Perspektiv / Svar – Sluttstrek for Dent-O-Sept-saken

"Alle" vet at det blir mugg i saft som ikke er konservert. Alle vet at melk som blir oppbevart for lenge blir vond på grunn av bakterievekst. Ikke-sterile vannløsninger i beholdere som oppbevares over tid vil bli utsatt for bakterievekst dersom løsningen ikke er konservert, det gjelder generelt. Slik også med munnpenselpakninger med vannløsning. Konservering hindrer vekst. Derfor er det også slik at når det blir vekst i en løsning betyr det at den ikke er konservert, uansett om den inneholder stoffer som ellers kan fungere som konserveringsmiddel. Ytterligere dokumentasjon av konserveringsegenskapene er unødvendig.

Første feil i munnpenselsaken var at ingen av de personene, som på slutten av 90-tallet på en eller annen måte fikk kjennskap til problemene med munnpenslene, hjalp produsenten med å finne et egnet konserveringsmiddel. Parabener ville være et naturlig valg, de er vanlige i bruk og forbundet med få problemer. Fuktige munnpensler på markedet idag er konservert med parabener.

Mikrobiologer kan mikroorganismer. De kan også håndtere sykehusinfeksjoner. Prosedyren går ut på smitteoppsporing og sanering. Denne tankegangen ble fulgt da en Pseudomonasepidemi på intensivavdelinger oppsto på begynnelsen av 2000. Smitteoppsporingen ga resultat. Den samme Pseudomonasstammen som ble påvist hos pasienter ble gjenfunnet i munnpensler og i produksjonslokalene.

Så skar det seg. Ekspertene mente at veksten oppsto fordi produsenten ikke hadde sanert tilstrekkelig. Det ble sagt at han ikke var dyktig nok til å vaske og desinfisere den våte delen av produksjonen. Man forventet at han hadde laget "systemer" for å stoppe bakterier i det kommunale vannet i å nå frem til produktet. Dette er tøv.

Produksjonshygiene er et eget fagfelt hvor tankegangen fra smittesanering i sykehus ikke kan brukes. Mikrobiologisk vurdering av den ikke-sterile produksjonen av munnpensler krever kompetanse på dette fagområdet, og den kompetansen skulle ligget til grunn for rettledningen av produsenten. Det gjorde den ikke. De "anbefalte tiltak" ville ikke ha påvirket mikrobiologisk kvalitet, heller ikke at "produksjonen ikke var i samsvar med regelverket for medisinsk utstyr". Allikevel ble produsenten på dette grunnlaget pålagt ansvar for at det ble vekst i pakningene.

Det vil være mest behagelig å overse det når man oppdager at det er feil i vitenskapelige publikasjoner. Noen, som jeg, vil imidlertid mene at det ville svekke tilliten til vitenskapen, og at det derfor skal påpekes.

Det har jeg nå gjort.