Vellykket EAFP-konferanse i Oslo

— Det er morsomt å se at norske stu­denter engasjerer seg internasjonalt. Studentene viste stor interesse og det videre arbeidet er nå kommet godt i gang, sier instituttdirektør Karen Marie Ulshagen ved Farmasøytisk institutt (FI), Univers­itetet i Oslo. Hun var leder av organi­serings­komiteen av EAFP-konferansen som fant sted i Oslo fra 18. til 20. juni.

— Vi ønsker å lage en ny EU-modell for hva som skal være kjernekompetanse i farmasiutdanningene, sier instituttdirektør Karen Marie Ulshagen ved FI. Foto: Noreen Gul Khan

Tradisjonelt sett er studenter en viktig del av EAFP og NoPSA representerte de ­norske studentene på konferansen, som ble svært vellykket for både unge og ­veteraner fra farmasimiljøer i flere for­skjellige land.

Akademikere fra 28 land ­deltok

— Vi mottok positive ord for organise­ringen og for faglig interessante innlegg. Over 120 akademikere deltok fra 28 ulike europeiske land, forteller Ulshagen.

Tidligere kongresser har fokusert på de ulike aspektene av masternivå i farmasi, første og andre syklus. Den stadige ut­viklingen av farmasien fører til et større behov for videre- og etterutdanning og spesialisering.

— Denne konferansen tok for seg tredje syklus i Bologna-prosessen (doktorgradsnivået) samt videreutdanning og spesial­isering etter masternivå. I dag er doktorgrad den eneste videre utdannig etter masternivå som det finnes regelverk for i Europa. Det trengs et større utdannings­tilbud for farmasøyter for at de skal kunne praktisere som spesialister på forskjellige felter som ikke alltid passer inn i et PhD-program, presiserer Ulshagen.

Minste felles multiplum

— Det finnes like mange måter å løse dette på som det finnes antall land. Problemet er at de farmasøytiske fag­miljøene er små i mange land. Dette fører til at det er vanskelig å drive bærekraftige utdanninger over masternivå. En mulig ­løsning på denne utfordringen er mer samarbeid mellom landene, og det er det vi prøver å bidra til med slike konferanser.

— Vi trenger å få satt spesialiering og videreutdanning i system og å få til et ­felles krav til faglig oppdatering med ­til­hørende dokumentasjonssystem. Her har vi gode forbilder i USA og Italia, som har kommet lengre i dette arbeidet enn vi har. Jeg er redd den manglende fokus på faglig oppdatering kan føre til at kunnskapen i profesjonen forvitrer over tid. Det bekymrer meg at det ikke finnes et godt system for dette i Norge, sier Ulshagen.

— For å sikre mobilitet gjelder det å finne et minste felles multiplum både for grunnutdanning og spesialisering som alle kan leve med. Det må kartlegges hva som ­inngår i utdanningene. På dette området er EU-direktivet lite konkret, og vi ønsker å lage en ny EU-modell for hva som skal være kjernekompetanse i farmasi­utdan­ningene. I Bologna-systemet bør det finnes en plass for profesjonsspesiali­sering innenfor det ordinære universitetssy­stemet, mener hun.

— Vi kommer nå til å fortsette å ha årlige temaer. I juni neste år står Sicilia for tur. Da skal vi ha fokus på samarbeid med andre profesjonsutdanninger, avslører Karen Marie Ulshagen.

(Publisert i NFT nr. 9/2009 s. 10)