Verst for kvinnene

NFFs arbeidsmiljøundersøkelse viser at kvinnelige farmasøyter har 20 prosent større sannsynlighet for å ha et dårlig arbeidsmiljø enn menn.

— I en så kvinnedominert bransje kan vi tenke oss at dette kan ha med nettopp de demografiske forskjellene å gjøre. En mann tar gjerne mer ansvar og kontroll, og det kan gi større tilfredshet i arbeidsdagen – spesielt med tanke på utdanningsnivået til farmasøytene, sier organisasjonssosiolog og forsker Anne Grethe Solberg i Gender Consulting.

— Menn blir dessuten lettere tillagt lederegenskaper, også blant kvinner, og kanskje er det lettere for en mann å bli likt av kvinner enn en kvinne av kvinner.

— Og hvem vet, kanskje er kvinnelige farmasøyter mer stresset fordi de befinner seg i ekteskap der likestillingen er mindre sammenliknet med andre yrkesgrupper? filosoferer hun.

Idealisme versus kommersialisme

— Det kan også være sannsynlig at de mannlige farmasøytene har taklet den enorme endringen apotekene har gjennomgått de siste ti årene på en bedre måte enn kvinnene. Apotekene har ekstreme krav til inntjening, og dette på bekostning av faget. Farmasøyter blir mye mer utsatt for press til å selge sjampo og kremer enn penicillin og morfin, og kanskje har menn lettere for å akseptere kommersielle verdier enn det kvinner har.

— Slik sett kunne det vært interessant å spørre om hvorfor de valgte å bli farmasøyt i utgangspunktet? Kanskje er kvinnene mer idealistiske enn mennene? spør Solberg.

— Hva med stress, er kvinner dårligere på å takle det sammenliknet med menn?

— Å nei, der er vi jo gode! Vi kan ha podens sjokoladekake i ovnen mens vi tar oss en joggetur, ringer til svigermor og samtidig planlegger det nye lageret med paracetamol som må bestilles.

(Publisert i NFT nr. 2/2010 s. 10)