Norsk Farmaceutisk Tidsskrift [picture]
Farmatid.no



NFT nr. 1/2012

 

 

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}{F6AA7E35DF5C}{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

{F6AA7E35DF5C}

Utgiver:
Norges Farmaceutiske Forening

NFT redigeres etter Redaktør-plakaten og
Vær Varsom-plakaten

Legeskepsis til Boots

FARMATID: Legepresident Torunn Janbu er redd Boots' nye helsetjenester i apotek skal true pasientsikkerheten.

 
 Foto: Legeforeningen
- Jeg har stor respekt for farmasøyters spisskompetanse på legemidler. Men de har ikke den utdanning og kompetanse på diagnostikk, undersøkelse og behandling som trengs for å gi mange av de helsetjenestetilbud som har vært debattert. Derfor er det nye apotekkonseptet til Alliance Boots urovekkende, sier Torunn Janbu, president i Den norske legeforening til Farmatid.no. 



 

- Bli ved din lest

Presidenten mener at leger og farmasøyter har behov for å samarbeide mer om legemidler - men fra sine respektive områder.

- For villscreening har ingen effekt på folkehelsen. Dersom apotekene nå satser på å utvikle et økt tilbud av helsetjenester vil det være en uheldig utvikling for pasientsikkerheten, tror hun.

- I Norge har vi ønsket å skille mellom de som undersøker, stiller diagnoser og forskriver medikamenter - legene - og de som tjener penger på salg av medikamente - apotekene. Begrunnelsen er enkel: Dersom du undersøker og gir råd om hva en pasient eller kunde skal bruke, så skal du ikke tjene penger på at pasienten eller kunden bruker nettopp disse medikamentene.

Janbu er redd Boots apotek kan skape tvil om at de rådene som gis er begrunnet i pasientens eller kundens behov, og i stedet er begrunnet i hensynet til salget.

- Av samme grunn kan ikke leger selge legemidler, påpeker hun.

 

Mer handel enn helse?

Legeforeningen er skeptisk til helsetjenester i apotek av mange grunner:

- Vi mener pasientene må være helt trygge på at de som tilbyr undersøkelse, behandling eller screening av sykdom som kan behandles med medikamenter, velger råd og behandling ut fra faglige forhold - og ikke ut i fra økonomisk gevinst, sier hun.

Janbu frykter at nye Boots apotek vil bidra til å viske ut dette skillet, med sin sterke profil på handel og velvære i tillegg til farmasøytiske tjenester.

- Tolkning av prøveresultater krever medisinsk kunnskap. Ofte eksisterer ikke enkle ja- eller nei-konklusjoner av tester, og det er individuelle variasjoner med hensyn til vurderingene. For å kunne gi pasientene en trygg helsetjeneste og god legemiddelinformasjon er det viktig at leger og farmasøyter samarbeider, men samtidig gjensidig respekterer at vi har forskjellige roller og kompetanse.

 

- Uforsvarlig

- Vi ser at apotek ønsker å tilby screening på sykdommer hvor den foreslåtte screening ikke vil bedre folkehelsen og eventuelt gi falsk trygghet til den enkelte, som innen diabetesområdet. Det har også vært foreslått at apotek skal gjøre lungefunksjonsmålinger og blodtrykkskontroller. Det kan være uforsvarlig å gi råd basert på enkeltmålinger som også krever erfaring i å utføre og tolke. Jeg vil gå så langt som å si at det er skremmende dersom farmasøytene ikke ser dette, sier hun.

- Jeg ser at folk kan synes undersøkelser på apotek virker fint. I vårt samfunn blir nye tilbud tatt godt imot - og skaper nye behov. Det betyr ikke at alle nye muligheter er gode forslag som gir deg og meg en bedre helse. Hvem tar ansvar når noe går galt? En som ikke hadde kompetanse til å gi rådene? spør Torunn Janbu.

- Finnes ingen fordeler med at farmasøytene tilbyr nye screeninger?

- Her er det snakk om å markedsføre et tilbud med i beste fall usikker helsemessig gevinst, så svaret må bli nei. Enkelttesting på apotek vil bety å lage og tilby screeninger som oftest ikke har effekt på folkehelsen eller for den enkelte. Pasientene fortjener bedre. Å tilby undersøkelser til personer som oppsøker apotek og ønsker det, kalles villscreening, mener legepresidenten.

- Vi har erfart, fra eksempelvis livmorhalskreftscreening, at man ikke når de som har høyest risiko så lenge screeningen er basert på et aktivt initiativ fra befolkningen. Villscreening anses som unyttig eller i verste fall skadelig og uten folkehelsegevinst i et land som Norge.

- Farmasøyters innsats trengs på områder hvor de har kompetanse ut fra sin utdannelse og erfaring - som legemiddelhåndtering i helsetjenesten, informasjonsarbeid, samarbeid med leger og andre. Det er derfor forunderlig at de velger å gå inn i andre roller og i tillegg satser på velværeproduktsalg, synes Janbu.

- Vi har allerede et lavterskeltilbud i Norge med hensyn til helsetjenester. Den kalles fastlegeordningen.

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.