Reseptar versus provisor?

Etter forrige innlegg om rekvireringsrett fulgte en ivrig debatt. Spennende! Mye av det som kom frem handlet om reseptar versus provisor. Jeg har studert farmasi i Danmark, og mangler litt av den norske farmasikulturen i bagasjen. Det kan ofte være en fordel. Jeg skjønner nå at dette har vært en lang debatt siden reseptarutdannelsen ble opprettet i 1960.

Hverdagen på apoteket, og den fine stemningen på Farmasidagene. Ingenting har avslørt for meg at det har vært stor fiendskap mellom gruppene. Vi holder godt sammen i fagforeningen også. Gjør vi ikke? Jeg opplever i hvert fall det.

Selvfølgelig er det forskjell på tre og fem års utdannelse. Dette gir forskjellig ansvar, arbeidsoppgaver og lønnsnivå. Sånn er nå sammfunnet vårt en gang skrudd sammen, og det må vi leve med. Men vi må samarbeide. I tariffavtalen mellom SAN og Spekter står det at den ansatte er forpliktet til å samarbeide med arbeidsgiver og kolleger for å skape en bærekraftig utvikling og drift av arbeidsplassen.

Både apotekteknikere, reseptarer, provisorer, apotekeren og rengjøringspersonale, transportører og medhjelpere er viktige for driften av et apotek. Vi må samarbeide og lære av hverandre, legge til rette for at alle kan trives på jobben og yte sitt beste for fellesskapet. Ingen grunn til å skape problemer av dette.

Og når det dukker opp en diskusjon om det ene versus det andre, så bli med i debatten! Hold den på et saklig nivå og uten å krenke andre. Så kanskje vi finner en felles forståelse.