Språket er farmasøytenes viktigste arbeidsverktøy

	Illustrasjon: Camilla Henriksen

- Gode språkkunnskaper er helt essen­sielt. Farmasøytenes viktigste oppgave er rådgivning og kvalitetssikring overfor ­kundene i apotek. Har de problemer med å ­forstå eller å formidle, så er det svært ­hemmende for å kunne utøve arbeidet ­skikkelig, sier Sande.

- Det er i de daglige utfordringene hvor eventuelle språkvansker er mest problematisk. Ikke minst på grunn av tidspresset ­farmasøytene opplever i apotek. Kunder står og venter, og alt skal gjøres raskt. For oss er det derfor viktig at veilederne i ­apotek gir oss gode tilbakemeldinger i ­forbindelse med studentenes praksis­periode i apotek, slik at vi kan fange opp hvem som sliter med dette.

- Det vi erfarer som utdanningsinstitusjon er at det kan være vanskelig for ­studentene å følge med på undervisningen hvis de ikke kan norsk godt nok. Vi tilbyr derfor norskkurs ved studiestart. Dette er ikke obligatorisk, men vi oppfordrer student­ene til å benytte seg av det. For øvrig har vi noen obligatoriske tester som utenlandsstudenter, altså personer uten eksamen fra norsk videregående, må igjennom for å kunne bli tatt opp i studiet, men disse er kanskje ikke tilstrekkelige for å fange opp alt, kommenterer Sande.

 

Krever norsk ­eksamensbesvarelse

- I programplanen er det definert at ­eksamensspråket er norsk. Det er derfor ikke anledning til å benytte annet språk enn norsk under eksamen. Dette gjelder bare for 1. avdeling av studiet, opplyser Sande.
Det betyr at studentene må kunne forstå et minimum for å bestå eksamen. Har de da forstått pensum, må de også kunne formidle svarene på norsk for å stå.

- Undervisningsmateriellet er på norsk/nordisk eller engelsk, mens lære­bøkene er engelske. Det viser seg imidlertid at de som er svake i norsk, ofte også er svake i engelsk. Dermed får vi et dobbeltproblem med de studentene dette gjelder. Disse har gjerne dårlig forståelse for forelesningen, og kommer med en del spørsmål i etterkant. Men det er stor forskjell fra en undervisningssituasjon til hverdagen ute i apotek. Som student har man bedre tid på seg. Ute i jobb i apotek har man ikke tid til å slå opp i ordbok eller søke på nettet. Sjansen for misforståelser og feil øker hvis ikke farmasøyten er i stand til å oppfatte eller kommunisere det kundene spør om.

Professoren trekker også frem en annen problemstilling.

- Den største arbeidsgiveren for farma­søyter er apotekene. Men når det gjelder farmasøyter som skal jobbe i industrien er det derimot ikke norsk som er arbeids­språket, men engelsk. Dette er også noe vi som utdanningsinstitusjon kanskje burde ta innover oss. Dette blir jo å utvide problemet noe, men det er også veldig viktig at våre studenter er kompetente på det området, understreker Sverre Arne Sande.



(Publisert i NFT nr. 7-8/2009 s. 15)