Papirresepten går døden i møte

Norske apotek utfører ca. 25 millioner reseptekspedisjoner per år. I løpet av 2009 skal disse foregå kjappere og sikrere. Den som har behov for et reseptbelagt legemiddel vil i fremtiden kunne henvende seg på hvilket som helst apotek for å hente ut medikamentene - helt uten å måtte ta med seg en papirresept. Innen 2011 skal 80 prosent av norske resepter være elektroniske. Sverige og Danmark har hatt tilsvarende ordning i flere år.

Øker sikkerheten

- Hvilke konkrete følger vil innføringen av elektronisk resept få for farmasøyten?
- Ved bruk av elektronisk resept vil det ikke lenger være nødvendig å skrive inn reseptinformasjonen da all informasjon hentes automatisk inn i utleveringssystemene, for eksempel i FarmaPro. E-resept vil trolig også i betydelig grad redusere behovet for bruk av faks og telefon i forbindelse med reseptbehandling og kontroller, opplyser programdirektør Atle Sandal i Sosial- og helsedirektoratet (SHdir).
- Ved å innføre et e-reseptsystem vil hele samhandlingskjeden fra lege og pasient, via reseptutleveringer hos apotek eller bandasjist til økonomisk oppgjør med NAV, knyttes sammen i et helhetlig elektronisk forløp, forteller Sandal.
Slik skal effektivitet og pasientsikkerhet økes: To av hovedmålene ved gjennomføringen av programmet er å redusere muligheten for feil utlevering av legemidler og å forbedre etterlevelsen av reglene for forskrivning og ekspedering av legemidler.
Anne Markestad, leder i Norges Farmaceutiske Forening, mener innføring av e-resept vil være kvalitetsforbedrende.
- Da slipper vi å overføre informasjon fra resept til FarmaPro som er en mulig kilde til feil, apotekene slipper å håndtere håndskrevne resepter som kan være problematisk med hensyn til lesbarhet og feil og kvaliteten på reseptene vil være bedre fordi legen har tilgang til elektroniske hjelpemidler i arbeidet, sier Markestad.

Krever lovendringer

- Utfordringen blir å få til samspillet mellom alle aktørene og utvikle en effektiv og brukervennlig løsning for alle parter i tråd med eksisterende rettskrav. Det er viktig for oss å vinne brukernes og pasientenes tillit til systemet. Dette arbeidet har høy oppmerksomhet, presiserer Sandal.
Etableringen av den sentrale databasen, som skal inneholde helseopplysninger om enkeltpersoner, har krevd lovendring. I juni vedtok derfor Stortinget endringer i helseregisterloven slik at reseptformidleren blir å regne som et helseregister.
- Reseptformidleren vil likevel ikke lagre helseopplysninger. All informasjon slettes i sin helhet ved utlevering eller når resepten ikke lengre er gyldig. Det vil også være mulig å beskytte all informasjon i reseptformidleren gjennom såkalte låste resepter. Det er da bare pasienten som kan identifisere resepten i reseptformidleren med sitt referansenummer og på den måten sørge for at utlevering finner sted. Dette må i så fall pasienten avtale med sin lege på rekvireringstidspunktet, sier han.
Helseregisterloven krever blant annet at det opprettes en forskrift som regulerer behandlingen av opplysningene i reseptformidleren. Og som hovedansvarlig for gjennomføringen av eResept Norge, sendte SHdir i sommer et forslag til forskrift om behandling av helseopplysninger nasjonalt reseptregister ut på høring.
Den nye forskriften skal regulere hvem som har plikt til å melde inn opplysninger til registeret og hvem som har rett til å få utlevert opplysninger. Forskriften stiller strenge krav til personvern og informasjonssikkerhet i reseptformidleren, til vilkår for utlevering av opplysninger samt til logging og etterkontroll. Regjeringen har også foreslått et forbud mot at personopplysningene i reseptregisteret skal kunne brukes til forskning, av politiet eller arbeidsgivere.


(Publisert i NFT nr. 7-8/2007, s. 8)