- Dumme og risikovillige

For professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, er sterkt skeptisk til det han karakteriserer som «det moderne egohelseoppstyret».

- Folk som ønsker å bruke mye penger på kosttilskudd er først og fremst dumme. Men kanskje utsetter de seg også for unødig risiko, sier han til Farmatid.no.

- Apotekene avprofesjonaliseres

Den nye utgaven av Norsk Farmaceutisk Tidsskrift avslører at usikkerheten rundt håndtering og dokumentasjon av kosttilskudd (naturmidler, vitaminer, mineraler og andre helsekostmidler) er en utfordring for norske farmasøyter og apotek. Regelverket er uoversiktlig, ansvarsbyrden uklar og kosttilskuddsbransjen upålitelig. Men kundene er tillitsfulle, og da særlig overfor apoteket som faghandel.

- Helsekostsatsingen har gitt helsekostbransjen, og de senere år også apotekene, gjennomslag for en kommersialisering av det normale, sunne liv som ikke er bra. Når sluttet vi å tro på at god, sunn mat ikke er bra nok for alminnelig friske mennesker? spør Westin.

- Det er betenkelig at kundene fortsatt har så sterk tillit til apoteket og ennå henvender seg dit som til en del av helsetjenesten. Ved å satse sterkt på helsekost uten å være like påpasselig med dokumentasjon er apotekene i ferd med å avprofesjonalisere seg. Kommersialiseringen kommer til å gå ut over den faglige troverdigheten deres, tror Westin.

Han savner apoteket som nisjefaghandel og frykter at likheten til andre helsekostutsalg skal bli for stor.

- Helsevesenet skal forfekte at folk som ikke lever ekstreme liv; folk som ikke har spesielle behov grunnet sykdom, alderdom, toppidrett og så videre, skal kunne klare seg med et normalt, variert kosthold, understreker han.

- Greit med litt magi

- I praksisen min som allmennlege får jeg ofte spørsmål om disse vidundermidlene som dukker opp fra tid til annen - medikamenter som indirekte markedsføres som helbredende og som folk skal bli friske og lykkelige av. Uten at dette er dokumentert. Jeg fraråder som oftest pasienten å ta det, særlig dersom kostnadene er høye. Særlig ofte får jeg spørsmål fra gravide om hvilke kosttilskudd de bør ta, og da svarer jeg konsekvent «ingenting». Og når ikke gravide trenger det, hvem gjør det?

- Noen historier som har festet seg spesielt godt?

- Den verste bølgen vidundermiddel jeg har vært gjennom, er den såkalte askkokeperioden for cirka tredve år siden. Folk kokte ask, drakk avkoket og trodde dette ville forebygge eller helbrede kreft. Helt utrolig, sier Westin.

Han og oppfordrer folk til forsiktighet:

- En tommelfingerregel er at et medikament med virkning gjerne også har en bivirkning. Men et middel skal gi store negative helseeffekter før vi ser dem, dersom vi ikke leter spesifikt. Langtidseksponeringer kan være vanskelig å spore, også med store deler av befolkningen på ett og samme middel. Hvor mange bruker ikke ginseng, men hva vet vi om langtidseffektene?

Professoren mener likevel det bør være rom for litt magi her i verden.

- En noe rufsete virkelighet må vi kunne akseptere. Folk må få tro på dette og hint. Bare det ikke er for farlig eller for dyrt for dem.