi.  
  (27.10.2008)
• Pendereckis «Die Teufel von Loudun» – En spesiell opera
  Operaer med apotekere som rollefigurer interesserer. Både av ren nysgjerrighet, men mest fordi librettistens/komponistens bilde av en yrkesgruppe sier noe om samtidens syn på apotekeren og hans virke. I denne artikkelen gis det et kort overblikk over ­apotekere i operaen. Samtidig skrives det om en samtidsopera, der ultramoderne musikk blandes med 400 år gammel historie.  
  (27.10.2008)
• 1945–1960: Gjenreising, kald krig og kunnskapsrevolusjon
  Denne perioden har fått mange navn: atomalderen, den tredje industrielle ­revolusjon, romalderen, ­masse­kommunikasjonenes og ­masseforbrukets tid. Dyptgående samfunnsendringer fant sted. Den ­farmakologiske revolusjonen førte til et bedre liv for mange mennesker.
  (22.09.2008)
• Legemiddelgjennomganger i apotek for pasienter med type 2-diabetes(25.08.2008)
• 1930-1945: Samarbeid og sammenbrudd
  Verdenskrigen var den mest dramatiske begivenheten i denne perioden. Men like stor betydning hadde hendelsene i 30-årene, som vitnet om fremtidstro som la grunnlaget for etterkrigstidens ­samfunnsmodell. For NFF bød økonomiske krisetider og okkupasjon på store utfordringer.  
  (25.08.2008)
• 1915–1930: Fremgang og krise
  Første verdenskrig fikk dyptgående økonomiske, sosiale og politiske virkninger. Gamle styringsformer og ideologier sto for fall, nye tok form. Parallelt med det iherdige arbeidet for fred og stabilitet utviklet det seg nye konflikter. Storpolitikken gjorde seg gjeldene også i apotekene.  
  (23.06.2008)
• Henrik Ibsen – forfatter og farmasøyt
  Denne artikkelen er ikke nødvendigvis først og fremst farmasihistorisk. Det er mer en oppsummering av hva jeg har funnet at Henrik Ibsen kan ha blitt påvirket av i apotektiden - og hva dette kan ha betydd for forfatterskapet hans.  
  (19.05.2008)
• 1900–1915: Optimisme og verdenskrig
  La belle epoque - den vakre epoken - kalles ofte de siste tiårene før verdenskrigen brøt løs i 1914. Tro på vitenskapen, demokratisering, gode kommunikasjoner og økt levestandard ga grunn til optimisme. Også innen farmasi og medisin var dette en vekstperiode. Men i storpolitikken rådet nasjonalisme, imperialisme og opprustning.  
  (19.05.2008)
• 1885–1900: Veksten fortsetter
  Industrialisering, massepolitikk og kulturbrytninger kjennetegner disse årene. Reformer som allmenn stemmerett for menn og bedre sosiallovgivning førte til gjennomgripende endringer. Et nytt kvinnebilde vokste frem. Innen farmasi og medisin var serumterapien det største fremskrittet. Også i fagpolitikken tok utviklingen en ny retning.  
  (17.04.2008)
• Apotekar Helge Thomassen Offerdahl – ein pioner i norsk næringsmiddelindustri
  Det er mange pionerar blant norske farmasøytar. Dette er ei oskeladdhistorie om ein kollega, fag- og organisasjonsmannen frå Indre Sogn som nådde lengre enn dei fleste.  
  (17.03.2008)
• NFFs fane
  Ved NFFs 25-årsjubileum 2. november 1883 fikk foreningen sin fane. Den var utformet i lyseblå silke. Motivet var en svevende Hygiea, visstnok etter en antikk statue i Louvre, omkranset av medisinplanter.  
  (17.03.2008)
• Klinisk legemiddelforskning i Nyco
  - et 40 års tilbakeblikk I oktober 2007 markerte 85 av tidligere og dagens medarbeidere fra den kliniske forskningsenheten i Oslo til Nyegaard & Co (Nyco)/GE Healthcare at det var 40 år siden den første norske spesialenheten for legemiddelutprøvninger i industrien ble opprettet.
  (17.03.2008)
• Farvel til Fortids Farmaci
  I et interview i Danmarks Apotekerforenings tidsskrift Farmaci i juli 2007 udtalte jeg at jeg ikke troede, at apotekervæsenet, som jeg kendte det, havde nogen fremtid. Det begrundede jeg med, at der måtte være noget galt med et system, hvor man ikke kan få besat chefstillingerne.
  (21.02.2008)
• Boots apotek på plass i Norge
  Alliance Boots Norge åpnet de to første Boots apotekene i Norge på Lillestrøm (bildet) og Strømmen henholdsvis 29. januar og 4. februar. I løpet av noen uker vil åtte pilotapotek være i full gang.
  (18.02.2008)
• 1870–1885
  Det moderne gjennombrudd - slik beskriver historikerne den gjennomgripende forandringen som skjedde fra ca. 1870 og utover på 1900-tallet(1). «Det var nå - under den annen industrielle revolusjon og den avgjørende videre utbygging av et globalt marked - at det moderne industrisamfunn og verdenssystem for alvor begynte å ta form.»(2)  
  (18.02.2008)
• Farmasihistoriewiki
  - fellesskap og formidling Et spørsmål som ofte stilles er om ikke farmasihistorie er om gamle ting. Vår forståelse av farmasihistorien er at det som hender i dag er historie i morgen. Derfor er det viktig å dokumentere og skrive om alt som er vanlig i dag.
  (18.02.2008)
• Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling
  Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling er en del av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009. Programmene skal legge grunnlaget for god og likeverdig kreftbehandling over hele landet. Det er også et mål at behandlingen skal være kostnadseffektiv.  
  (18.02.2008)
• Ny blåreseptordning i mars
  Blårevprosjektet ved Statens legemiddelverk har revidert blåreseptordningen. Den nye blåreseptforskriften ble vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2007, og endringen trer i kraft 3. mars 2008.
  (18.02.2008)
• Tilgang til viktige legemidler for alle:
  Visjon eller virkelighet? Vi som er farmasøyter i Norge tenker kanskje ikke så ofte på det, men tilgang til medisiner er faktisk en menneskerett!
  (18.02.2008)
• 1855–1870
  I anledning 150-årsjubileet for NFF vil tidsskriftet presentere stoff om farmasi og legemidler i Norge samt farmasøytenes rolle i det samfunnet vi har vært satt til å tjene siden foreningen ble opprettet. I denne utgaven ser vi på årene fram til ca. 1870. Dette var en tid da legemidler, med unntak av de kjente alkaloidene, nok var mest til trøst. Men store nyvinninger skulle snart komme.
  (21.01.2008)
• Et gammelt legemiddels sorti
  Den 38. internasjonale kongress for farmasihistorie ble holdt i Sevilla i september 2007. Hovedtema var «Drugs from both sides of the Atlantic», et naturlig emne for en kongress i en by som var så nær knyttet til oppdagelsen av Amerika og de spanske kolonier der.
  (21.01.2008)
• 50 år i legemiddelinformasjonens tjeneste Felleskatalogen
  Felleskatalogens første utgave kom i 1958, og i 2007 kom den 49. utgaven av boken - 50 år senere. Den første utgaven kom etter samarbeid mellom norsk og utenlandsk legemiddelindustri.
  (21.01.2008)
• Alt kan se annerledes ut ...
  Henrik Andersgaard er kritisk til utviklingen i apotek etter at kjedene kom inn og tok over norske apotek. Han frykter at et hederskront fag, med farmasøyten som legemiddelekspert, skal forsvinne i handelsvarer med julegaver, glitter og stas, der børsen vinner og katedralen taper.
  (21.01.2008)
• Tilgang til ny behandling for norske pasienter
  Det tilføres sjelden økte bevilgninger til sykehusene som følge av nye behandlingsfremskritt på legemiddelsiden. 
  (10.12.2007)
• Utfordringer knyttet til nye og gamle kreftlegemidler
  Hvordan kan man redusere kostnadene ved legemidler uten å svekke en kvalitetssikret og effektiv pasientbehandling? 
  (10.12.2007)
• Apotek og hudpleiesalong – konflikt eller synergi?
  Nye konsepter og videreutvikling trenger ikke komme på bekostning av, men i tillegg til, vårt tradisjonelle apotekarbeid.
  (10.12.2007)
• Hvem vet hva om hva?
  Apotek 1s prosjektgruppe for utvikling av et kompetanseutviklingssystem startet arbeidet i april 2006. I 2007 kunne kjeden ta i bruk et nyttig verktøy til systematisk kompetanseutvikling for alle faste medarbeidere og ledere i apotekene.
  (10.12.2007)
• Bare et tastetrykk unna!
  Systematisk og oppdatert informasjon på egenomsorg på www.apotek1.no.
  (10.12.2007)
• Helsebiblioteket.no – fri tilgang til nyttig og kvalitetsvurdert kunnskap
  Helsebiblioteket - www.helsebiblioteket.no - er et offentlig nettsted som tilbyr helsepersonell gratis tilgang til blant annet de viktigste tidsskriftene, databasene, praktiske verktøy og nyheter innen medisin og helsefag.
  (10.12.2007)
• Prioriter kroppen din – finn motivasjon og glede i fysisk aktivitet
  Tretti minutter moderat aktivitet nesten hver dag høres kanskje ikke så mye ut, men for mange er det vanskelig å få til. Hvorfor er det så vanskelig?
  (10.12.2007)
• Opplevelse av vekt og veiing
  Blant helsefaglig ekspertise, i medisinsk forskning og i media fremstilles overvekt som den store, nåtidige epidemi.
  (10.12.2007)
• Reseptarer uten reseptur
  Over 90 prosent av landets reseptarer jobber trolig i en reseptur. Men det finnes alternativer.
  (12.11.2007)
• Krav til fremtidens utdanning – fra et helsepersonellperspektiv
  Fremtidens farmasiutdanning bør resultere i entusiastiske, stolte, proaktive og faglig dyktige farmasøyter, mener Inger Lise Eriksen.
  (20.08.2007)
• Utvikling av nye legemidler – en tusenårig tradisjon
  Fra opium til genterapi og fra overtro til medisinsk viten.
  (20.08.2007)
• - Foreningen må ta ansvar
  Dersom farmasøytprofesjonen skal komme bedre frem i mediene, må NFF gå foran som et godt eksempel.
  (25.06.2007)
• – Start med en fotogen farmasøyt på TV!
  Det er rådet den britiske farmasøyten Martin Palmer kommer med i en artikkel i The Pharmaceutical Journal i 2005. I et leserinnlegg peker han på at folk flest ikke vet hva farmasøyter gjør og kan. Han hevder at gamle forestillinger om farmasøyter som rene kontrollører, etikettslikkere og vanlig butikkpersonale fortsatt lever i beste velgående. Han mener dette skyldes at farmasøyter og den farmasøytiske profesjon er lite synlig i media og det han kaller «the mainstream culture».
  (25.06.2007)
• Spissede nyheter og nøkterne farmasøyter: Saklighet versus synlighet
  Farmasøyter havner mellom barken og veden når de vil nå ut med sin fagkunnskap i media. Mens nyhetssaker helst skal være saftige, er farmasøytene nøkterne og lavmælte. Det blir det ikke nyhetsoppslag av.
  (25.06.2007)
• Avrunding av cytostatikadoser – et nytt konsept som kan spare tid og penger
  En studie ved Haukeland Universitetssykehus viser at det kan være store besparelser å hente på avrunding av cytostatikadoser.
  (21.05.2007)
• Forfalskede legemidler i apotek: Norge helt rent – ennå
  Norge og Frankrike er ifølge Pfizer de eneste landene i Europa hvor myndighetene ennå ikke har grepet inn mot forekomsten av falske legemidler. De autoriserte distribusjonskanalene er fortsatt rene, men netthandelen bugner. Fagfolk frykter konsekvensene.
  (16.04.2007)
• «– Og bedre skal det bli» - Rapportering som grunnlag for kvalitetsforbedringer
  Apoteklovgivningen stiller krav om at alle apotek skal ha et system for internkontroll. Dette innebærer bl.a. at de mest sentrale arbeidsprosessene dokumenteres og overvåkes. Kan denne dokumentasjonen være av interesse utover det enkelte apotek, og brukes som grunnlag for å synliggjøre kvaliteten og omfanget av apotekets oppgaver på et mer overordnet nivå?
  (12.03.2007)
• En folkefiende på Christiania Dampkjøkken
  Det blir gjort kort rede for Oslos tredje apoteker, Harald Conrad Thaulows livsløp (1815-1881), især for hans engasjement som aksjonær i Christiania Dampkjøkken, og det trekkes paralleller til handlingen i Ibsens drama «En folkefiende». Historien rundt Thaulows opptreden gjør at han må regnes som den egentlige, fysiske modell for dr. Stockmann.
  (12.02.2007)
• Individuell røykesluttveiledning i apotek
  I apotekene, med sin gode kompetanse og tilgjengelighet, ligger det et potensiale til å yte flere nye helsetjenester i fremtiden. Apotekene i Trøndelag har vist at apoteket er en egnet arena for individuell røykesluttveiledning.
  (12.02.2007)
• Helselab'en – et pilotprosjekt i Kristiansand
  Fra utsiden kan det se ut som en kafé med utsikt over parken - innenfor finner vi lyttestasjon med musikk, et lite «bibliotek», bøker til salgs, infosøyle, trimprodukter og mye mer. Det er ulike aktiviteter flere dager i uken. Du kan teste hudprodukter, smake glutenfrie varer og få massasje. Dette er med andre ord den nye Helselab'en på Vitusapotek Elefanten i Kristiansand.
  (12.02.2007)
• Apotekansattes kunnskaper om og holdninger til kosttilskudd, naturmidler og naturlegemidler
  Innlegget bygger på Anne Risheims hovedfagsoppgave i samfunnsfarmasi ‹Kunnskap om og holdninger til kosttilskudd, naturmidler og naturlegemidler hos apotekpersonale›, utført ved Farmasøytisk institutt i juni 2006. Et av målene var å finne ut hvilke av disse preparatene apotekpersonale selv brukte, og hvilke de anbefalte til sine kunder.
  (15.01.2007)
• Legemiddelhåndtering i et papirfattig og digitalt sykehus
  Akershus Universitetssykehus (Ahus) skal i 2008 åpne et helt nytt sykehus på Lørenskog. Målet er å skape et pasientvennlig og effektivt sykehus med god ressursutnyttelse. Dette skal man oppnå ved å frigjøre sykepleiernes tid og dermed legge til rette for økt nærhet mellom personale og pasienten. Åpningstiden på sykehuset skal utvides, og nye funksjonelle løsninger skal redusere pasientenes ventetid og effektivisere personalets arbeidstid. Som et av de første sykehusene i Europa skal det nye sykehuset digitaliseres, og forsyning av legemidler skal i størst mulig grad automatiseres.
  (15.01.2007)
• De jobber i apotek og elsker jobben!
  NFT ville finne ut hvilke faktorer som er viktige for at en apotekarbeidende farmasøyt skal ha det som plommen i egget. Via tillitsvalgte fikk vi kontakt med farmasøyter i apotek som kunne skrive under på at «jeg elsker jobben». Er du ansatt i apotek, les intervjuene og se om du kjenner deg igjen. Dersom artikkelen gir bilde av en hverdag fjern fra den du opplever, kan den kanskje gi ideer til hvordan forholdene ved din arbeidsplass kan forbedres og krav du kan stille overfor din arbeidsgiver.
  (15.01.2007)