Norsk Farmaceutisk Tidsskrift [picture]
Farmatid.no

NFT nr. 6/2010

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}{F6AA7E35DF5C}{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C

 
  
Utgiver:

Norges Farmaceutiske Forening

NFT redigeres etter Redaktør-plakaten og
Vær Varsom-plakaten

Utdanning

  • Behov for reakkreditering
    Mike Rouse B.Pharm (Hons) MPS fra Accreditation Council for Pharmacy Education (ACPE), mener det er et stort behov for reakkreditering i farmasøytisk praksis. Det vil gi mer troverdighet og tillit til farmasøytenes fagkunnskap.
    (19.10.2009)
  • Satser på ny, klinisk farmasi­utdanning i Danmark
    Reseptarene Anna Maria Raastad (26) og Mohammed Karouni (23) har valgt å videreutdanne seg innen klinisk ­farmasi ved Syddansk Universitet (SDU) i Odense. Foreløpig er ikke mastergraden likestilt med den norske master i farmasi. Men det bekymrer ikke studentene, som er storfornøyde med studiet.  
    (27.10.2008)
  • Skreddersydd videreutdanning for reseptarene
    — Ivrige, norske studenter tok selv kontakt med Syddansk Universitet fordi de ønsket å ta ­master i klinisk ­farmasi. SUD startet utdanningen tidligere enn planlagt for å imøtekomme etterspørselen fra studentene, sier ­internasjonal ­kontakt ved Bachelorutdanningen i farmasi ved Høgskolen i Oslo, Cecilie Johannessen Landmark.  
    (27.10.2008)
  • Trenden er videreutdanning
    — Stadig flere reseptarfarmasøyter ønsker seg mer utdanning, sier studieleder Elisabeth Moen Rørvik ved Bachelorutdanningen i farmasi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).  
    (27.10.2008)
  • Teststudiner på biomedisin
    Monica Bostad (27) og Maalim Najmuddin Faraj (23) er de to første reseptarene som tar master i biomedisin ved Høgskolen i Oslo (HiO). Den nye utdanningsmuligheten kan åpne helt nye dører i arbeidsmarkedet.  
    (27.10.2008)
  • — Etterlengtet videreutdanningstilbud
    — I løpet av de to siste årene har det kommet flere utdanningsmuligheter for reseptarer, sier studieleder Lill Irene Cressey ved Bachelorutdanningen i farmasi ved Høgskolen i Oslo (HiO).  
    (27.10.2008)
  • Stadig på rett kurs: VETTs undervisningsmetoder – en oversikt
    Hvordan ønsker VETT at ny fagkunnskap og kompetanse skal bygges? Hva gir god lærings­effekt ved VETTs kurs og tema­dager? Hvorfor bør VETT-kurs oppfattes som lønnsomt og verd å investere i? Disse spørsmålene vil det gis svar på i denne artikkelen.  
    (27.10.2008)
  • — Reseptarene håper på anerkjennelse
    Studieleder Lill Irene Cressey ved Reseptarutdanningen ved HiO er glad for at reseptarene får nye muligheter til videreutdanning.
    (15.10.2007)
  • — Grunnutdanningen ikke god nok
    Leder av NSF, Mona Moxness, mener at reseptarene som tar cand.scient.pharm.-utdanningen i Odense risikerer å ikke få innpass på det norske kliniske markedet.
    (15.10.2007)
  • En klinisk farmaciuddannelse målrettet sygehussektoren
    Syddansk Universitet (SDU) i Odense udbyder fra sommeren 2007 en ny kandidatoverbygning, der giver titlen cand.scient.pharm. i klinisk farmaci. 20 norske reseptarer fra Høgskolen i Oslo og en enkelt dansk farmacistuderende er optaget på studiet. Det vil sikkert undre mange, at SDU starter et ny kandidatretning baseret på en gruppe norske studerende og derfor vil vi gerne fortælle om vores nye uddannelse og forklare, hvordan de norske reseptarstuderende ender med at fortsette deres uddannelse i Odense.
    (17.09.2007)
  • Farmakologiske språkblomster
    Det er viktig å kunne trykke seg ut ... eller uttrykke seg ... eller omvendt ... Farmakologiske språkblomster kan være morsomme, men fra min side er det faktisk et snev av alvor i dette også. For hvordan skal vi kunne være rådgivere og støttespillere for annet helsepersonell og ikke minst for pasienter uten å kunne uttrykke oss presist, skriftlig så vel som muntlig? Med sensor-hatten godt nedover ørene kan det av og til bli problematisk å vurdere hva studenten egentlig kan, hva som egentlig menes!
    (17.09.2007)
  • — Må kvalitetssikres bedre
    Initiativløse veiledere. Dårlig oppfølging. Mangel på informasjon om apoteket før praksis. Dette er noe av det som møter dagens apotekpraktikanter.
    (20.08.2007)
  • 50 år med farmasøytisk etterutdanning
    50 år er en imponerende høy alder når vi snakker om etterutdanning. Bortsett fra legene, er det ingen annen yrkesgruppe i Norge som var så tidlig ute med et organisert etterutdanningstilbud som farmasøytene. Det første sommerkurset om den nye Farmakopeen (som kom i 1913) ble arrangert i 1915, men det var først etter annen verdenskrig at etterutdanningstilbudet ble satt ordentlig i system.
    (20.08.2007)
  • Kan kompetanse måles?
    Det er få områder som er så komplekse og sammensatte som kompetanseområdet. Hvor er det så mange uheldige erfaringer med ulike typer konsepter, tiltak og tilnærminger og hvor er behovet for profesjonalisering større enn på kompetanseområdet? På spørsmålet om det er mulig å måle kompetanse, så er svaret et betinget JA, så fremt det er klart hva man skal måle, hvorfor det skal måles og hvordan det skal måles. Mitt mål med denne korte artikkelen er primært å bidra til å problematisere problemstillingen ytterligere slik at «alle» de kritiske spørsmålene i det minste blir stilt før det settes igang målinger
    (20.08.2007)
  • Stolthet og forankring
    - Gjør studentene stolte av og trygge på den spesialkunnskap farmasøyten har. Og etabler kontakt med næringsliv og eksterne fagmiljøer tidlig! Slik lyder Grete Hogstads oppfordring til Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.
    (20.08.2007)
  • Farmasibygget – en arkitektonisk perle
    Farmasibygget var svært radikalt da det stod ferdig i 1930.
    (20.08.2007)
  • Første master ved UiB
    I sommer ble Silje Søviknes første master i farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB).
    (20.08.2007)
  • Tilbyr generisk Viagra
    Farmasistudenter i Oslo har utviklet legemidler verden ikke har sett maken til. På liksom.
    (25.06.2007)
  • The vikings` return to Norwich!
    Hausten 2006 reiste eit heilt kull frå UiB til vakre Norwich i Norfolk for å studere ved University of East Anglia (UEA). Etter mykje uvisse rundt kvar og korleis galenisk farmasi skulle organiserast, fall valet på UEA hausten 2005. I mai 2006 kom ein delegasjon frå UEA til Bergen for å informere studentane om opplegget som venta, men likevel var det 21 svært spente og usikre studentar som troppa opp på Stansted Airport den 15. august i fjor.
    (16.04.2007)
  • Internasjonalisering i farmasistudiet ved UiB – erfaringer fra samarbeid med University of East Anglia
    Samarbeid mellom farmasistudiene ved Universitetet i Bergen (UiB) og University of East Anglia (UEA) beskrives her. Dette samarbeidet er en del av oppbygningen av farmasi som fag ved UiB og vår langsiktige visjon er at det skal bidra til utvikling av norsk farmasi og farmasiutdanning.
    (16.04.2007)
  • Internasjonalisering ved HiO
    Bachelorutdanningen i farmasi og Bioingeniørutdanningen ved Høg­skolen i Oslo (HiO) er i ­forandring. Det satses på utvikling av inter­nasjonale nettverk og muligheter for ­utvekslingsopphold for studentene. I den forbindelse utvikler vi en modul på engelsk for at utenlandske utvekslingsstudenter skal ha et ­studietilbud hos oss.
    (12.03.2007)
  • Masterprogram i farmasi for reseptarer
    Universitetet i Bergen har siden 2005 gitt tilbud om et 3-årig videreutdanningsprogram for reseptarer til master i farmasi.
    (12.03.2007)
  • Videreutdanning av reseptarer siden 1994
    Til sammen har ca. 20 reseptarer gjennomført farmasistudiet ved Universitetet i Tromsø hittil.
    (12.03.2007)
  • Nytt studietilbud for reseptarer ved Farmasøytisk institutt
    Fra høsten 2007 vil Farmasøytisk institutt (FI) ved Universitetet i Oslo tilby en alternativ studieplan for reseptarer som ønsker å ta en mastergrad i farmasi. Universitetene i Tromsø og Bergen har siden opprettelsen av sine farmasistudier hatt egen opptakskvote med egne opptaksregler for reseptarer, mens FI til nå ikke har hatt et liknende tilbud.
    (12.03.2007)
  • Evaluering av farmasøytisk forskning i Norge
    En evalueringskomité sammensatt av fem nordiske professorer har vurdert farmasøytisk forskning i Norge. Rapporten etterlyser særlig større grad av samarbeid på et nasjonalt plan, men også internt ved det enkelte utdanningssted. Kvaliteten på forskningen i Norge vurderes å være under nordisk nivå, men på samme nivå eller over verdensgjennomsnittet.
    (12.02.2007)
  • Kampen for farmasiutdanningen i Tromsø
    Tromsø er en fin by å bo i, men hele landsdelen har slitt med mangel og gjennomtrekksproblemer i stillinger for akademikere. Botemidlet måtte være et universitet i landsdelen, skrev handelsmann Hans A. Meyer på Mo i Rana i 1918. «Da vil vi, tror jeg, snart faa nok av dyktige mænd med rot i folket og kjendskap til landsdelen, folk som føler seg hjemme her oppe i Nord-Norge og finner det selvsagt og naturlig og øve sit arbeide her». Og han mente at universitetet måtte ligge i Tromsø, landsdelens største og mest sentrale by.
    (15.01.2007)
  • Studentene ønsker jobb i apotek, men ikke for enhver pris
    Av en «mini-spørreundersøkelse» NFT har sendt ut til studenter fremkommer det av svarene at de fleste ser for seg en jobb i apotek etter endt utdanning, men flere ønsker å gå over til en annen jobb etter noen år. Mindre arbeidspress, mindre mersalg, mer tid til apotekbrukeren og mer tid til faglig oppdatering synes å være faktorer som etterlyses for at den vordende farmasøyt skal trives i apotek.
    (15.01.2007)