Få farmasøyter mister autorisasjonen

- Selv om tre tilbakekall er få i tall, er det likevel mye på ett enkelt år, sier Anne Markestad, leder i Norges Farmaceutiske Forening (NFF). Siden 2001, da autorisasjonsordningen for farmasøyter og apotekteknikere trådte i kraft, har det bare vært fire til seks som har fått autorisasjonen tilbakekalt. Antallet autoriserte farmasøyter i Norge er 3988. Antallet autoriserte apotekteknikere er 5039

Høyest blant legene

I 2008 behandlet Statens helsetilsyn 224 individuelle tilsynssaker. Andelen tilbakekalte autorisasjoner eller lisenser er høyest blant legene med 20 tap av autorisasjoner. Tallet er 30 hvis vi legger sammen både tap og begrensning av autorisasjon, lisens og rekvisisjonsrett. I tillegg fikk seks leger suspendert autorisasjonen eller lisensen og 47 fikk advarsel. I 2007 var det 28 som tapte autorisasjon, lisens eller rekvisisjonsrett, fem fikk den suspendert. Ingen fikk begrensninger, og 54 fikk advarsler. Det er i dag 32109 autoriserte leger i Norge.

Blant sykepleierne var det i fjor 21 som tapte autorisasjon eller lisens, mot 28 i 2007. Sju fikk advarsel mot seks i 2007. Fire sykepleiere fikk suspendert autorisasjon i fjor mot to i 2007. Det er 129469 autoriserte sykepleiere i landet.
Suspensjon er midlertidig tap av autorisasjon eller lisens inntil det er tatt endelig stilling om reaksjonsform. En autorisasjon kan suspenderes inntil seks måneder med mulighet for forlengelse i ytterligere seks måneder. Tilbakekall er et endelig vedtak, men personen kan etter en tid søke om autorisasjon igjen dersom han eller hun igjen mener seg skikket.

Rusproblemer vanligste grunn

Den definitivt hyppigste årsaken til tilbakekall og suspensjon av autorisasjon er rusmiddelproblemer. Problemer som ofte kan starte og opprettholdes ved hjelp av tilgang til avhengighetsskapende legemidler på jobben.

- Er dette også grunnen til tap av autorisasjonen for farmasøyter og apotekteknikere?

- Det er så få fra disse yrkesgruppene i dette materialet at de lett kan identifiseres, så det kan jeg ikke si noe om, sier Jostein Vist, fagsjef ved avdeling for tilsynssaker ved Statens helsetilsyn, til Farmatid.no.
 - På generelt grunnlag kan jeg si at det er særlig de gruppene som har tilgang til legemidler vi oftest ser taper autorisasjon på grunn av rusmiddelproblemer. Som leger som kan forskrive til seg selv og sykepleiere som har tilgang til legemiddelbeholdningen på arbeidsplassen sin.

God kontroll på apotek

- Når det gjelder grad av legemiddelhåndtering på jobb kunne en kanskje tenke seg at farmasøyter og apotekteknikere lå an til en betydelig høyere tapsandel av autorisasjoner enn de faktisk gjør?

Det er ikke noen automatikk i dette, mener Markestad. For selv om tilgangen til medikamenter tilsynelatende er stor for disse yrkesgruppene, er den slett ikke det i praksis. I alle fall ikke for dem som jobber på apotek.
- Apotekene har elektronisk lagerstyring på hele varebeholdningen - ikke bare på legemidler. Beholdningen kontrolleres og telles stadig. Skal noen ta noe, må de ta hele pakker, og denne mangelen i lagerregnskapet vil fort oppdages.

Disse systemene gjør at den faktiske kontrollen på legemidler blir sterkere ved apotekene enn ved sykehus og sykehjem.
- Det krever mer aktiv handling å ta fra lagerbeholdningen på et apotek. Dermed blir også terskelen høyere.
Det er mulig å lure systemet, men det vil ikke Markestad publisere oppskriften til på Farmatid.no.

Men NFF-lederen minner om at vi ikke vet om det er apotekansatte farmasøyter som mistet autorisasjonen sin i fjor, eller om de var ansatt andre steder.
Hun mener også det er viktig å understreke at rusmiddelmisbruk som resulterer i tap av autorisasjoner ikke bare handler om legemidler og narkotika, men også alkoholproblematikk. Det kan Jostein Vist bekrefte. 

Mistanke holder ikke

- Hvor går grensen for at et alkoholproblem eller et pillemisbruk skal resultere i tap av autorisasjon?

- For det førte må det konstateres at det er et rusmiddelproblem - det holder ikke med mistanke. Så må dette problemet gjøre vedkommende uegnet til å utføre arbeidet sitt. Problemet må altså ha et slikt omfang at dømmekraft og ferdigheter svekkes.

Han understreker at Helsetilsynet ikke ser lettere på apotekteknikere og farmasøyter selv om disse ikke driver direkte pasientbehandling.

- Av apotekteknikere og farmasøyter kreves stor grad av nøyaktighet og konsentrasjon. Både rusproblemer og psykisk ubalanse kan utgjøre en stor risiko.

- Er det noen som sier fra seg autorisasjonen frivillig?

- Ja, det er det. I 2008 var det ni som gjorde det. Flesteparten var leger, sykepleiere og hjelpepleiere. I tillegg var det sju leger som midlertidig sa fra seg retten til forskrivning av A- og B-preparater, forteller Vist.

Noen av disse gjorde det fordi de erkjente at de hadde problemer, enten rusproblemer eller sykdom som gjorde at de ikke var skikket til jobben sin. Noen ønsket rett og slett ikke å jobbe mer og valgte å gi fra seg autorisasjonen.

- Hvert år er det også noen leger som gjør dette fordi de sliter med å sette grenser for pasienter som presser veldig på for å få A- og B-preparater.
Etter en stund uten å kunne forskrive har disse pasientene spredd seg til andre leger, situasjonen roer seg rundt legen, og rekvisisjonsretten kan gjenopprettes.

Vist mener at en del flere leger nok burde revurdere rekvireringspraksisen sin. I altfor mange tilsynssaker er legers rekvireringspraksis et tema, forteller han.

- Er det noen overraskelser i tallene for 2008?

- Nei, det er som forventet. Det er litt endringer fra år til år, men det store bilde er stabilt, forteller fagsjefen ved avdeling for tilsynssaker ved Statens helsetilsyn, Jostein Vist.