I medisinskapet: Asgeir Borgemoen

Asgeir Borgemoen er nok fortsatt mest kjent som «sjefen over alle sjefer», den rødhårete skøyeren fra Barne-TV. Han er kjent som programleder fra «Ekstrem oppussing», og mange husker han som stemmen til «Shrek» i de norske utgavene av filmene ved samme navn. Den utadvendte og trivelige karen har også måttet ta én tabelett eller to i livet sitt som følge av diverse uhell og sykdom. Men smile, det gjør han likevel! Nå er han aktuell med forestillingen «Dråpen» på Riksteateret. Hektiske dager, men han tar seg tid til en prat.

- Hva har du i medisinskapet, Asgeir?

- Jeg ryddet faktisk medisinskapet i går. Der fant jeg noen Ibux, de store, 400 mg? De fikk jeg før jul en gang, da jeg pådro meg en skade i hoften. Jeg fikk også Nobligan, for å ta toppen av den verste smerten. De ligger det igjen noen av fortsatt.

- Når kastet du medisiner sist, da?

- Innerst i skapet lå det noen forkjølelsesremedier jeg ikke husker navnet på, utgått for ett og et halvt år siden. De skal jeg ta med og levere på apoteket, lover han.

- Har du handlet medisiner på internett eller i utlandet noen gang?

- I utlandet i hvert fall. Jeg husker ikke om det var i Østerrike eller Frankrike. Men greia var den at jeg fikk den matforgift­ningen, vet du. Det var så ille at jeg måtte holde sengen 24 timer i døgnet! Men jeg var livredd for at ferien skulle bli helt ødelagt, så jeg kravlet meg til en lege og fikk resept på en brun liten ­flaske jeg skulle ta noen dråper av. Kanskje var det morfin i det? For, pang! Plutselig var jeg på beina igjen. Det var helt merkelig, men det fungerte som bare det, humrer skuespilleren.

- Har du en favorittpille?

- Nei, jeg har ikke det. Jeg prøver absolutt å ta minst mulig tabletter. Så det er kun når det ikke finnes andre valg. Får jeg hodepine etter å ha stått på scenen for eksempel, så hjelper det som regel med litt vann og en matbit. Da forsvinner plagene som regel av seg selv, mener Asgeir.

- Men iblant er det helt nødvendig. Jeg lider av en ganske ny ­sykdom som heter Sarkoidose. Den gjør at immunforsvaret begynner å tøyse og lage problemer for kroppen. Plutselig får man symptomer på mange sykdommer. Jeg ble innlagt på ­sykehuset en stund og slet med lunger og ledd. Den ene dagen satt jeg i rullestol, den neste løp jeg til kiosken. Så takk for at det finnes medisiner!

- Har du en god pillehistorie?

- JA! Om stikkpiller, skratter gladgutten. For ti-femten år siden fikk jeg en skikkelig alvorlig halsbetennelse. Så ille var det at legen trodde jeg hadde kyssesyke, og mandlene mine hovnet voldsomt opp. Så det bar rett inn på sykehus for å operere. Jeg hadde store smerter og klarte ikke å svelge en tablett om jeg hadde fått betalt for det! Grusomme greier. Så, etter operasjonen hadde jeg fortsatt forferdelig vondt. Jeg fikk morfinsprøyter i ­skinka. Men det er visst noen regler på dette, at du kan ikke få så mye du vil. Men stikkpiller, det kan du få, sa sykepleieren. Fint! tenkte jeg. Ikke visste jeg hva en stikkpille var. Så kom hun tilbake, sykepleieren, trædde på seg hansker, dro av meg dyna, snudde meg over på siden og gjorde jobben! Jeg var helt ­uforberedt. Dog en erfaring rikere. Men heller litt smerter enn stikk­piller! flirer programlederen.

- Skjuler du identiteten din på apoteket?

- Det går ikke. Og ikke ønsker jeg det heller. Jeg har stor ­tiltro til de som jobber der. De er jo nesten som leger og har taushetsplikt. Det skal ganske mye til for å overraske eller ­sjokkere dem. De har nok hørt det meste før!


(Publisert i NFT nr. 6/2009 s. 32)