På europatoppen i antidepressiva

Vi drikker lite alkohol, vi bruker lite andre rusmidler og vi har lite psykiske problemer. Nordmenn er rett og slett blant de mest tilfredse i Europa, viser rapporten "Levekårsundersøkelsen 2005 - Psykisk helse i Norge" som Folkehelseinstituttet publiserte tidligere i sommer. Men vi er også blant de som kjøper mest antidepressiva i Europa. Betyr det at vi er overmedisinert her til lands?

Industrien påvirker

- Ja, det er ting som tyder på at vi ligger for høyt i Norge. Men vi har problemer både med over- og underforbruk av antidepressiva, påpeker Arnstein Mykletun. Mykletun er både sosiolog og klinisk psykolog. Han er ansatt som post doc ved institutt for utdanning og helse ved Universitetet i Bergen der han underviser blant annet i epidemiologi og mental folkehelse.

Først til overforbruket: Både det at vi ligger høyt og den store forskjellen mellom landene, har flere årsaker, forteller han.

Delvis skyldes det høye forbruket av nye antidepressiva og det tilsvarende lave forbruket av eldre antidepressiva og angstmedisiner (anxiolytika), at legemiddelindustrien har lykkes i å påvirke forbruket i retning av legemidler som inntil nylig var patentbeskyttet. Når et medikament ikke lenger er patentbeskyttet kommer kopipreparater på markedet, og prisen blir lavere også på originalene.

- Det er mye som taler for at de kommersielle sidene ved dette drar i retning av overforbruk av nyere antidepressiva, mener han.

"Kan ikke skade"

Men det er også andre grunner til det høye forbruket, understreker han. Både norske og internasjonale studier viser at de fleste pasientene som blir forskrevet antidepressiva av allmennlegen ikke tilfredstiller kriteriene for psykisk lidelse. En tenker gjerne at "det kan ikke skade". Men store metastudier viser, ifølge Mykletun, at ved lette depresjoner har antidepressiva liten, om noen effekt utover placebo.

Det at vi ligger høyere på antidepressiva enn land som Spania og Italia, som begge ligger helt nederst på statistikken, indikerer ikke at forekomsten av psykiske lidelser er høyere i Norge. Mye av variasjonen kan forklares med adgang til refusjon av behandlingskostnader gjennom blåreseptordningen i mange av landene med høyt forbruk av antidepressiva.
Knyttet til denne problemstillingen kommer enda et moment inn, nemlig at salg ikke er det samme som forbruk. De norske tallene i Levekårsundersøkelsen er hentet fra Norsk reseptregister, og er derfor et uttrykk for hva som er solgt - ikke hva som er brukt.

- Vi vet ikke sikkert, men noen hevder at bare halvparten av antidepressiva som blir solgt blir brukt i henhold til forskrivning. Medisin som er billig eller gratis for pasienten, som ved antidepressiva på blåreseptordningen i Norge, kan bli mindre brukt enn om den var kostbar. Vi kan derfor gå ut fra at mer av den forholdsvis dyre medisinen som blir solgt i land med lavt forbruk, blir brukt. Altså er ikke nødvendigvis forskjellen i forbrukte legemidler så stor som salgstall skulle indikere.

Får ikke behandling

Dessuten er heller ikke overforbruk hele bildet. For det er også betydelig underbehandling av alvorlige psykiske lidelser i Norge, forteller Mykletun. Angst og depresjon kan føre til arbeidsuførhet, og depresjon øker dødeligheten.
- Vi vet at de fleste med så store lidelser faktisk ikke kommer i behandling. Så når vi altså både har over- og underbehandling er det ikke helt enkelt å si noe om hvorfor vi ligger så høyt i forhold til andre land.

Om nordmenn bruker for mye antidepressiva er ikke så lett å si.     

- Om vi behandler passelig mange er et av de vanskeligste spørsmålene i epidemiologien. Det finnes ingen "riktig" behandlingsrate i et samfunn - det er ikke hogget i granitt hvem som bør behandles, understreker Mykletun. Vi behandler mange flere i dag enn for bare 20 år siden, selv om forekomsten av psykiske lidelser trolig ikke har økt. Antakelig vil denne økningen i behandling fortsette.

Ønsker samtaleterapi

Uansett tror han at med bedre tilgang til samtaleterapi, ville mange velge det framfor piller.
- Mange av dem som får antidepressiva ønsker heller noen å snakke med. Det er en foretrukket, men for mange en praktisk talt utilgjengelig, behandlingsform. Rent teoretisk tror jeg at dersom samtalebehandleren hadde vært like tilgjengelig som apoteket, for eksempel på samme kontor som allmennlegen, ville det tilbudet blitt brukt mye mer og medisin mindre. Paradoksalt nok skal du ha initiativ og målrettet atferd for å skaffe deg en privatpraktiserende psykolog med refusjonsavtale. Dette kan være vanskelig for mennesker som lider av depresjon, avslutter Arnstein Mykletun.