Farmasihistorie

• 1855–1870
  I anledning 150-årsjubileet for NFF vil tidsskriftet presentere stoff om farmasi og legemidler i Norge samt farmasøytenes rolle i det samfunnet vi har vært satt til å tjene siden foreningen ble opprettet. I denne utgaven ser vi på årene fram til ca. 1870. Dette var en tid da legemidler, med unntak av de kjente alkaloidene, nok var mest til trøst. Men store nyvinninger skulle snart komme.
• 1870–1885
  Det moderne gjennombrudd - slik beskriver historikerne den gjennomgripende forandringen som skjedde fra ca. 1870 og utover på 1900-tallet(1). «Det var nå - under den annen industrielle revolusjon og den avgjørende videre utbygging av et globalt marked - at det moderne industrisamfunn og verdenssystem for alvor begynte å ta form.»(2)  
• 1885–1900: Veksten fortsetter
  Industrialisering, massepolitikk og kulturbrytninger kjennetegner disse årene. Reformer som allmenn stemmerett for menn og bedre sosiallovgivning førte til gjennomgripende endringer. Et nytt kvinnebilde vokste frem. Innen farmasi og medisin var serumterapien det største fremskrittet. Også i fagpolitikken tok utviklingen en ny retning.  
• 1900–1915: Optimisme og verdenskrig
  La belle epoque - den vakre epoken - kalles ofte de siste tiårene før verdenskrigen brøt løs i 1914. Tro på vitenskapen, demokratisering, gode kommunikasjoner og økt levestandard ga grunn til optimisme. Også innen farmasi og medisin var dette en vekstperiode. Men i storpolitikken rådet nasjonalisme, imperialisme og opprustning.  
• 1915–1930: Fremgang og krise
  Første verdenskrig fikk dyptgående økonomiske, sosiale og politiske virkninger. Gamle styringsformer og ideologier sto for fall, nye tok form. Parallelt med det iherdige arbeidet for fred og stabilitet utviklet det seg nye konflikter. Storpolitikken gjorde seg gjeldene også i apotekene.  
• 1930-1945: Samarbeid og sammenbrudd
  Verdenskrigen var den mest dramatiske begivenheten i denne perioden. Men like stor betydning hadde hendelsene i 30-årene, som vitnet om fremtidstro som la grunnlaget for etterkrigstidens ­samfunnsmodell. For NFF bød økonomiske krisetider og okkupasjon på store utfordringer.  
• 1945–1960: Gjenreising, kald krig og kunnskapsrevolusjon
  Denne perioden har fått mange navn: atomalderen, den tredje industrielle ­revolusjon, romalderen, ­masse­kommunikasjonenes og ­masseforbrukets tid. Dyptgående samfunnsendringer fant sted. Den ­farmakologiske revolusjonen førte til et bedre liv for mange mennesker.
• 1960–1975: Opprør og frigjøring
  Det globale perspektivet ble sterkere i denne perioden, til tross for motsetninger og våpenkappløp. 68-erne og andre protestbevegelser gjorde opprør mot urettferdighet, undertrykkelse og storforbruk. I Norge satte striden om medlemskap i EF varige spor. For NFF skulle disse årene bli preget av stort engasjement og ønske om å lede an i samfunnsdebatten om legemidler og farmasi.  
• 1975–1990: Oljealder og høyrebølge
  Denne perioden begynte med harde fronter og våpenkappløp, men endte med dialog og et nytt politisk verdensbilde. 1989 ble det store vendepunktet da Berlinmuren og kommunismen falt. I norsk samfunns­debatt skapte Rastad Bråten-innstillingen diskusjon om fremtidig organisering av apotekvesenet. Store ­nyvinninger i legemiddelbehandling ble belønnet med nobelprisen i medisin og fysiologi i 1988.  
• 1990– : Store omstillinger – hvor går vi?
  De siste årene av det gamle tusenåret og de første av det nye ligger bak oss. Vi har gått fra det 100 år gamle industrisamfunnet til et informasjons- og omsorgssamfunn. Apoteksystemet er liberalisert. Og mye tyder på at flere endringer er i vente.
• 50 år i legemiddelinformasjonens tjeneste Felleskatalogen
  Felleskatalogens første utgave kom i 1958, og i 2007 kom den 49. utgaven av boken - 50 år senere. Den første utgaven kom etter samarbeid mellom norsk og utenlandsk legemiddelindustri.
• Alt kan se annerledes ut ...
  Henrik Andersgaard er kritisk til utviklingen i apotek etter at kjedene kom inn og tok over norske apotek. Han frykter at et hederskront fag, med farmasøyten som legemiddelekspert, skal forsvinne i handelsvarer med julegaver, glitter og stas, der børsen vinner og katedralen taper.
• Apotekar Helge Thomassen Offerdahl – ein pioner i norsk næringsmiddelindustri
  Det er mange pionerar blant norske farmasøytar. Dette er ei oskeladdhistorie om ein kollega, fag- og organisasjonsmannen frå Indre Sogn som nådde lengre enn dei fleste.  
• Brigadeapoteker under Suez-konflikten
  Den unge farmasøyten Jens Kristian Wold avtjente verne­plikten, da han i 1956 plutselig ble beordret til å delta i et ­sanitetskompani som skulle sendes til Egypt. Her forteller han om sine opplevelser som brigadeapoteker i FN-styrkene under Suez-konflikten.
  Kommentar [1]
• Den moderne tran­produksjonens far
  Peter Møller var apoteker, vitenskapsmann og gründer.
• En folkefiende på Christiania Dampkjøkken
  Det blir gjort kort rede for Oslos tredje apoteker, Harald Conrad Thaulows livsløp (1815-1881), især for hans engasjement som aksjonær i Christiania Dampkjøkken, og det trekkes paralleller til handlingen i Ibsens drama «En folkefiende». Historien rundt Thaulows opptreden gjør at han må regnes som den egentlige, fysiske modell for dr. Stockmann.
• Et gammelt legemiddels sorti
  Den 38. internasjonale kongress for farmasihistorie ble holdt i Sevilla i september 2007. Hovedtema var «Drugs from both sides of the Atlantic», et naturlig emne for en kongress i en by som var så nær knyttet til oppdagelsen av Amerika og de spanske kolonier der.
• Farmasihistoriewiki
  - fellesskap og formidling Et spørsmål som ofte stilles er om ikke farmasihistorie er om gamle ting. Vår forståelse av farmasihistorien er at det som hender i dag er historie i morgen. Derfor er det viktig å dokumentere og skrive om alt som er vanlig i dag.
• Farmasøyten i sentrum, også i litteraturen
  I denne artikkelen, som avslutter en rekke av betraktninger rundt apotek, farmasøyter og kultur, beskrives tre bøker av mange, der farmasøyten spiller en vesentlig rolle. Bøkene som omtales er Mordet på maskinbygger Roolfsen av Maurits C. Hansen (1), Ola Jonsmoens Om desse steinane tala (2), og kriminal­romanen Banker (3) av Dick Francis.
• Farmasøytisk industri i Norge – en historisk oversikt
  De fire «klassiske» bedriftene innen farmasøytisk industri i Norge er Nyegaard & Co A/S (Nyco), A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater (A.L), A/S Farmaceutisk Industri (AFI) og Weiders Farmasøytiske A/S (Weifa).
• Glimt fra den farmasøytiske etat etter krigen
  Knut Erik Skinnemoen gir her en levende skildring av hvordan livet som farmasøyt kunne arte seg på 1940-60-tallet. Han gir også et godt bilde av utfordringer et ungt par i etablerings­fasen støtte på i etterkrigstidens Norge.
• Henrik Ibsen – forfatter og farmasøyt
  Denne artikkelen er ikke nødvendigvis først og fremst farmasihistorisk. Det er mer en oppsummering av hva jeg har funnet at Henrik Ibsen kan ha blitt påvirket av i apotektiden - og hva dette kan ha betydd for forfatterskapet hans.  
• Klinisk legemiddelforskning i Nyco
  - et 40 års tilbakeblikk I oktober 2007 markerte 85 av tidligere og dagens medarbeidere fra den kliniske forskningsenheten i Oslo til Nyegaard & Co (Nyco)/GE Healthcare at det var 40 år siden den første norske spesialenheten for legemiddelutprøvninger i industrien ble opprettet.
• NFFs fane
  Ved NFFs 25-årsjubileum 2. november 1883 fikk foreningen sin fane. Den var utformet i lyseblå silke. Motivet var en svevende Hygiea, visstnok etter en antikk statue i Louvre, omkranset av medisinplanter.  
• Opplevelser som norsk studentfange i Tyskland under krigen
  Den 21 år gamle farmasistudenten Knut Erik Skinnemoen ble arrestert av tyskerne i 1943. Etter opphold i konsentrasjonsleire og fangearbeid i Tyskland kom han mot alle odds relativt ­helskinnet gjennom krigen, og i mai 1945 kunne han vende ­tilbake til Norge.
• Pendereckis «Die Teufel von Loudun» – En spesiell opera
  Operaer med apotekere som rollefigurer interesserer. Både av ren nysgjerrighet, men mest fordi librettistens/komponistens bilde av en yrkesgruppe sier noe om samtidens syn på apotekeren og hans virke. I denne artikkelen gis det et kort overblikk over ­apotekere i operaen. Samtidig skrives det om en samtidsopera, der ultramoderne musikk blandes med 400 år gammel historie.  
• Som å gå Besseggen
  Når jeg skal ta et tilbakeblikk på et innholdsrikt liv i farmasien, er det naturlig for meg å ta utgangspunkt i Ragnvald Skredes dikt om Besseggen, som bakgrunn for refleksjoner over ­viktige begivenheter i studiedagene og i NFF og NAF sine seire og nederlag.