Farmasøytisk brain drain

Den eksplosive veksten i antall apotek etter liberaliseringen har medført stor mangel på farmasøyter/apotekpersonale i Norge. Myndighetene hadde nok håpet at en vekst ville gi større tilgang til apotek i utkantstrøkene.

Dessverre har den største veksten skjedd midt i sentrum av de største byene. I tillegg ligger mange apotek i dag i kjøpesentra, hvor åpningstidene er lange. Dette suger enda noen ekstra årsverk ut av sekken. Trenden er den samme; det er mest i større byer at apotekene har fått lengre åpningstider og bedre tilgjengelighet – i byer hvor det også før har vært døgnåpne apotek. På landet er situasjonen som før, men med en mindre stab.

Dette kan ha ført til at enda fler farmasøyter kan få jobb i storbyene, og dermed enda færre som vil bosette seg i grissgrendte strøk. I tillegg til for lav bemanning, blir det stilt flere krav fra oven – mersalg, profitt, utvidet (irrelevant!) varesortiment, salgskampanjer og -konkurranser. Stress.

Heldigvis er vi så heldige at vi har en lang grense mot nabolandet Sverige. I store strømmer har svensk apotekspersonale kommet til Norge for å prøve lykken. Svenskene har vært livbøyen for å komme oss over den første kneika. Andre flerkulturelle farmasøyter også, men ikke så systematisk.

Og nå er det Polen som står for tur: Polske farmasøyter busses til Norge og får språkopplæring underveis. Jeg håper våre nye kolleger melder seg inn i fagforeningen, og at de får en lønn som svarer til vårt nivå. De skal ikke spises av med en relativt god lønn – etter polsk målestokk – som det er sett i andre bransjer.

Polen er et land med større utfordringer enn farmasøytmangel, men det hjelper nok ikke på situasjonen å tappe ut høyt utdannet helsepersonell. Apotekkjedene bidrar til brain drain i Øst-Europa. Er dette noe Etikkrådet i Norsk Farmasøytisk Selskap ønsker å kommentere?