Flinkest i meldeklassen

I fjor gikk legenes andel av det totale antallet bivirkningsmeldinger ned til 67 prosent, ifølge Statens legemiddelverks bivirkningsrapport for 2006. Tre år tidligere var andelen 93 prosent. Deler av forklaringen ligger i at det i 2005 ble innført en frivillig meldeordning for farmasøyter.

- Gledelig

- Farmasøytene har vært veldig aktive til å melde bivirkninger de siste to årene, forteller farmasøyt og forsker Pernille Harg ved Statens legemiddelverk, til NFT.

- En ny ordning får selvsagt stort fokus, så vi vet ikke hvilket nivå rapporteringen vil stabilisere seg på. I andre land hvor farmasøyter sender inn meldinger, ligger nivået på mellom 5 og 40 prosent. Vi har ikke et fastsatt mål om hvor stor andel av meldingene som bør komme fra farmasøyter, men forventer at hoveddelen kommer fra leger og tannleger som har meldeplikt for nye og alvorlige bivirkninger - og som behandler bivirkninger når det er nødvendig, sier hun.

- Det er veldig positivt at farmasøyter har grepet den muligheten de her har fått til å bidra til sikrere legemidler. Når farmasøyter står for nesten en fjerdedel av alle bivirkningsmeldingene, viser det at de tar sin egen fagkunnskap på alvor og at de i høyeste grad er kompetente til å vurdere bivirkninger av legemidler. Mitt inntrykk er at farmasøyter er en meget samvittighetsfull yrkesgruppe som er opptatt av pasientenes trygghet, sier Kai Finsnes, adm. direktør i Apotekforeningen.

- Hva melder farmasøyter sammenlignet med leger, Harg?

- Farmasøytene melder hovedsakelig lite alvorlige bivirkninger, og i all hovedsak bivirkninger som oppstår etter generisk bytte. Den største andelen av meldinger fra leger er alvorlige, og disse er nesten utelukkende knyttet til reseptbelagte legemidler.

NFF-leder Anne Markestad gleder seg over at farmasøyter bidrar til økt rapportering av bivirkninger - selv om meldingene som kommer fra farmasøytene ikke baserer seg på de alvorligste bivirkningene.

- Alle bivirkningsmeldinger er viktige for de er alle brikker i et større puslespill, sier Markestad.

Legemiddelverket skal i 2007 utrede behovet for pasientrapportering.

Færre meldinger

Farmasøytisk meldeiver til tross, i 2006 så Legemiddelverket for første gang på mange år en nedgang i antall bivirkningsmeldinger totalt. Særlig gikk antallet meldinger fra leger ned.

- Nedgangen var overraskende, men basert kun på ett år, kan vi ikke si at dette er en tendens som er kommet for å bli, sier Pernille Harg.

- Det er viktig å huske at vi i Norge de siste årene har hatt en av de høyeste rapporteringsfrekvensene i verden, understreker hun.

- Likevel vil Legemiddelverket og RELIS se på hvordan vi kan holde antallet meldte bivirkninger på et høyt nivå.

Og her blir legene en nøkkel. En av Legemiddelverkets uttalte hovedutfordringer i 2007 er å øke antallet legemeldinger.

- Hvordan skal dere gjøre det?

- Både de fem RELIS-sentrene og Legemiddelverket jobber jevnt aktivt med informasjon om meldesystemene og de signalene meldesystemene gir, for å understreke overfor helsepersonell hvordan de kan bidra til tryggere legemiddelbruk. Og vi har overvåkingslisten som oppdateres jevnlig. Denne er ment å stimulere rapportering på spesifikke områder. Vi underviser også helsefagstudenter, slik at de kjenner systemene når de kommer ut i arbeidslivet, opplyser Harg.

Men hittil er ikke noe av meldemotivasjonsarbeidet rettet spesielt mot legene.

- Hva gjør Legeforeningen, Torunn Janbu?

- Informasjon til pasienter om mulige bivirkninger og forebygging har høy prioritet hos leger, og vi oppfrodrer alle leger til å sende inn bivirkningsmeldinger. Men hverdagen er travel og når bivirkninger inntreffer, bør innsending av melding være lettvint. I dag må meldingen sendes til Legemiddelverket per post ved utfylling av papirskjema. Prosessen bør kunne gjøres elektronisk gjennom Norsk Helsenett, mener Legeforeningens president, Torunn Janbu, som synes det haster med å komme i gang med helsenettet:

- For eksempel har Legemiddelverket sluttet å sende «Nytt om legemidler» i posten, så legene må nå gå inn på nettsiden deres for å finne viktig informasjon om innrapporterte bivirkninger og preparater vi skal være særlig oppmerksom på. Men mange leger har ikke tilgang til Internett på jobb, sier hun til NFT.

(Publisert i NFT nr. 5/2007, s. 8)