Bedrestilte pasienter får bedre legemidler

Feil adresse, feil sykdom, feil bakgrunn, feil lege og feil fylke kan forklare hvorfor noen ikke får den beste og mest effektive legemiddelbehandlingen, mens andre får tilgang på det siste fra øverste hylle i medisinskapet, skriver ukebrevet Mandag Morgen.

Nyeste insulin til de rikeste?

– Dagens legemiddelpolitikk skal sikre alle pasienter lik tilgang til medisiner uavhengig av bosted og inntekt. Det er ikke tilfellet i dag, sier seniorrådgiver i legemiddelfirmaet Novo Nordisk, Jan Sandstrøm til ukebrevet.

Han viser til salgsstatistikk over nyere langtidsvirkende insulinstyper som Levemir og Lantus fra to ulike legemiddelfirma. Dette er medisintyper som er dyrere, nyere og som er spesielt gunstig for diabetespasienter som har svingende blodsukker og nattlige følinger.

– Markedsandelen til disse legemidlene følger stort sett boligprisene i Oslo og Bærum. Salget og dermed forbruket av disse legemidlene er mye høyere i Bærum og i Oslo vest sammenliknet med østkanten i Oslo. I Bærum har disse legemidlene en markedsandel på 39 prosent, 29 prosent på Oslo vest mot bare 16 prosent øst for Akerselva. Det er også store fylkesmessige forskjeller, sier Sandstrøm.

De lærde strides

Fagfolk er imidlertid uenige i om det er dagens refusjonsordning som skaper sosial ulikheter.

En rapport fra 2007 utarbeidet av Norsk institutt for by - og regionsforskning (NIBR) på oppdrag fra Legemiddelindustriforeningen slår fast at individuell refusjon skaper sosial skjevhet. Nærmest motsatt viser en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet at visse sosioøkonomiske grupper ikke har enklere tilgang på legemidler som krever individuell refusjon. Blåreseptordningen virker i hovedsak etter hensikten, hevder denne.

– Det er imidlertid store geografiske forskjeller mellom fylkene når det gjelder sjansen for å få legemidler etter individuell refusjon. Noe som verken kan forklares med forskjell i alder eller sosioøkonomiske faktorer, sier seniorrådgiver Christian Berg ved Folkehelseinstituttet, som er kritisk til metoden til rapporten til NIBR.

– De geografiske forskjellene kan skyldes legene, pasientenes pågangsmot og evne til rett og slett skaffe seg informasjon, mener han.